De
offisielle opplagstallene som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) presenterte
i høst, viste at VG+ hadde 286.477 abonnenter i første halvår – en økning på
23.730 fra samme periode året før, tilsvarende ni prosent.
Det viser at konseptet fungerer. Stadig flere får øynene opp for hva VG
tilbyr sine abonnenter. Nå også Skatteetaten.
Halv milliard
Ett minutt over åtte torsdag morgen gikk det ut en pressemelding fra
Schibsted. Vend Marketplaces – selskapet som ble igjen etter at mediedelen til «gamle» Schibsted ble kjøpt av Stiftelsen Tinius i 2024 – har fått varsel om et mulig skattekrav for perioden 2020 til 2024. Det handler om merverdiavgift, eller moms, på VG+.
Ifølge en børsmelding fra Vend kan det være snakk om nærmere 500
millioner kroner.
– Dette må bero på en uriktig forståelse av hva VG+ er, sier Stine
Halla, finansdirektør i Schibsted, i en pressemelding.
Fremdeles vet vi ikke detaljene i kravet, men trolig handler det om hva
VG+ er – eller har blitt.
Annonse
Alt ble lettere
Om forfatteren
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
I 2016 ble det innført nullmoms på digitale aviser. Å lansere et
digitalt abonnement før den tid, var et lite helvete. I hvert fall hvis man i
tillegg hadde en papiravis.
Tilbake i 2014 forsøkte vi oss på dette i Eidsvoll Ullensaker Blad, med
en guide fra MBL til å veilede oss.
Å tilby kun digitalt abonnement gikk greit.
Da ble det moms. Men hvis papiravisabonnentene også skulle få tilgang, det som
i dag kalles komplett-abonnement, måtte vi lage et regnestykke som anslo verdien
på de to produktene, slik at det «kun» ble moms på det digitale.
Gjorde vi noe
feil, risikerte vi at det ble full moms på hele produktet – altså både papir og
digitalt.
Helt håpløst. Også meningsløst, mente mediebransjen. Og i 2016 tok
heldigvis Stortinget hintet, og vedtok plattformnøytral moms.
Stortingets intensjon
– Vi vil legge frem dokumentasjon og opplyse saken best mulig, men
trenger først en bedre forståelse av hvorfor Skatteetaten nå mener at VG over
natten skal ilegges full moms, sier Halla i pressemeldingen.
Hun legger til at den foreløpige konklusjonen er at dette ikke vil være i tråd
med Stortingets intensjon da momsfritaket ble innført i 2016, som sikret likebehandling av papir- og digitale aviser.
«Intensjon» kan bli et nøkkelord her:
For da nullmomsen ble
plattformnøytral, var utgangspunktet at det ikke skulle være digital moms på
den journalistikken som ville ha vært momsfri hvis den hadde blitt publisert på
avispapir. Blir den publisert i ukeblader eller magasiner på papir, er det imidlertid fremdeles moms, men den delen har mediebransjen innsett at er en tapt kamp.
Annonse
Alltid mer enn nyheter
VG har alltid vært mer enn nyhetsjournalistikk, men journalistikk har
historisk sett alltid ligget i bunn.
Det kan man sikkert fremdeles argumentere
for, men mye VG lager i dag har lite eller ingenting å gjøre med journalistikk,
eksempelvis «Ikke lov å le på hytta» eller saken som frontes som en nyhet på VG-forsiden i disse dager, «Retten er satt».
Igjen, dette blir gjetting, vi vet ikke hvorfor Skatteetaten har sendt
sitt varsel. Men det er ikke unaturlig å tro at de har logget seg inn på
VG+ og gjort en analyse av hva de mener er journalistikk, som skal gi nullmoms,
og hva som er underholdning. Og så har konklusjonen blitt at det kanskje
er litt mye av det siste. Noe etaten mener bør ilegges moms.
Kravet vi har fått vite om i dag, gjelder fra 2020 til 2024. Et naturlig
skille, da mediedelen i 2024 fikk ny eier – «nye» Schibsted. Men ender
saken med at Vend får en momsregning på 500 millioner, er det trolig kun et
tidsspørsmål før dagens eier får et krav for tiden etter eierskiftet.
Igjen spekulasjoner, men man kan jo lure på hvorfor Skatteetaten har valgt året 2020. Endringene som ble gjort i regelverket dette året skulle gjøre momsfritaket mer generøst og teknologinøytralt, ikke snevrere. Nå kunne også andre aktører enn klassiske aviser bli en del av fritaket.
Men som det ble understreket i forskriftsteksten, dette var for medier som i hovedsak var tekstbaserte. Det siste kan også være noe Skatteetaten ha hengt seg opp i. Veldig mye av det VG+ tilbyr er ikke tekstbasert.
Svekker journalistikken
Hvem som eventuelt skal betale regningen på 500 millioner, vil nok også
bli et stridsspørsmål.
Et etterslep i denne størrelsesorden vil ha betydning for begge selskapene,
men kanskje vel så viktig er det å tenke fremover: Blir det moms på VG+,
vil det svekke VGs forretningsmodell kraftig.
Det vil nok også få enkelte andre redaktører til å være forsiktige med
å eventuelt satse på innhold som ligger utenfor kjerneområdet, nemlig
journalistikk.
«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.
