Misliker private fotoforbud
Profesjonelle fotografer liker dårlig at de nektes å ta bilder på T-baner og kjøpesentre mens privatpersoner fritt kan bruke sine mobilkameraer.
Mange fotografer har fått vektere på nakken når de har tatt fram kameraene på jernbanestasjoner, T-banen eller kjøpesentre. For eierne av slik privat grunn praktiserer ofte fotoforbud.
– Men hva hvis det skjer noe viktig på Oslo City? spurte fotograf Marius Gulliksrud på torsdagens Dok. 08-debatt om frihet, sensur og grenser for fotografiet som ytring.
– Alle private kan ta bilder med sine mobiler mens jeg med mitt kamera blir stoppet, påpekte han.
Nektes
Praksisen innebærer at skrivende journalister fritt kan jobbe på privat grunn mens fotografer opplever å bli nektet og bortvist.
Fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen, mener også det skjer en uheldig privatisering av private offentlige rom.
– Vi ser at det legges ned og gjennomføres private fotoforbud uten saklig begrunnelse. Dette er en innskrenkning av ytringsfriheten, sier han.
Gulliksrud trakk fram eksempelet Anne Lindh. Da den svenske utenriksministeren ble knivstukket i et varemagasin måtte de profesjonelle fotografene stå utenfor.
– Men publikum tok bilder og det var disse bildene som sto på trykk.
Ta kampen
TV 2-advokat Theo Jordahl, som har skrevet bok om fotorett, sier det er forskjell på medier som vil bruke et kjøpesenter som kulisse for et opptak og en situasjon der det oppstår en nyhetshendelse. I det siste tilfellet må fotografene stå opp for retten til fri nyhetsformidling, understreket han.
– Problemet er at vektere er dårlig instruert og at fotografer ikke rapporterer det når de blir bortvist, sa Jordahl, som har erfaring for at det nytter å ta opp problemet med grunneiere.
– Men er man passiv i forhold til de rettighetene man har, mister man dem.
Jordahl viste også til at det finnes dommer i saker der fotografer har trosset fotoforbud, men ikke blitt straffet når de har hatt noe der å gjøre.
Forskjell
TV 2-advokaten er generelt opptatt av at grensene for hva som kan fotograferes og hva som kan publiseres ikke er sammenfallende. Og at det er en fundamental misforståelse å tro at alle bilder tatt på offentlig plass uansett kan publiseres.
– Hva som kan publiseres er alltid et spørsmål om innhold, understreker han.
Bodahl-Johansen mener bilders historiske verdi er et viktig perspektiv i vurderingen av hva man kan fotografere.
– Et bilde som er vanskelig å publisere i øyeblikket kan vise seg å bli et viktig historisk dokument, sa IJ-medarbeideren.
Selv moraliserte han over at Dagbladet i sin tid trykket «kyssebildet» av det kommende kronprinsparet.
– Nå morer jeg med å si at dette kanskje blir det historiske bildet av Mette Marit og Haakon.
