Følg PFU-møtet direkte

Frankrike kritiserer Algeries beslutning om å opprettholde en fengselsdom på sju år for den franske journalisten Christophe Gleizes. Det melder Reuters.

I en uttalelse fra det franske utenriksdepartementet onsdag, ber de om at Gleizez løslates snarest og sier det er beklagelig at dialog og samarbeid med algeriske myndigheter ikke førte fram.

Gleizes, som arbeider for magasinene So Foot og Society, ble arrestert i mai 2024 mens han jobbet med en sportsreportasje i Kabylia-regionen. Han ble senere dømt for å «glorifisere terrorisme», en anklage pressefrihetsorganisasjonen RSF mener er grunnløs.

Saken bidrar til økt spenning mellom Frankrike og Algerie som allerede er i en spent situasjon etter at Frankrike anerkjente Marokkansk suverenitet i Vest-Sahara.

Det franske utenriksdepartementet understreker i uttalelsen at landet «står fast ved sitt engasjement for pressefrihet over hele verden».

Det hvite hus har opprettet en ny offisiell nettside for «villedende» og «partisk» journalistikk. Det melder The Guardian. Der kan man blant annet få en oversikt over hvilke mediehus og journalister om har skrevet saker Trump-administrasjonen mener er villedende.

På den offisielle nettsiden til Det hvite hus kan man nå lese at det er Boston Globe, CBS News og The Independent ukens «medieovertredere». Det kommer som følge av at Trump-administrasjonen mener mediene var villedende da de omtalte en nylig kontrovers.

Kontroversen oppstod etter at Trump i krasse ordelag omtalte seks demokrater, som hadde oppfordret militære tjenestepersoner til ikke å følge ulovlige ordre. Det hvite hus mener dekningen av Trumps reaksjoner var feil.

Nettsiden inneholder også en «Hall of Shame», der man kan få se en rangert liste over medier som ifølge Det hvite hus har opptrådt «partisk», «villende» og er «avslørt». På topp av listen er The Washington Post, etterfulgt av MSNBC, CBS News, CNN, The New York Times, Politico og The Wall Street Journal.

I tillegg inneholder siden en søkbar database med mediene og navngitte journalister som er organisert etter kategorier som «partiskhet», «løgn», «falsk påstand» og «left-wing lunacy».

Ifølge The Guardian er lanseringen av nettsiden en opptrapping av Trumps angrep mot amerikanske medier.

PFU konkluderte – under tvil – med at Drammens Tidende (DT) brøt god presseskikk i sin omtale av tre personer som hadde kommentert pride på avisens Facebook-side.

Omtalen skjedde i forbindelse med at DTs journalister oppsøkte personene hjemme for å be dem utdype kommentarene sine.

Journalisten har i flere runder omtalt DTs prosjekt og klagen. Klager var Frp-politiker Jon Helgheim, som klaget med samtykke fra de tre som ble oppsøkt av DTs journalister.

«Det presseetisk problematiske i denne saken, dreier seg ikke om identifiseringen eller hvordan redaksjonen tok kontakt, men om hvordan kildene ble fremstilt i artikkelen», skriver PFU i sin uttalelse.

Kjernen i fellelsen var koblingen som ble gjort mellom debattantene og politiets advarsel om hatkriminalitet, særlig slik den ble formulert i ingressen.

Flere i utvalget mente dette skapte et misvisende inntrykk av at de tre kildene kunne knyttes til straffbare forhold. Flere var også usikre på om DT hadde gjort premissene tydelige nok for kildene, som ikke var medievante.

I PFU ble det en diskusjon om det var riktig å oppsøke personene hjemme. Og utvalgsmedlemmene hadde forskjellig syn på dette.

– Det er ikke invaderende å snakke med folk, sa Frode Hansen. Den tidligere Dagbladet-redaktøren representerer redaktørene i utvalget.

Han mente dette kunne være en god journalistik metode og oppfordret videre til å «slå et slag for klassisk reportasjejournalistikk».

Kjetil H. Dahle, som representerer journalistene, uttrykte også støtte til metoden:

– Selvsagt er det greit å ringe på døra og stille et spørsmål.

Andre i utvalget var mer kritiske til hvordan kontakten kunne oppleves.

Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten, mente at det å få en journalist på døra kan oppleves overrumplende.

PFU-nestleder Ellen Ophaug understreket at direkte kontakt er akseptabelt, men at reaksjonene viser at metoden kan virke voldsom for enkelte.

Flere i PFU var i tvil om fellelse var riktig, og enkelte mente at publiseringene lå innenfor presseetikkens rammer.

Likevel landet utvalget på at Drammens Tidende gikk for langt i måten kildene ble presentert på, særlig gjennom koblingen til hatkriminalitet. DT ble derfor felt for brudd på punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

ABC Nyheter var blitt klaget inn for Pressens Faglige Utvalg for sin «fargomat», som de publiserte i forbindelse med stortingsvalget. Der kunne leseren finne sin politiske farge, og lengst til høyre var fargen brun.

«Det bruneste partiet, nemlig Alliansen, får ikke stille lister i år. Det nærmeste alternativet er Norgesdemokratene», skrev ABC Nyheter.

Det er også Norgesdemokratene som har klaget mediet inn.

De hevder at brun «betyr å være nazist, altså noe av det mest avskyelige man kan bli omtalt som». Norgesdemokratene mener ABC Nyheter fremmer en påstand om at «Norgesdemokratene nesten eller delvis er nazister» med publiseringen.

ABC Nyheter avviser at de har brutt god presseskikk, og beskriver fargomaten som en «liten, enkel vri på en valgomat hvor man kommer ut med en politisk farge, pluss ett eller to alternativer, med en kort kommentar». De deler heller ikke Norgesdemokratenes definisjon av begrepet «brun».

Under diskusjonen på PFU-møtet onsdag, var det tydelig at de fleste utvalgsmedlemmene mener det er innenfor å bruke farger på politiske partier.

– Det må være innafor å bruke fargeskalaen, sa blant annet journalistrepresentant Kjetil H. Dale under diskusjonen.

Det ble en liten diskusjon rundt om «fargomaten» bør beskrives meningsinnhold, hvor utvalget endte med at den befinner seg i et sjangermessig grenseland.

Konklusjonen ble likevel at omtalen av Norgesdemokratene i avisens «Fargomat» var presseetisk akseptabel. Resultatet «brun» fremsto som en vurdering i retning av en meningsytring, der partiet heller ikke ble direkte karakterisert.

PFU konkluderte med at Varden ikke brøt god presseskikk etter klage fra Maria Randel Pangilinan Steen og hennes familie.

Klagen gjaldt en serie på fire artikler publisert i juni 2025 om familiens tilknytning til flere omstridte bruktbilselskaper.

Familien reagerte på identifiseringen og mente at fremstillingen trakk dem inn i straffbare forhold uten grunnlag. De viste også til påståtte faktafeil og manglende mulighet til samtidig imøtegåelse. Fremstillingen var ensidig, spekulativ og svært belastende, anførte klager.

Varden avviste kritikken og viste til omfattende dokumentasjon fra rettsdokumenter, konkursbehandling og familiens egne ytringer i sosiale medier. Avisen mente at eier- og rolleforholdene nødvendiggjorde identifisering, og at det var gjort gjentatte forsøk på å få familien i tale.

PFU slo fast at saken hadde klar samfunnsinteresse, og at familiens roller i virksomheten gjorde identifisering presseetisk akseptabel. Utvalget skriver i sin uttalelse at omtalen var nøktern og balansert. Videre konkluderer PFU med at Varden opptrådte i tråd med kravene til faktakontroll og kildebredde i Vær Varsom-plakaten.

– Klart dette er utrolig ubehagelig pressedekning for klager, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

Hun mente likevel ikke at det var grunn til fellelse. Det ble også utvalgets endelige konklusjon.

Etter klage fra Norsk Rikstoto hadde PFU-sekretariatet foreslått fellelse mot trav-avisa Trav365 i onsdagens møte.

Men etter flere runder rundt bordet syntes utvalget at fellelse ble for strengt, og avisa gikk fri.

Avisa hadde merket siste del av en artikkel med «kommentar», og ga dermed publikum et signal om at den første delen var en ordinær nyhetsartikkel, var premisset i sekretariatets forslag.

Under diskusjonen stilte flere representanter seg spørsmålet: Rotete, ja, men er det et presseetisk brudd?

Til slutt falt utvalget ned på å legge vekk fellelse.

– Jeg ser at det er uryddig, men samtidig har man gjort et skille. Det må være litt rom for forenklinger og tabloidiseringer i en sak, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Finansavisen publiserte i august 2025 en artikkel om Rune Nilsson og økonomien i selskapet FlexM Global med tittelen «Golden oldies: Millionflom til luftslott».

Klager Rune Nilsson reagerte på Finansavisens bruk av ordet «luftslott» i tittelen, og mener at var feil, ikke hadde dekning i stoffet og at det ikke bar preg av saklighet.

Finansavisen på sin side, mener «luftslott» er en presis beskrivelse av selskapet, et ord avisen mener beskriver en fantasifull forhåpning eller urealistisk plan. Avisen fikk medhold hos utvalget.

– Jeg synes at luftslott er godt innenfor. God sammenheng mellom tittel og tekst, sa representant for journalistene, Kjetil H. Dale fra TV 2 under diskusjonen i utvalget.

Han fikk støtte fra resten av utvalgsmedlemmene, som mener at selv om omtalen er belastende, kommer det klart og tydelig frem hva begrepet «luftslott» omfatter. Med andre ord utløser ikke begrepet samtidig imøtegåelse, og utvalget konkluderte med at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

Det er Steinar Wangen, som i serien «Norge bak fasaden – Dødsenglene» ble utpekt og identifisert som «selvmordshjelper», som har klaget inn TV 2 via sin advokat.

TV 2s reportere seg ut for å være en kvinne som ønsket hjelp med å dø, og siste episode avslørte de hvem de var og konfronterte Wangen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte onsdag med TV 2s bruk av falsk identitet var berettiget, og at TV 2 ikke brøt god presseskikk.

Wangen reagerer i klagen på bruken av falsk identitet, og på at han selv blir identifisert med navn og bilde. Han mener også programmet har en vinkling som bærer preg av forhåndsdom.

TV 2 har avvist brudd på god presseskikk. De mener det var et journalistisk samfunnsoppdrag å undersøke klagers aktivitet, spesielt etter at han åpent delte sin intensjon om å fortsette, til tross for at han i 2024 ble dømt for medvirkning til selvdrap.

Under diskusjonen la flere utvalgsmedlemmer vekt på at det er gjort godt rede for metodebruken, og at TV 2 ikke hadde fått tilgang på informasjonen uten bruk av falsk identitet.

– Jeg synes TV 2 har gjort en god jobb i en vanskelig og veldig alvorlig sak, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys under diskusjonen.

Utvalget var skjønt enige om at serien både var viktig, modig og imponerende. Utvalget var også enige om at identifisering var berettiget. Det ble likevel diskusjon rundt Vær varsom-plakatens punkt 3.9, om misbruk av uvitenhet og sviktende dømmekraft.

Nestleder i utvalget, Ellen Ophaug, sa blant annet at det er vanskelig å vurdere om klager forstod hvilken situasjon han var i.

Utvalgsmedlem Øyvind Kvalnes mente på sin side at intervjusituasjonen i episoden, var et eksempel på en person med sviktende dømmekraft. Offentlig interesse og alvorlighetsgraden i saken veide uansett tyngst for utvalget.

– Sakens alvor rettferdiggjør at han blir lurt. Spørsmålet er forstår han hivlekn situasjon han er i, etter at de identifiserer seg som journalister, og hadde han en reell mulighet til å tre ut av intervjuet, spurte utvalgsmedlem Ylva Lindberg.

Det hadde han, svarte Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad:

– De har lurt han inn i rommet, men fra det øyeblikket han har tråkket over dørstokken er det klokkeklart hva som skal skje, svarte Ljøstad.

Hele reportasjeserien var helt spesiell, med ekstreme virkemidler og metoder som avdekket et ukjent samfunnsproblem, mente utvalget. De landet på at TV 2s publisering avdekker så alvorlige forhold at informasjonsbehovet og den offentlige interessen må veie tyngre enn hensynet til klager.

– Jeg forstår at det oppleves invaderende å bli tatt bilde av utenfor hjemmet sitt, likevel mener jeg det er av offentlig interesse hvem Marius Borg Høiby omgir seg med, og noe klager må tåle, sier PFU-leder Anne Weider Aasen.

Utvalget kritiserer samtidig Se og Hør i å gå langt i å slå fast at Marius Borg Høiby har et romantisk forhold og bor sammen med Andrea Shaw, og dermed bryter god presseskikk.

Mener Se og Hør har brukt «skult kamera»

Andrea Shaw klaget Se og Hør inn for PFU, blant annet fordi hun er blitt avbildet utenfor hennes bolig i Oslo uten at hun var klar over det.

«Bildene er tatt på en måte som gir det hele et preg av skjult kamera. (…) Disse bildene er tatt på ulike dager. Det tilsier at Se og Hør har overvåket området utenfor min bolig over tid», skriver hun.

Hun mener Se og Hør har publisert feilaktige opplysninger, som at hun og Marius Borg Høiby bor sammen og er kjærester, men det stemmer ikke, opplyser klager.

Hun understreker at hun er en privatperson, og mener at omtale som dette ikke har allmenn interesse.

«Konteksten setter meg i et meget negativt lys, fordi jeg kobles til begge disse personene som er assosiert med forhold som samfunnet fordømmer», skriver hun.

Ifølge klager er det også feil at hun og Borg Høiby har identiske motorsykler, som ukebladet skal ha skrevet.

«Jeg kjører en Harley Davidson XL883L Superlow 2019 (sølv) og Marius kjører en Harley Davidson Dyna FXDCI 2008 (svart).»

Se og Hør avviser klagen

Se og Hør avviser at god presseskikk er brutt og avviser å ha publisert noe usant. Marius Borg Høibys nettverk og relasjoner har betydelig offentlig interesse, argumenterer Se og Hør:

«Vår omtale er naturligvis en funksjon både av at Marius er en integrert del av den kongelige familie og av den betydelige interessen rundt etterforskningen av straffesaken mot ham. Han er Norges mest omtalte og omdiskuterte person og tilhører Norges mest offentlige familie.»

Se og Hør fremholder at klager og Marius Borg Høiby kysset hverandre på offentlig sted, og at det måtte kunne omtales og avbildes.

Magasinet viser til tidligere vurderinger fra PFU og argumenterer for at svært kjente personer må påregne å kunne bli fotografert på offentlig sted.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Hvorfor opplyser hun ikke Se og Hør?

Et samlet utvalg stiller seg delvis bak argumentasjonen til Se og Hør, men reagerer på hvor langt de går.

– Det er interessant å omtale, gitt den løpende dekningen av Høiby, men når den ene hovedpersonen bestrider at de er et par, så er det vanskelig, sier Kjetil H. Dale i utvalget.

Han får støtte av utvalgsledere Aasen.

– Hvem som eier definisjonsmakten på om man er kjærester må nesten være de som er involvert i forholdet selv, mener jeg.

Hun forstår samtidig at saker som dette er Se og Hør sitt kjerneområde, men peker på at ukebladet kunne ha omtalt feriebilder og et «farvel» på offentlig gate uten å gå så langt.

Utvalget stilte spørsmål ved om Shaw hadde fått mulighet til å uttale seg i Se og Hør. Kjendisnettstedet og ukebladet skriver selv at hun ikke hadde ønske om å kommentere saken.

– Hun svarer ikke Se og Hør, det er først i klagen hun sier at de ikke er kjærester. Hvorfor opplyser hun ikke Se og Hør, spør Dale.

Brudd på punkt 3.2 i VVP

Andrea Shaw mente Se og Hør brøt god presseskikk på punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde, 3.10, om skjulte metoder, 4.3, om privatliv og 4.12, om bildebruk, men får bare medhold på brudd i 3.2 av PFU.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene skal være varsomme med skjulte metoder, som skjult kamera. I dette tilfellet er bildene tatt på offentlig sted i Oslo, og PFU noterer seg Se og Hørs opplysning om at fotograferingen skjedde i full åpenhet. Derfor ville ikke PFU slå fast at Se og Hør har benyttet skjulte metoder.

PFU konkluderer derfor med at det i seg selv ikke utgjorde et presseetisk brudd å omtale klager med navn og bilde, ei heller å omtale klager i samme artikkel som straffesakene mot Borg Høiby og klagers far.

Etter PFUs vurdering manglet Se og Hør likevel tilstrekkelig dokumentasjon for å slå fast at klager og Borg Høiby var i et romantisk forhold. PFU mener derfor at Se og Hør har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.

Punktet krever at mediene kontrollerer at opplysninger er korrekte, og at de skal utvise særlig aktsomhet når opplysninger kommer fra anonyme kilder. Når mediene omtaler forhold som i utgangspunktet tilhører privatlivet, er det viktig med presisjon og dekning for det man publiserer. Det manglet Se og Hør i dette tilfellet, mener de.

Etter Romerikes Blads artikkelserie om selvmord ved Lillestrøm stasjon, sendte Bane Nor og Vygruppen klage til Pressens Faglige Utvalg.

Der mente de at avisa brukte uforholdsmessig stor plass på omtale av metode, samt sterke virkemidler, i strid med presseetikkens krav til en nøktern fremstilling ved omtale av selvmord.

Klagerne pekte på effektbruk som brennende lys, dronefilming og bruken av ordet «hotspot» som unødvendig dramatiserende, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering av klagen.

Avisa brukte blant annet et illustrasjonsbilde der redaksjonen hadde plassert ut 15 fakkelbokser foran stasjonen, fordi 15 personer har tatt livet sitt på stasjonen siden år 2000.

Klagerne mente RB utførte selektiv kildebruk ved å utelate det totale antallet selvmord i Akershus, som ifølge dem viser at andelen på jernbanen er svært lav.

RB avviste brudd på god presseskikk, og utvalget var ikke i nærheten av noen fellelse.

Flere utvalgsmedlemmer ville rose avisa for dekningen og utførelsen.

– Eksemplarisk journalistikk på mange måter, som setter søkelys på et viktig samfunnsproblem, sa Øyvind Kvalnes.

Noen mente den iscenesatte illustrasjonen med fakkelbokser hadde potensielt problematiske sider, og i den vedtatte uttalelsen markerer utvalget at de er kritiske til at bildene brukes uten å opplyse om iscenesettelsen.

– Det er i grenseland, og ideelt sett burde avisa opplyst om at det er de selv som satte opp faklene. De formildende omstendighetene som her gjør at det ikke blir noe brudd, er at de ikke gjør et større journalistisk poeng ut av dem, eller spiller illustrasjonen opp som en faktisk minnemarkering, sa PFU-leder Anne Weider Aasen, og minnet på at mange journalistiske bilder har elementer av iscenesettelse eller rekonstruksjon.

Ytre Sogn har ikke brutt Vær varsom-plakaten. Det ble slått fast under tvil, i onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Klager er kommunedirektør i Høyanger, Ørjan Haram, som ble omtalt i en sak der nåværende og tidligere ansatte i Høyanger kommune uttaler seg anonymt om hans lederstil.

De fortalte om dårlig arbeidsmiljø, fryktkultur, og rettet en rekke anklager mot kommunedirektøren. De anonyme kildene anklaget ham blant annet for truende atferd og utskjellinger.

Klager sier han fikk mulighet til å kommentere saken før publisering, men at han ikke ønsket å kommentere anonyme påstander. Han er kritisk til om avisen har kontrollert om opplysninger er korrekte, at flere kilder omtaler andres erfaringen og mener flere påstander er basert på rykter.

Ytre Sogn sier bakgrunnen for saken var flere henvendelser fra ansatte i kommunen om Ørjan Harams lederstil. Støy og uro i kommuneorganisasjonen, og kommunedirektørens rolle i dette hadde også vært tema i formannskapet tidligere, opplyser avisen.

Under diskusjonen i utvalget ble det lagt vekt på at mange kilder som sier akkurat det samme, ikke det samme som kildebredde. Sekretariatet innstilte på brudd.

Det var ikke utvalget helt enige i.

– Jeg syns det er litt strengt. Dette er ikke tatt ut av løse lufta. Knaggen er at det er vedtatt granskning, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad, under diskusjonen.

Åpne kilder styrker likevel troverdigheten, og utvalget la også vekt på at anonyme kilder skal brukes med varsomhet.

– Dette er ikke veldig grovt, men jeg er nok der at det er et brudd, sa nestleder i utvalget Ellen Ophaug.

Avisen skal ha honnør for å gå inn saken, der det er et kulturproblem i kommunen, var den jevne oppfatningen i utvalget. Måten det er gjort på, er likevel problematisk. Det er ikke de anonyme kildene som er problemet, eller manglende motstemmer, mente flere i utvalget.

– Det må være lov å velge vinkel, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen onsdag.

Problemet er at det kommer påstander av faktisk art som fremstår udokumenterte, ifølge Weider Aasen, og uttalelsen fra klager kommer helt til slutt i saken.

– Det er helt i grenseland, men jeg tenker at artikkelen lander innenfor, avsluttet hun.

Utvalget landet også på at Ytre Sogns artikkel så vidt holdt seg innenfor, og gikk for at avisen ikke har brutt Vær varsom-plakaten.