Firmabilordningene til Siv Jensen, Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Odd Roger Enoksen har vært toppoppslag i VG de siste ukene. Onsdag kveld bestemte regjeringen seg for å avvikle ordningen med firmabilder for statsrådene.
VGs hardkjør mot politikerbilene starter 12. april med avsløringen av at Fremskrittspartiets Stortingsgruppe har vedtatt å gi påtroppende Frp-leder Siv Jensen en firmabil til cirka 350.000 kroner. Så forteller VG at også regjeringsmedlemmer kan ha firmabil i tillegg til at de har tilgang til bil med sjåfør gjennom regjeringens biltjeneste.
• Jens Stoltenberg har en Mini Cooper til 350.000 kroner. Blant de fiffige detaljer VG har fortalt om er sportsratt i skinn, soltak i glass og avkjølt hanskerom.
• Åslaug Haga har en Toyota Avensis til om lag samme pris. Hun har bare vinterhjul og hengerfeste som ekstrautstyr.
• Rosinen i pølsa er Odd Roger Enoksens Volvo XC90, en dieselslukende SUV med plass til sju til 800.000 kroner. Fritt levert Andøya.
Har 110 biler selv
Det VG ikke skriver er at avisen selv har en stall på ikke mindre enn 110 firmabiler. Det er firmaet Leaseplan som står for firmabilordningen i VG, og medarbeidere på mellomledernivå og oppover har krav på firmabil som del av lønnen. Bilen byttes inn hvert tredje år.
I antallet firmabiler på 110 er medregnet biler til fotografer, avdelingskontorer og pr- og infoavdelingen, som i utstrakt grad brukes i tjeneste. Redaktør Teddy Madsen anslår at cirka 60-65 av bilene er tradisjonelle firmabiler som i hovedsak benyttes privat. Alle må imidlertid skatte for bilene som naturalytelse på vanlig måte – i likhet med Siv Jensen og statsrådene.
Siv Jensen: – Kvalmt
Påtroppende partileder i Frp, Siv Jensen, reagerer sterkt på at VG sitter med 110 firmabiler samtidig med at de gjør et nummer av at andre har firmabil. Hun mener avisen kanskje burde gå litt i seg selv.
– Er det dobbeltmoral av VG?
– Ja, men det er jo ikke første gang. Det er noe med at journalister bruker veldig mye tid og krefter på å granske andre menneskers gjøren og laden. Jeg har ofte sett journalister skrive om ting, der de selv sitter så til de grader i glasshus at det er kvalmt. Men de kan gjøre det fordi de løper ingen særlig risiko for å få hele livet sitt smurt utover førstesiden i landets største avis. Fordi journalister ikke selv lever et liv i særlig offentlighet, kan de tillate seg å gå på akkord med de fleste prinsipper. Det irriterer livet av meg, sier Jensen.
Humrer i skjegget
– Hva burde VG gjort?
– Nei, de må gjerne skrive om både meg og firmabilen, men det er nesten en million mennesker i dette landet som har firmabil. Og kanskje burde de reflektert over det faktum at VG selv sitter på en bilpark som teller 110 biler, som de finner som det mest naturlige i verden for at driften av VG skal gå rundt. Det kunne ikke ramle meg inn å sette et kritisk spørsmålstegn en gang ved det, men jeg humrer jo litt i skjegget. Det må jeg jo ærlig innrømme at jeg gjør, sier Siv Jensen.
Hun understreker at hun og andre offentlige personer må finne seg i å bli ettergått i sømmene, men krever at medienes journalistikk ikke bare er kritisk, men også etterrettelig.
– Noen mener det er forskjell på hvordan en privat bedrift disponerer sine penger og skattemidler. Hva sier du til det?
– VG får riktignok ikke pressestøtte, men gjennom momsfritaket belaster de indirekte skattebetalerne. De har et momsfritak veldig mange i dette samfunnet skulle ønsket seg, men ikke får, sier Frp-lederen.
Bilordning nokså vanlig
Også stabssjef Lars Erik Flatø ved Statsministerens kontor reagerer på VGs artikler. Han sier følgende:
– Jeg har ikke noe ønske om å kommentere dette på annen måte enn at dette understreker jo at firmabilordninger er nokså vanlig praksis i norsk næringsliv, og at man kanskje derfor kan forundre seg over at det skal bli betraktet som så ekstraordinært nettopp for statsråder, som jo er i en meget spesiell arbeidssituasjon når det da viser seg så alminnelig for ansatte i VG.
Sjefredaktør Bernt Olufsen i VG mener det er stor forskjell på offentlig og privat virksomhet.
– Det er en del av våre ansettelsesvilkår at ledere har bilordninger. Vi er opptatt av å ha attraktive arbeidsplasser og riktige vilkår i forhold til arbeidsmarkedet som vi konkurrerer på. Derfor har vi det sånn, sier Olufsen.
Når det gjelder politikernes firmabiler sier Olufsen at det er uenighet om hvordan regelverket skal tolkes, og at VGs reportasjer har satt problemstillingen på dagsordenen og at det har medført et offentlig ordskifte.
– Ser du noe problematisk i at dere kjører så hardt ut mot politikeres firmabiler når dere selv sitter med en stor bilpark?
– Nei, det gjør jeg ikke, sier han.
Nøktern standard
Redaktør Teddy Madsen opplyser at standarden på firmabiler er nøktern i VG. Ikke overraskende er sjefredaktøren og administrerende direktør øverst på biltoppen. Olufsen med en Volvo V70 til 610.105 kroner mens Rolv Erik Ryssdal kjører en Audi A6 til 607.656 kroner. Olufsens Volvo er snart tre år gammel og står foran utskifting til høsten.
– Vi har en policy som går ut på at vi skal kjøre biler som «det norske folk kjøper». Du får altså ingen BMW eller Volvo til 800.000 her i gården, sier Teddy Madsen. Selv kjører han en Suzuki Vitara til 388.800 kroner.
Hva slags bil du får, står i sammenheng med lønnen. Det er tre kategorier firmabiler, og de fleste ligger fra 250.000 til 300.000 og oppover. Noen ligger lavere, trolig av skattemessige årsaker.
På NJs 60-årsjubileum i forrige uke holdt avdelingsleder på reportasjeavdelingen, Kjersti Sortland, fram VGs avsløring av politikernes firmabilder som det fremste eksemplet på at avisjournalistikken har en framtid. Selv er hun blant de mer nøysomme med en Peugeot 307 til litt under 200.000 kroner. Til gjengjeld har hennes mann Christian Fougner, avdelingsleder på fotoavdelingen, en Opel Vectra til like under 300.000 kroner.
Alle intervjuene er gjort før regjeringens bilordning ble avviklet. Journalisten ble trykket natt til torsdag.
