Derfor var Bodø Nu-saken avgjørende for iNyheter

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

Svaret på det er ja.

Saken dreide seg om hvor mye og hvordan et medium kan sitere fra et annet. Hvis NJ hadde vunnet saken, ville den typen siteringspraksis som iNyheter (i stort omfang) – og mesteparten av norsk presse (i mindre omfang) – står for, vært ulovlig. 

Det var derfor Norsk Redaktørforening (NR) gikk inn som partshjelper for Bodø Nu i saken som ble reist av to studenter. De hadde laget en podkast som Bodø-avisa siterte. Journalistens redaktør støttet Bodø Nu og NR i saken.

Vi er derfor litt overrasket over at den samme redaktøren kritiserer vektleggingen av rettssaken i vår innholdsanalyse av iNyheter. Analysen var noe av grunnlaget for at Medietilsynet innvilget pressestøtte til iNyheter i 2025, mens en tilsvarende analyse inngikk i saksbehandlingen av søknaden for 2024 som ble avslått.

Det er nemlig liten tvil om at rettssaken avdekket usikkerhet om bransjepraksis og rettstilstand. To sentrale presseorganisasjoner befant seg på hver sin side, og to rettsinstanser kom til ulike resultat. Studentene (med støtte fra NJ) vant i tingretten. Bodø Nu (med støtte fra NR) seiret i lagmannsretten.

Har en rettssak NJ tapte, bidratt til at iNyheter får pressestøtte?

I vår innholdsanalyse viser vi først til at denne usikkerheten i stor grad ble ryddet til side da Høyesterett i januar 2025 avviste å behandle Norsk Journalistlags anke. (Vi skrev noe upresist at Høyesterett «aksepterte» Lagmannsrettens vurdering. Det korrekte er som NRs advokat Jon Wessel-Aas skrev: «Det viser at Høyesterett ikke har sett noen grunn til å overprøve lagmannsrettens grundige og gode dom, som nå blir stående»).

Vi påpekte videre i rapporten at iNyheter mellom de to søknadene hadde endret sin siteringspraksis fra plagiering uten referanser, til avskrift med referanse.

Bodø Nu-saken dreide seg om hvor mye avskrift med referanse som er innenfor loven. Vi skrev at dommen viser at «det er lov å sitere ganske mye så lenge det vises til originalkilden». 

Aarli-Grøndalen er uenig i denne tolkningen. Vårt poeng er at dommen først og fremst slår fast at sitatene fra intervjuet ikke er vernet av opphavsretten og at mesteparten av de innledende avsnittene er «gammel» informasjon som Bodø Nu også hadde publisert tidligere. 

Endelig legger dommen vekt på at det bare er sitert en «svært liten del av podkasten». Men det dommen ikke sier i klartekst, men godtar, er at siteringen utgjør en betydelig del (70 prosent) av Bodø Nus artikkel, er sitert i tittelen og er det eneste av egentlig verdi i oppslaget. 

Samlet sett betyr dette etter vårt syn at dommen slår fast at å basere en artikkel nesten utelukkende på et annet mediums oppslag er greit, så lenge totalomfanget av siteringen fra originalkilden ikke er altfor omfattende.

Pressestøttens formål er å bidra til geografisk, tematisk og politisk bredde i Medie-Norge. For å unngå at myndighetene bruker ordningen til støtte for politiske venner i pressen og at sterke bransjeaktører sørger for at nye konkurrenter holdes utenfor, er det nødvendig at støtten deles ut på armlengdes avstand fra både regjering og bransje, og at søknader om pressestøtte behandles etter mest mulig objektive kriterier.

Disse kriteriene er beskrevet i en forskrift. De viktigste kravene er at mediets innhold i hovedsak er dagsaktuelt og demokratisk relevant. I tillegg kreves 480 egenproduserte artikler i året. 

Det er lavt, som Aarli-Grøndalen påpeker – og som vi også har hevdet i flere sammenhenger. Men tallet er altså fastsatt av Kulturdepartementet. Endelig settes det et minimumskrav til journalistiske praksiser, blant annet at mediet følger ordinære presseetiske standarder. (Når det gjelder sitering bygger jussen i stor grad på presseetikken og gjengs praksis)

Det er viktig å merke seg at produksjonstilskudd ikke innebærer en anerkjennelse av iNyheters eller andre mottakeres politiske synspunkter. Dette skal nemlig ikke tas i betraktning i saksbehandlingen. 

Bevilgningen innebærer heller ingen anerkjennelse av fremragende journalistiske praksiser, bare at mediet opererer innenfor en journalistisk minstestandard. Begrunnelsen for denne forvaltningspraksisen er at kvalitet og politiske sympatier lett kan forveksles.

Søknader om støtte vurderes av Medietilsynet, og vi har siden 2019 bistått tilsynet med innholdsanalyser til bruk i dette arbeidet.

iNyheters redaktør Helge Lurås har to ganger fått avslag på grunn av presseetiske «avvik» (Resett i 2022, iNyheter i 2024). Men i 2025 fant Medietilsynet ikke lenger denne typen avvik, og fordi iNyheter ifølge tilsynets vurderinger oppfylte alle andre kriterier fikk Lurås støtte.

Journalistens redaktør mener også at vår bruk av to eksempler på VG og Dagbladets siteringspraksis er «ganske tynn empiri». Det ville han naturligvis hatt rett i. 

Empirien vi la til grunn var imidlertid vår strukturerte analyse av 385 av iNyheters artikler fra 2024 og en grundigere gjennomgang av 120 av disse med hensyn på mulige presseetiske brudd. 

Sakene fra VG og Dagbladet (som ble publisert den uka vi ferdigstilte rapporten) lot seg enkelt finne og ble kun brukt for å illustrere at også store, etablerte medier benytter den samme siteringspraksisen – som fikk rettens aksept i Bodø Nu-saken.