Fem medier klager på avslag om pressestøtte

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Medietilsynet har mottatt flere klager etter at pressestøttepotten ble fordelt tidligere i høst.

Det viser dokumentinnsyn.

Da tilsynet i slutten av oktober sendte ut det glade budskap om innvilget støtte til 163 aviser, var det også noen som fikk motsatt beskjed, med tre ukers klagefrist.

Nå har nær samtlige av de refuserte mediene sendt klage: Watch Media, Altinget, Motparten, Salangen-Nyheter og Dagens Medisin har alle meldt seg før klagefristen gikk ut.

Samtidig har Samtiden sendt klage på beregningen av støtten de omsider fikk innvilget i høst.

Mener de er ett samlet medium

Watch Media, som i høst fikk avslag for andre år på rad, debuterer med klage i år.

Det danskeide selskapet, som omfatter stadig flere norske nisjeredaksjoner, ble av tilsynet ikke vurdert til å oppfylle et av kriteriene for pressestøtte; at et medieselskap kun kan utgi ett nyhets- og aktualitetsmedium.

«Watch Media fremstår etter Medietilsynets vurdering som flere separate medier. Watch Media har ikke et 'hovedmedium', men åtte likestilte nisjer», skriver tilsynet i avslagsbrevet.

Nå har Watch sendt klage, der de argumenterer for at tilsynet tolker forskriften for restriktivt og at de faktisk oppfyller kravene til å anses som ett nyhets- og aktualitetsmedium.

«De ulike nisjene [...] er tematiske seksjoner innenfor ett samlet medium. Alle nisjene er redaksjonelt integrert, med felles nyhetsredaktør, felles redaksjonelle prioriteringer og fysisk samlokalisering. Artikler deles og samarbeides om på tvers av nisjene, og innholdet publiseres også samlet på vår felles portal, watchmedia.no», skriver de i klagen.

To klager i systemet

Altinget, som allerede har en klage i spill fra fjorårets avslag, argumenterer mot samme type konklusjon i sin klage. Tilsynet mener at Altinget ikke er ett medium, men seks.

– Vi mener at vi gir ut én avis som heter Altinget. Det er ett brand, ett domene, én sjefredaktør og nyhetssjef som jobber på tvers av hele redaksjonen. Vi organiserer oss som én avis, har sjefredaktør Veslemøy Østrem tidligere uttalt til Medier24.

Vil femdoble krav om egen­produserte saker for pressestøtte

Med hjelp fra Advokatfirmaet Glittertind har Altinget sendt klage i år også – med samme argumenter som i fjor:

Siden avslaget er begrunnet på tilsvarende måte som i fjor, «nøyer Altinget AS seg foreløpig med å vise til de anførsler som er gjort gjeldende fra Altinget AS’ side i den klagesaken», melder advokat Jon Wessel-Aas i den formelle klagen.

Omtrent samtidig som høstens avslag ble klart, vedtok tilsynet å opprettholde avslaget på fjorårets avslag, som Altinget hadde klaget på. Dermed ligger fjorårets klage nå hos Medieklagenemnda.

Uenig i konklusjon om «reell betaling»

Nettavisa Motparten fikk sitt avslag fordi Medietilsynet mener de ikke oppfyller kravet om at støtteberettigede medier «tar reell betaling for nyhets-, aktualitets- og debattstoff og annonser etter en offentlig tilgjengelig prisliste».

Den begrunnelsen er avisa uenig i, skriver ansvarlig redaktør Jesper Enerstvedt i klagen.

Avisa, som har vært drevet i fire år, har operert med introduksjonstilbud på abonnement helt ned til 1 krone i året, senere justert opp til 25 kroner for et år.

«Ordlyden 'tar reell betaling' må forstås som et skjønnsmessig kriterium uten fastsatt minstesats. Vår prisstruktur må vurderes i lys av etableringsfasen og reell betalingsvilje dokumentert gjennom leservekst», står det i klagen.

Utfordrer abonnementskrav

Mediehuset Nye Salangen-Nyheter, som eies av Fabian Stang, fikk avslag på grunn av kravet om antall solgte abonnement. 

Det utfordrer styreleder Harald Anton Hellum i klagen:

– Stusser over begrunnelsen

«Den faktiske rekkevidden og samfunnsnytten av vår journalistikk – som når langt utover vårt lokale nedslagsfelt – blir i praksis ikke reflektert dersom vedtaket kun baseres på abonnementsformen og ikke på faktisk brukerengasjement og innholdsproduksjon [...]  Vår kombinasjon av journalistikk, løpende videoformat, direktesendinger og samfunnsdekning er høyst reell og etterspurt – ofte i langt større grad enn hva abonnementsstatistikken alene vil kunne gjenspeile», står det i klagen.

Klager på avkortning

I klagebunken finnes også klage fra en aktør som opprinnelig jublet da pressestøtten ble fordelt i høst; Samtiden med redaktør og eier Magne Lerø, som for første gang mottok støtte i år.

Samtiden har bitt seg merke i pressestøtteforskriftens paragraf om at førsteårs støttemottakere skal få et ekstra tilskudd på størrelse med grunntilskuddet, for øyeblikket 715.429 kroner.

I oppsettet for Samtiden er det er foretatt en avkortning som gjør at Samtiden ikke får utbetalt mer enn det brukerinntektene i 2024 utgjorde, påpeker Lerø i klagen, og argumenterer for at det «ikke kan være lovgivers intensjon».

Journalisten har tidligere omtalt klagen fra Dagens Medisin, som av tilsynet ble vurdert som rettet mot «ansatte i et snevert bransjefellesskap».

– Jeg stusser over begrunnelsen. Det virker ikke som Medietilsynet tar inn over seg størrelsen på helse- og omsorgstjenesten i Norge, et felt med over 400.000 ansatte og en post på over 320 milliarder kroner i statsbudsjettet, sa ansvarlig redaktør Martin Gray.

DEBATT:

Journalistikk må veie tyngst – uansett hvem som eier mediet