Det nye språkregimet Røssum er underlagt skyldes at han ikke lenger bare leverer til Bergens Tidende, men også til Adresseavisen og Stavanger Aftenblad. Og på Øvre Singsaker vil man helst ikke ha nynorsk i spaltene.
– Jeg har ikke fått noe forbud eller pålegg, men jeg har fått beskjed noen ganger fra desken om at Adressa helst vil ha stoffet på ordinært bokmål, sier Røssum.
Målblanding i BT
Han forteller at han likevel har levert noen «Skråblikk» og mer personlige saker på sitt vanlige nynorsk. Oppholdet i Brussel er imidlertid språklig sett blitt annerledes enn det han er vant med fra Bergen. BT er en såkalt målblandet avis, der medarbeiderne kan velge språk som det passer dem. Redaktør Olav Kobbeltveit forteller at skiftet kom under Kjartan Rødland på 1980-tallet.
– Fram til da skrev vi på bokmål, men så ble det åpnet for at nynorskspråklige medarbeidere kunne bruke sitt eget språk. Det har vært meget vellykket, og i dag tenker knapt noen over at det står artikler på bokmål og nynorsk på samme side, sier Kobbeltveit.
Nynorsk fra bystyret
Men det har altså tatt lang tid å komme dit. I begynnelsen var reaksjonene sterke, men nå reagerer ingen. En meningsmåling som ble foretatt blant leserne i Bergen by viste at ti prosent mente det var for mye nynorsk i BT, ti prosent mente det var for lite og resten syntes det var passe.
– Gjennombruddet kom da vi kunne dekke Bergen bystyre på nynorsk. Nynorskintervjuer med striler i havgapet eller sauebønder på Voss hadde vi lenge, men at nynorsken kom inn på ordinær nyhets- og reportasjeplass betød mye, sier Kobbeltveit, som selv signerte et sjuspalters førstesideoppslag fra Bergen bystyre.
73 nynorskaviser
Direktøren for Nynorsk Kultursenter i Ørsta, Ottar Grepstad, sier at en undersøkelse i 2005 viste at det var 73 av om lag 230 aviser som ble redigert på nynorsk eller på begge målformer. I tillegg brukte 14 aviser eget redaksjonelt stoff på begge språk.
Ifølge Grepstad er tendensen tydelig: Nynorskandelen i de språkdelte avisene ligger fast, men antallet språkdelte aviser øker.
– Paradokset i dette er Sunnmørsposten. I 1990 ble det beregnet at de lagde en avis med 70 prosent bokmål i et distrikt, der bare 20 prosent av leserne hadde bokmål som sitt språk, sier Grepstad.
Men paradoksene er flere. I dag er det 114 nynorskkommuner, og som ellers i landet er VG den største riksavisen. VGs dekningsprosent varierer fra seks prosent i Solund til 34 prosent i Lærdal og 54 prosent i Bykle. Mest tydelig er situasjonen i Sogn og Fjordane, som er et utpreget nynorskfylke. I 20 av 26 kommuner er VG større enn til og med den største regionavisen.
Nynorskens plass i norske medier synes lederen for Nynorsk Mediesenter i Førde, Magni Øvrebotten, rett og slett er for dårlig.
– Jeg mener at alle oppegående journalister må kunne begge språk, men når bokmålsjournalistene ikke kan det, så må i hvert fall nynorskbrukerne få bruke sitt språk.
Må tenke prinsipielt om språk
Øvrebotten etterlyser prinsipiell tenkning om språk både hos redaktører og Norsk Journalistlag.
– Vi har brukt tvang og sterke virkemidler mot håpløse redaktører før når det gjelder kjønn, homofile og annet, men når vi kommer til språket, det viktigste verktøyet vårt, så viker vi tilbake. Det er veldig rart, sier Øvrebotten.
Spesielt rart synes hun det er med Aftenposten. Hun reagerer på at avisen ikke slipper nynorsken løs i spaltene.
– Denne avvisningen av nynorsk er en fordom. Jeg tror de er redd for reaksjoner som de ikke vil få, sier hun.
Mindre nynorsk i Media Norge?
Tilbake i Bergen sitter redaktør Olav Kobbeltveit. Han har fulgt debatten om hans egen avis skal slå seg sammen med Aftenposten, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad til Media Norge.
Aftenposten og regionavisene har allerede i dag en viss stoffutveksling, men det er sagt at samarbeidet ikke har som mål å øke stoffutvekslingen i betydelig grad. Likevel, uroen er der.
– Den dagen samarbeidet blir utvidet for å spare penger, er vi ille ute, sier Olav Kobbeltveit.
