Har en rettssak NJ tapte, bidratt til at iNyheter får pressestøtte?

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Den etter hvert velbrukte metaforen om at en sommerfugls vingeslag i Brasil kan utløse en tornado i Texas, er morsom nok, den. Men neste gang du skal forklare «the butterfly effect» – eller sommerfugleffekten på norsk – kan du kanskje bruke historien om hvordan Norsk Journalistlag saksøkte lokalavisen Bodø Nu på vegne av to studenter.

Og hvordan NJ, etter å ha vunnet fram i tingretten, men gått på tap i lagmannsretten, kan ha bidratt til at iNyheter i fjor fikk innvilget pressestøtte.

Bodø og bransjepraksis

Jeg forenkler litt. Spisser og tabloidiserer. 

Likevel er det vanskelig å lese innholdsanalysen fra Høgskulen i Volda, skrevet av de to medieforskerne Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen, uten å stusse over hvordan nettopp denne rettssaken trekkes fram som argument i vurderingen av om iNyheter følger bransjepraksis.

Journalistens Nils Martin Silvola har skrevet en grundig sak om dette. Jeg skal ikke gjenfortelle alle detaljene, de kan dere lese om i artikkelen: «Får 1,4 millioner fra staten: Dette skjedde da Medietilsynet snudde om iNyheter» – men noen høydepunkter er verdt å løfte fram på nytt.

Fikk først nei

Da iNyheter første gang søkte pressestøtte i 2024, fikk nettavisen avslag. Som del av vurderingen bestilte Medietilsynet en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Noe som er standard prosedyre når nye søkere vurderes.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Analysen skulle blant annet undersøke hvor mye egenprodusert stoff nettavisen publiserte, og om kildebruk og siteringspraksis var i tråd med journalistisk bransjepraksis.

I analysen fra 2024 pekte forskerne på at iNyheter i stor grad bygget artikler på stoff fra andre medier, ofte gjennom omfattende sitering og referat. Samtidig understreket de at dette ikke nødvendigvis var et klart normbrudd. Tvert imot beskrev forskerne sitatretten som et uklart område – eller for å bruke deres egne ord, at «sitatretten fortsatt er en rettslig og profesjonsetisk uavklart gråsone».

Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med Volda-analysen i at dette er så veldig uavklart, men det er mindre viktig i denne settingen.

Den uavklarte situasjonen

Som illustrasjon på det forskerne mente var en uavklart situasjon, pekte analysen på Bodø Nu-saken – om konflikten mellom studentene og lokalavisen om sitatbruk fra en podkast.

På dette tidspunktet var saken avgjort i lagmannsretten – hvor studentene hadde vunnet fram, men det var fremdeles ikke avklart om motparten ville anke, noe Bodø Nu senere gjorde.

Volda-forskerne brukte dette søksmålet som et eksempel på hvor vanskelig det kan være å trekke klare grenser mellom lovlig sitering, akseptabel journalistisk praksis og ren avskrift.

• Før tingretten konkluderte, skrev jeg kommentaren «Hvis NJ vinner denne rettssaken, bør motparten anke».

Ny konklusjon

Året etter endret konklusjonen seg. I oktober 2025 avgjorde Medietilsynet at iNyheter nå oppfylte vilkårene for støtte. Avisen ble definert som et nasjonalt nisjemedium og fikk tildelt 1.390.732 kroner i produksjonstilskudd.

Bakgrunnen for snuoperasjonen var blant annet en ny analyse fra de samme forskerne i Volda.

Den viste fortsatt et relativt høyt antall artikler der iNyheter siterer omfattende fra andre medier. Men forskerne fastslo at de mest åpenbare bruddene på bransjepraksis – altså avskrift helt uten kreditering, eller avskrift der andres kilder framstår som iNyheters egne – var blitt færre. 

Samtidig konstaterer de at 35 av 120 undersøkte artikler fortsatt gir grunn til tvil om siteringen er i tråd med vanlig journalistisk praksis.

Det er fortsatt et ganske høyt tall.

Likevel konkluderes det med at praksisen samlet sett ligger innenfor det som kan anses som akseptabelt. Det mest interessante er likevel hvordan de begrunner dette.

Blitt avklart?

I analysen vender forskerne igjen tilbake til Bodø Nu-saken, men nå med en annen konklusjon. Der skriver de at saken illustrerer at det i løpet av det siste året har blitt mer avklart hva som er akseptabel praksis for omfattende sitering.

Først beskriver forskerne iNyheters modus operandi:

Dette skjedde da Medietil­synet snudde om iNyheter

«Det som gjenstår er i hovedsak artikler der iNyheter oversetter/skriver av store deler av et annet mediums saker, med korrekt kreditering og linking, men der iNyheter siterer mye og tilnærmet ordrett, også den opprinnelige artikkelens fortellerstemme.»

De fortsetter:

«Dette er den typen bruk av andre mediers saker BodøNU-saken dreide seg om og der Høyesterett nå har akseptert at det er lov å sitere ganske mye så lenge det vises til originalkilden.»

Hva er akseptert?

Formuleringen er mer enn bare litt pussig. For Høyesterett har ikke «akseptert» noe i denne saken, siden den aldri ble behandlet der. Ankebegjæringen ble avvist, vår høyeste rettsinstans har dermed ikke gjort noen rettslig vurdering.

Det rettslige grunnlaget vi har, er dommen i Borgarting lagmannsrett. Den slår ikke fast at det generelt er lov å sitere «ganske mye». Tvert imot legger retten vekt på at bare en svært liten del av podkasten var sitert i Bodø Nu-artikkelen. Rundt 520 ord fra en podkast på omtrent 1900.

På det grunnlaget konkluderte lagmannsretten med at sitatbruken ikke brøt med etablert praksis.

Det er noe ganske annet enn å fastslå at omfattende sitering generelt er akseptabelt, eller at Høyesterett har akseptert dette.

En tilfeldig dag

For å underbygge sin vurdering av bransjepraksis har forskerne også gjort noe annet: De har sett på to enkeltartikler – én fra VG og én fra Dagbladet – og finner omfattende sitering. Det er i beste fall en ganske tynn empiri.

Å bruke to tilfeldig utvalgte artikler fra én dag i juli som illustrasjon på «bransjepraksis» fremstår som en merkelig metodisk snarvei. Særlig når analysen samtidig skal danne grunnlag for en vurdering av om et medium oppfyller kravene for å motta statlig pressestøtte.

Min egen vurdering av de to artiklene – i den grad det betyr noe – er at VG-artikkelen er innenfor, mens jeg trolig hadde sendt Dagbladets forsøk tilbake til journalisten.

• Hele innholdsanalysen kan leses her. Gjennomgangen av stikkprøvene fra VG og Dagbladet starter på side 28.

Muntlige utfordringer

Jeg ville uansett ikke brukt to tilfeldige artikler til å underbygge noe som helst. I hvert fall ikke som et element i en analyse som skal hjelpe forvaltningen med å avgjøre om et medium får enten 1,4 millioner kroner inn på konto – eller ingenting.

Hvordan forholde seg til en politisk mutant som medie­trente et monster på si?

Nå er det ikke innholdsanalysen som avgjør om et medium får støtte eller ikke; den beslutningen ligger klart og tydelig hos Medietilsynet – men analysen utgjør en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget. Høgskulen i Volda nevnes 17 ganger i vedtaksbrevet der iNyheter innvilges støtte.

Et annet funn i analysen er nesten ironisk. iNyheter har svært få saker basert på egne muntlige kilder. I utvalget på 385 artikler fant forskerne bare 20 saker med slike kilder.

Med andre ord: iNyheter baserer veldig mye av sin journalistikk på bearbeiding av andre kilder og publiseringer.

Samtidig var saken som skapte størst oppstyr rundt iNyheter den siste tiden – omtalen av Jaglands helsesituasjon – nettopp basert på en muntlig kilde.

Sommerfuggel i vinterland

Dette betyr selvsagt ikke at Bodø Nu-saken alene avgjorde om iNyheter skulle få pressestøtte, men den dukker opp som et sentralt argument i analysen som Medietilsynet la til grunn.

En rettssak Norsk Journalistlag tapte, kan altså – indirekte – ha bidratt til at iNyheter fikk over én million kroner i statlig støtte.

Et lite vingeslag i Bodø skapte krusninger i rettssaler i Oslo, så i Volda, og ble senere følbart på et kontor i Fredrikstad, der Medietilsynet holder hus, og til slutt i Bærum, der Helge Lurås gir ut iNyheter.

--- 

* Sommerfugleffekten fra et vitenskapelig perspektiv er et forsøk på å beskrive hvordan små endringer i komplekse systemer kan føre til store og uforutsigbare konsekvenser over tid. La oss derfor være enige om at min sammenligning er i overført betydning.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.