Drammens Tidende dro hjem til kommentarfelt-krigere

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Da Drammens Tidende forrige uke publiserte en sak om programmet for Drammen Pride, som går av stabelen i august, gikk det så varmt i kommentarfeltet at avisen valgte å stenge det.

Denne uken dro Drammens Tidende-journalistene Philip Kollstrøm og Sondre Skandsen ut til flere av dem som bidro til det ugjestmilde kommentarfeltet. 

Den opplevelsen var veldig interessant forteller Skandsen til Journalisten.

– Godt plassert i sofaen

– Det var en enkel og grei forhåndssak, vinkla ganske safe, men likevel klarte folk å hisse seg opp på begge sider, sier Skandsen om saken som startet det hele.

På et morgenmøte etter at kommentarfeltet ble stengt, kom idéen om å dra ut og møte noen av dem som hadde deltatt i kommentarfeltet. 

Resultatet ble en reportasje publisert torsdag, der Drammens Tidende-journalistene møter opp hjemme hos flere av de som kommenterte på den opprinnelige saken.

– Det å gå å ringe på hos folk er en litt glemt øvelse, som er et nyttig journalistisk verktøy. Og en del unge har kanskje litt angst for det. Men det er jo der folk skriver disse kommentarene. Man ytrer seg kanskje mest tabloid godt plassert i sofaen, sier Skandsen.

Mer nyanserte 

Erfaringen var at det ble flere gode samtaler, og han har inntrykk av folk åpner opp og nyanserer dersom man tar kontakt direkte der de er.

– Det var en tese vi hadde som jeg føler vi traff på. Vi frykta jo at de kom til å smelle døra igjen. Men de forklarte mer og nyanserte straks de fikk oss på døra.

Han understreker at han ikke snakker på vegne av intervjuobjektene, men han opplever at flere blant annet ønsket å si at de ikke hadde noe imot homofile.

– Men det var også et eksempel men en som hadde mer ekstreme meninger da vi snakket med ham, enn hva som kom frem i kommentarfeltet.

Den oppsøkende og konfronterende prosessen var veldig interessant, sier Skandsen og fortsetter:

– Særlig hvordan menneskemøter skaper en helt annen dynamikk når man oppsøker dem uforberedt der og da.

Han sier han er glad for at de turte å presse litt på, men legger til at de var veldig klare på at ingen skulle fordømmes.

– Disse folka skulle få snakke, få lov til å stille og få snakke mye hvis de åpnet døra. Så skal vi respektere meningene deres.

Inspirerende 

Vel og merke ble premissene klargjort veldig tydelig med én gang de tok kontakt med personene i reportasjen, sier Skandsen, og det var ikke tvil om at det var to journalister fra Drammens Tidende på jobb som banket på.

– Det ble akkurat innafor grensa og utrolig gøy. Det ga mye inspirasjon for både meg og Philip. Det er alvor og konfronterende, men det er ordentlig journalistikk og vi er stolte av hvordan det har blitt.

På spørsmål om det var personer de oppsøkte som ikke endte opp i reportasjen, svarer Skandsen at én person utenfor fylket ikke ønsket å bidra.

– Vi lurte jo på hvorfor han var så engasjert, når han ikke engang bor i fylket. Han argumenterte for at materialet med ham ikke skulle brukes. Hvis man mener det og føler folk stormer inn i hagen, så skjønner vi det, avslutter Skandsen.

LES OGSÅ: 

Ulv i saueham: Michael Wolff og journalistikkens glupske realiteter