Det samlede norske avisopplaget har ligget på mellom 2,9 og 3 millioner helt siden begynnelsen av 1990-årene, og viser en bemerkelsesverdig stabilitet. Men det er løssalgsavisene og nisje/finansavisene som drar lasset. Uten den kraftige framgangen til VG og Dagbladet, hadde bildet vært et annet.
Store riks- og regionaviser som Aftenposten, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad sliter mer enn tungt, mens økonomiavisene Dagens Næringsliv og Finansavisen har stor framgang. Også floraen av lokalaviser og aviser under 20.000 i opplag går bra.
VG all time high
Markedsdirektør Freddy Olsen i VG sa da opplagstallene ble presentert i dag at VGs suksess skyldes at VG lager en avis som folk liker.
- Vi gjør det også godt når det gjelder distribusjon, salg og markedsføring, og det er summen av de mange små forbedringer år for år som gjør utslaget, sa Olsen.
VG øker altså opplaget med 11.525 til 387.508. Avisen slår dermed sin egen rekord fra 1994 som blant annet ble forklart med OL. Men det var ingen mangel på spektakulære nyheter i 2001 heller.
Mange spådde i 1994 og senere at løssalgsavisene hadde nådd toppen og at de ville tape i årene framover. Man har blant annet henvist til erfaringene i Danmark og Sverige. Opplagstallene som ble presentert i dag viser altså noe ganske annet, og det er ikke bare VG som øker. Også Dagbladet har framgang etter en lengre periode med alvorlige vanskeligheter. Dagbladet kan nå notere en opplagsøkning på 1.082 og ender på 193.637.
Elendig i Aftenposten
Aftenposten har ganske usedvanlig store problemer i 2001, og både morgen- og aftenutgaven ender med solid tilbakegang. Administrerende direktør Olav Mugaas sier til Journalisten at situasjonen nå ser atskillig bedre ut, men vil ikke gi noen detaljer. Landets ledende abonnementsavis må uansett notere en tilbakegang i 2001 på 13.797 for morgenutgaven og 8.112 for kveldsutgaven. Aftenposten er likevel fortsatt landets andre og fjerde største avis.
Ansvarlig redaktør Einar Hanseid sier som en kommentar til opplagstallene er det i første rekke er produksjonsproblemer og endrede etableringsmønstre blant de unge som er årsaken. Ungdommen flytter for seint hjemmefra og gifter seg ikke hurtig nok, mente sjefredaktøren.
På spørsmål om Hanseid mente at overskuddene nå i for liten grad pløyes tilbake til avisdriften, men brukes til nye medier og satsing i utlandet, svarte Hanseid at det ikke var problemet.
Ingen monopoleffekt i Drammen
VG troner naturlig nok både på ti-på-topp-listen og på listen over de ti avisene med størst framgang. Det er interessant å merke seg at Drammens Tidende fortsatt er blant dem som øker mest, denne gang på andreplass. De øvrige som går sterkt fram er blant annet Nationen, Computerworld, Nordstrands Blad og Fredriksstad Blad.
Drammens Tidendes framgang med 2.465 eksemplarer er imidlertid neppe overraskende. Avisen har i en rekke år hatt en jevn og god framgang. Fjorårets framgang er større enn før, men det skjer i en situasjon da avisen ble alene på markedet etter at Drammensavisa gikk inn året før.
Markeds-/opplagssjef Gisle Høvik i Drammens Tidende sier likevel til Journalisten at han er veldig fornøyd med opplaget for 2001, og at avisen hele tiden har greid å få innpass i yngre årskull.
- Men Drammensavisa hadde 11.000 i opplag da de gikk inn, burde dere ikke greid å fange opp mer?
- Det er litt usikkert med dette opplaget, og en del av avisens opplag var i gamle Arbeiderparti-enklaver rundt om i fylket som heller ikke var så attraktive. Det er klart vi gjerne skulle ha økt mer, men vi er fornøyd, sier Høvik.
De ti verstingene
Ved siden av Aftenposten er det særlig Dagsavisen (-2.826), Adresseavisen (-2.496), Romerikes Blad (-1.636), Østlendingen (-1.200) og Stavanger Aftenblad (1.172) som har tilbakegang.
Særlig alvorlig og stor er tilbakegangen for Dagsavisen. Avisen er nå igjen nede på 35-tusen-merket.
- Dette er veldig lite hyggelig, men vi rammes nok av de samme trender som rammer de store abonnementsavisene, sier ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd til Journalisten.
Hun peker også på tre spesielle forhold ved fjoråret som har bidratt til en sterk nedgang i opplaget.
- For det første var vi på konkursens rand i fjor og brukte nesten ikke fem øre på markedsføring. Dernest solgte vi søndagsopplaget vårt til Demokraten og Moss Dagblad og endelig har vi rettet opp en del unøyaktigheter ved opplagsberegningen, slik at tallene nå er riktigere, men lavere, sier hun.
- Men økonomisk går det bra?
- Ja, vi legger fram regnskapet for styret i neste uke. Det viser at vi har snudd et stort underskudd til overskudd. Økonomien var vår viktigste sak i fjor, nå starter kampen om opplaget, sier Haugsgjerd.
