Bankene nekter journalisten innsyn: – Hva skal vi med åpenhetsloven?

I sommer bestemte FinansWatch-journalist Sebastian Holsen seg for å teste åpenhetsloven på norske banker. 

Han ønsket å se på bankenes underleverandører og deres arbeidsforhold, og ba derfor om lister over underleverandørene deres.

Men bankene ønsket ikke å oppgi hvilke underleverandører de bruker. Nå etterlyser Holsen retningslinjer fra Forbrukertilsynet.

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold - bedre kjent som åpenhetsloven - trådte i kraft i 2022. Det er Forbrukertilsynet som skal veilede om og føre tilsyn med loven.

Loven skal sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

– Provosert

Etter å ha bli nektet listene klaget Holsen bankene inn til Forbrukertilsynet.

Svaret var at tilsynet ikke hadde kapasitet til å realitetsbehandle klagen. Dette klaget Holsen inn til Markedsrådet, som sa seg enig i Forbrukertilsynets vurdering.

Holsen er frustrert over avslaget, og mener at uten å vite hvilke underleverandører norske virksomheter har, blir det umulig å virkelig undersøke menneskerettigheter i selskapene. 

– Dette handler ikke bare om banker. Det er jo første gangen de jobber med dette, og nå finner de ut hvor grensen går. Det er Forbrukertilsynet som må trekke de grensene, og ifølge dem trenger man ikke å vise hvem man samarbeider med, sier han.

– Gir ingen mening

Åpenhetsloven er ikke mye verdt dersom den gir selskaper grunn til å flytte virksomhet ut fra morselskapet for å unngå ettersyn, mener Holsen.

– Det gir ingen mening. Hvis man gjør ting in-house må man være helt åpen, mens man kan holde helt tett hvis det er snakk om en underleverandør. Da kan man bare outsource alt til India. Måten Forbrukertilsynet agerer på tilsier at det kan være en fordel. 

Dersom politikerne ønsker mer åpenhet rundt oppfølging av menneskerettigheter i selskaper, så må lovverket tilrettelegge for det og tilsynet følge opp, mener Holsen.

–  Og hvis Forbrukertilsynet er overbelasta og ikke kan behandle klager, hva skal vi med åpenhetsloven? Jeg blir provosert.

Streng prioritering

Direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen, skriver i en e-post til Journalisten at Forbrukertilsynet hovedsakelig veileder bedrifter som omfattes av åpenhetsloven. 

Vil ha mer åpenhet i åpenhetslov

Behandling av klagesaker er bare én arbeidsmetode de har, men de er nødt til å prioritere strengt hvilke saker som behandles, skriver Rønningen.

– Forbrukertilsynet er heller ikke forpliktet til å realitetsbehandle alle klager vi mottar, og vi gjør en vurdering av alle klager basert på blant annet alvorlighetsgrad og om saken har stor prinsipiell betydning. Basert på denne vurderingen prioriterer vi hvilke saker vi følger opp.

Rønningen svarer kontant «nei» på spørsmål om et norsk selskap som bryter menneskerettighetene, vil kunne legge den delen av virksomheten til en underleverandør og være sikret at Forbrukertilsynet ikke vil behandle en eventuell klage.

– Sakene vi har valgt å behandle er komplekse og har stor betydning for praksisutvikling på området, skriver han.

Økonomiske sanksjoner

Totalt har Forbrukertilsynet fått inn 17 klager det første året med åpenhetsloven. De har bedt to virksomheter besvare informasjonskrav. Ifølge Rønningen har de ferdigbehandlet to saker og har nå én sak til behandling, mens resten har de valgt å ikke gå videre med.

Han avslutter med å poengtere at alle virksomheter som faller inn under loven har plikt til å sette seg inn i kravene og følge disse.

– Det vil kunne få konsekvenser for den næringsdrivende om loven brytes. I tillegg til omdømmetap, vil vi som tilsyn kunne behandle saker på eget tiltak eller på bakgrunn av klager, og brudd på loven kan i ytterste konsekvens medføre økonomiske sanksjoner, skriver Rønningen.

LES OGSÅ:

Presseforbundet politianmelder kommunedirektør