Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud vitnet i saken mot Ubaydullah Hussain i Oslo tingrett i 2014. Denne uka traff de hverandre igjen under ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Foto: Kathrine Geard
Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud vitnet i saken mot Ubaydullah Hussain i Oslo tingrett i 2014. Denne uka traff de hverandre igjen under ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Foto: Kathrine Geard

Aktor ber om 1 år og 4 måneder for Hussain

Blant annet for trusler mot to journalister.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Behovet for samfunnsvern opp mot ytringsfriheten. Det er et juridisk hovedfokus for Borgarting lagmannsrett denne uka, i en fire dager lang ankesak mot islamisten Ubaydullah Hussain.

Oslo tingrett dømte Hussain, blant annet kjent som talsperson for Profetens Ummah, til 120 dagers fengsel i februar 2014. Dommen gjaldt trusler mot to journalister, en sakkyndig i rettsvesenet og hatefulle ytringer mot jøder i Norge i 2012. Aktors påstand i saken var 10 måneders fengsel, hvorav tre måneder betinget.

I oktober i fjor ble Hussain frifunnet i Oslo tingrett for oppfordring til drap og terror gjennom ytringer på Facebook. Han ble også frifunnet for en annen Facebook-ytring om den homofile samfunnsdebattanten Amal Aden, som er vararepresentant til Pressens Faglige Utvalg.

Aktor Carl Fredrik Fari (t.v.) og forsvarer John Christian Elden i lagmannsretten torsdag. Foto: Bjørn Åge Mossin
Aktor Carl Fredrik Fari (t.v.) og forsvarer John Christian Elden i lagmannsretten torsdag. Foto: Bjørn Åge Mossin

Anket begge sakene

Påtalemyndigheten, ved statsadvokat Carl Fredrik Fari, har anket denne avgjørelsen og slått den sammen med en anke på straffeutmålingen i dommen om trusler.

Aktor avsluttet sin prosedyre med en gjennomgang av straffeutmålingen fra tingretten. Fari la ned påstand om en samlet straff for de ulike forholdene på 1 år og 4 måneder, derav 6 måneder betinget.

Han argumenterte for en noe strengere straffeutmåling enn tingretten endte på, samtidig som det i motsatt retning er tatt hensyn til den lange tiden som er gått siden forholdene fant sted.

– Høyesterett har gitt uttrykk for at trusler mot journalister er spesielt graverende og at det skal reageres strengt i slike saker. Truslene har fått store konsekvenser og vært en betydelig påkjenning for journalistene og for den sakkyndige forskeren, sa Fari.

Trusler mot forsker

Det ene forholdet i ankesaken gjelder trusler mot en forsker som var innkalt som sakkyndig i rettssaken mot mulla Krekar i oktober 2012. Ifølge tiltalen skal Hussain ha uttalt følgende: «Ved Gud den allmektiges vilje skal du brenne i helvete og i denne verden».

Det andre omfatter en melding på Facebook-siden til organisasjonen Profetens Ummah, mens det siste forholdet er det tingretten oppfattet som trusler mot to journalister, blant dem Dagsavisens Nina Johnsrud.

Aftenposten siterer Johnsrud på følgende fra lagmannsretten onsdag:

– Det er grunn til å ta dette miljøet på alvor. Tiltalte har hyllet drapet på en britisk soldat på gaten i London. Andre hendelser viser at dette miljøet er i stand til mer enn å komme med ord og trusler.

Anket ikke

Hussain og hans forsvarer John Christian Elden mener at alle ytringene ligger innenfor lovens og ytringsfrihetens grenser. De har imidlertid ikke anket trusseldommen mot Hussain fra tingretten i fjor. Elden sa i retten torsdag at hans klient hadde akseptert at de aktuelle epostene og ytringene ble oppfattet som trusler.

– Han synes det er synd at de ble oppfattet slik. Han er villig til å ha dialog, tilpasse seg og formulere seg annerledes, sa Elden, som holder sin prosedyre fredag.

Hussain har selv nektet å forklare seg i lagmannsretten. Han viser til sine forklaringer til politiet og til tingretten.

– Ikke lovbrudd

Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ekspert på flerkulturell forståelse, har vært tilhører under lagmanssrettsaken denne uka. Gule mener påtalemyndigheten juridisk sett er på tynn is når den anker de forholdene Hussain ble frifunnet for i tingrettssakene i 2014.

– De enkelte ytringene er innenfor lovens grenser. Er det da riktig at ytringene som helhet, altså omfanget, representerer brudd på loven? Etter min mening er svaret nei, det ville være å strekke loven altfor langt, mener Gule.

Dersom retten kommer til en slik konklusjon, mener han at en rekke andre personer som burde vært tiltalt, blant dem Fjordmann.

– Det alvorlige i lagmannsrettssaken er truslene mot journalistene, den sakkyndige forskeren og Det Mosaiske Trossamfund. Spørsmålet er om 120 dagers fengsel for disse forholdene er nok.

– Må sees som en helhet

Aktor Fari erkjente i sin prosedyre at Hussains ytringer ikke rammes av straffeloven enkeltvis, men at de må betraktes som et helhet og vurderes opp mot hva Hussain representerer. I et slikt lys mener Fari at ytringsfriheten ikke kan beskytte Hussain.

Gule sier følgende om Faris argiumentasjon om at man må se an hvem som har framsatt de aktuelle ytringene, og hvilken potensiell fare vedkommende representerer:

– Fjordmann var den direkte inspiratoren for Anders Behring Breivik. Dømmes Hussain for sine ytringer, bør også Fjordmann og andre stilles for retten.

Les også: Hvor går grensen for medienes bruk av de ekstreme, spør politietterforsker

Powered by Labrador CMS