45 dager for drapstrusler mot VG-journalister

Ansvarlig redaktør Bernt Olufsen i VG sier til Journalisten at man i VG er tilfreds med dommen, siden de var kraftig uenige i frifinnelsen i byretten.

- Etter min mening kan ikke samfunnet leve med at de som jobber i mediene utsettes for trusler på liv og helse i den hensikt å hindre fri og uavhengig nyhetsformidling, sier han.

- Mindretallet i lagmannsretten ville ha enda strengere dom, men flertallet mener at det var «forståelig at tiltalte reagerte med sinne på vegne av sin familie» på grunn av VGs oppslag. Hvilken kommentar har du til det?

- Jeg vil ikke kommentere selve straffeutmålingen. Det viktige med denne dommen er at man på prinsipielt grunnlag slår fast at det er uakseptabelt å benytte seg av trusler for å hindre en fri presse. De senere år har vi hatt en del tilfeller av at kriminelle miljøer har prøvd å hindre pressen i å gjøre jobben sin, og da er det viktig at domstolene klart og entydig sier ifra at dette er ulovlig. Ellers er jeg uenig i den henvisning retten gjør til VGs oppslag. Jeg mener at vi har opptrått helt ut i samsvar med norsk lov og presseetikk, sier ansvarlig redaktør Bernt Olufsen.

Maskinpistol

Bakgrunnen for saken var en skyteepisode på en parkeringsplass på Tøyen i Oslo den 8. januar i fjor. En mann ble skutt ned og drept med åtte skudd. Politiet antok at drapet var et utslag av motsetningsforholdet mellom kriminelle ungdomsgjenger i Oslo, den såkalte A-gjengen og B-gjengen.

Fire dager senere hadde VG et stort oppslag som knyttet en Imran Shaukat Ali til hendelsene. Mannen ble navngitt, og det ble også trykt et arkivbilde av mannen som var tatt i forbindelse med et gjengoppgjør året før. Ali er lillebror til han som nå var saksøkt og som er dømt for trusler mot VG.

En av journalistene som hadde signert saken ble samme dag kontaktet av domfelte, som ønsket et møte. Han hevdet at VG hadde skrevet usannheter om broren, og han nevnte samtidig at han kunne tenke seg å ha med en maskinpistol av typen MP 5 til møtet med VG.

Drapstrusler

Møtet fant sted i VGs kantine samme ettermiddag, og ble etter hvert meget hett. Det endte med at VGs folk måtte tilkalle sikkerhetsvakter, men domfelte forlot VG-huset før vaktene kom til. Spesielt journalist Rolf J. Widerøe oppfattet møtet som spent og ubehagelig, og han tilkalte redaksjonssjef Arve Arefjord. Sistnevnte tilbød spalteplass for leserinnlegg, dersom domfelte ønsket å rette opp noen feil. Han gjorde også oppmerksom på mulighetene til å klage VG inn for Pressens Faglige Utvalg, eventuelt at domfelte fikk kontakte advokat.

I sterkt sinne sa domfelte til Arefjord at «du vet hva som har skjedd. Du vet at vi har andre metoder enn advokater.»

Lagmannsretten finner det utenfor rimelig tvil at ordbruken var egnet til å forstås som, og ble oppfattet som, drapstrusler rettet både mot Arefjord og Widerøe og eventuelle andre journalister om avisen fortsatte å bruke brorens foto og navn i forbindelse med Tøyen-saken.

45 dager

Da saken var oppe i Oslo byrett i februar ifjor, ble saksøkte frifunnet, men påtalemyndigheten anket og Borgarting lagmannsrett avsa i formiddag en fellende dom for den saksøkte. I dommen heter det at «tiltaltes trusler må anses som forsøk på en form for knebling av VGs journalister, som det av almenpreventive grunner er nødvendig å reagere strengt mot».

Det var lagt ned påstand om ubetinget fengsel i 120 dager fra påtalemyndighetens side, men retten kom til at 45 dager er passende. Flertallet i lagmannsretten sier at «reportasjen i avisen den 12. januar (er) slik utformet, navnlig bruken av bilde og navn til Imran Shaukat Ali, at det er forståelig at tiltalte reagerte med sinne på vegne av sin familie. Oppslaget var iøynefallende og knyttet Imran Shaukat Ali direkte til drapet, mens det senere viste seg at det ikke ble tatt ut tiltale mot ham».

Lagretteformannen ville ha mer

Mindretallet, lagrettens formann, sier at «VGs oppslag (ikke) gir grunn til reduksjon av straffen. Mindretallet viser til at Imran Shaukat Ali hadde stått fram i media ved flere tidligere anledninger etter konfrontasjoner mellom disse gjengene, og i den forbindelse framhevet at han var «sentral» i den gruppen som ble betegnet som B-gjengen. Etter mindretallets vurdering må det dessuten reageres strengere enn det flertallet gir uttrykk for mot et så vidt alvorlig anslag mot pressens dekning av grov gjengkriminalitet,» heter det.