Advokat Cato Schiøtz ar ikke nådig mot byfogden og saksøkerens advokater. Foto: Birgit Dannenberg

- Kan UD, så kan VG Nett

Advokat Cato Schiøtz mener motparten og byfogden bygger på avleggs rettspraksis.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

- Det høres helt vilt ut at ikke VG Nett kan identifisere, når både Utenriksdepartementet og kvinnens far allerede har gjort det, sa VG Multimedias prosessfullmektig under rettsforhandlingene i Oslo byfogdembete torsdag.

Schiøtz krevde at byfogden omstøter sin midlertidige forføyning, som pålegger VG Nett å fjerne navn og bilder av den 19-årige, norske kvinnen som har saksøkt VG Nett.

Identifiseringen er i full overenstemmelse med både lovverket, Vær Varsom-plakaten og VG Netts interne etikkregler, hevdet han.

Ble identifisert

Årsaken til striden er at VG Nett 19. mai valgte å identifisere kvinnen, som tiltalt for grov narkotikasmugling i Bolivia.

I sin prosedyre viste Schiøtz til at navnet til den smuglertiltale19-åringen er tilgjengelig en rekke steder på nettet, både i nettmedier i utlandet og i et brev fra Utenriksdepartementet til foreldrene hennes.

Schiøtz var ikke nådig mot byfogden og saksøkerens advokater.

- Byfogdens kjennelse er ikke i nærheten av å ta hensyn til gjeldende rettspraksis når det gjelder injurier. Det spesielle er at retten har gitt pålegg om retting i en avis, noe som ikke har skjedd før. Kjennelsen savner forankring i det rådende rettsbildet etter paradigmeskiftet i år 2000, som følge av nye signaler fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, poengterte han.

- Villedende begjæring

Han betegnet begjæringen og prosedyren fra sakssøktes advokater som villende, fordi den etter hans oppfatning bygger på et foreldet rettsbilde for injurielovgivningen.

- Begjæringen har ingen presedens, verken fra norske domstoler eller fra Strasbourg. Hadde jeg vært dommer ville jeg følt at min motpart har ført domstolen bak lyset. Det viktigste i norsk injurierett de siste ti årene hører vi ikke noe om, sa Schiøtz.

VG Netts prosessfullmektig la vekt på at ytringsfriheten står sterkt. Han viste til at intet trykt skrift i Norge er stanset etter århundreskiftet.

- Sju av åtte injuriedommer i Høyesterett siden 2000 har endt med frifinnelse. Det samme er tilfelle med 34 av 36 lagmansrettsdommer, mens bare én mediesak de siste sju årene har endt med fellende dom i tingretten, ramset Schiøtz opp.

Tilbakeviste lovbrudd

Han konkluderte med at VG Nett ikke har brutt loven ved å publisere navn og bilde av 19-åringen, og tilbakeviste også at nettavisen hadde framsatt injurierende påstander.

- En sann ytring av allmenn interesse vil aldri være rettsstridig. Grensene for hva man tillate seg er vesentlig utvidet siden 2000, sa Schiøtz.

Han argumenterte med at VG Nett har videreformidlet en tiltale av stor allmenn interesse. I tillegg mener han at retten gjør feil ved å ha meninger om den presseetiske vurderingen i saken.

- Det har vært masse oppmerksomhet om saken. Det har betydning for vurderingen, blant annet om det er behov for å forebygge eventuell skade som kan oppstå ved å identifisere 19-åringen. Tiltalen er svært alvorlig, og vitner om en veldig slu forbrytelse. Jo nærmere man er en dom, jo sterkere er retten til å identifisere, uttalte Cato Schiøtz på vegne av VG Multimedia.

En avgjørelse fra byfogdens side vil ventelig ikke foreligge før om to uker.

Powered by Labrador CMS