Ved frokostbordet: Jeg prøver å forklare min vestafrikanske mann hvorfor noen kaller en film «Svidd neger» og hvorfor tittelen ikke nødvendigvis er diskriminerende. Det går ikke så bra.
Jeg mener en film kan kalles hva som helst. «Lettstekt lapse» eller «Druknet degos» eller for eksempel «Frityrstekt flatbanker». Det klinger jo godt. Men det gir ikke journalisten automatisk grønt lys og fritt fram til å skrive «Frityrstekt flatbanker handler om flatbankeren Britt…». Og det skjønner de aller, aller fleste. I Blikk kunne jeg kanskje ha skrevet det, som en intern spøk blant likekvinner, kanskje. Men ikke i Dagsavisen. Likevel er det nettopp dette Dagsavisen gjør.
I forbindelse med lanseringen/omtalen/kritikken av filmen «Svidd neger», har jeg reagert veldig negativt på ordbruken i Dagsavisen.
I deres Inne&utebilag 12.-18. april, står det på forsiden blant annet: « (…) Danske eventyrprinsesser. Snille bamser. Og en meget svidd neger.» I fete typer i overskriften til filmkritikken som er på en hel halvside står: «Halvfull nordlending jager neger med øks.» I bildeteksten til samme artikkel står skrevet omtrent det samme: «I ‘Svidd neger’ skjer det utenkelige: Halvfull nordlending jager neger med øks».
Jeg ringte Dagsavisen og uttrykte bekymring, og fikk til svar at ordet «neger» «bare ble brukt i forbindelse med filmen. Ellers aldri.»
Det var fint, tenkte jeg. Men i en omtale av nevnte film den 15. april på side 23 leser jeg i Dagsavisen: «‘Svidd neger’ handler om negeren Ante…». Jeg kunne nesten ikke tro det, jeg!
Homofile menn gjorde ordet «homse» til sitt. Svarte flest i Norge har ikke gjort «neger» til sitt ord, men svarte flest har ikke spesielt god tilgang i norske medier for å uttale seg om den saken, og de med mørk hudfarge som faktisk uttaler seg, har neppe forfedre som ble shippet over til Amerika fra Vest-Afrika. De har som regel heller ikke en afrikansk-amerikansk bestemor som kjempet for borgerrettighetene i USA på 60-tallet. Det er jeg villig til å sette ganske mange penger på.
Negerarbeid. Jeg har hørt oppegående folk bruke det ordet uten å tenke over hva det betyr, hvilken forakt som ligger i det.
Manuela Ramin-Osmundsen har skrevet kloke ting om hvorfor det er problematisk å bruke ordet «neger», selv om norske, hvite menn med språkprofessorater å slå i bordet med har påstått det motsatte. Med belegg i at ordet hadde en nøytral klang i en tid da det knapt fantes svarte mennesker i Norge, for eksempel. Men siden svarte mennesker lever og oppfatter ordet som negativt ladet, i Norge, i dag… hvorfor insistere på retten til å bruke ordet, egentlig?
Dette må ikke leses som et utfall mot Dagsavisen isolert. I norske medier brukes flittig benevnelsen «farget», og på P2s «Mørkets opplevelser» har jeg hørt både «neger» og «farget» i samme åndedrag. Og kanskje aller grellest sett i sin sammenheng: Samme dag som dommen falt i Holmlia-saken, omtalte Nyhetene 18:30 på TV 2 dette som «rasedrapet».
