Andreas Heen Haaland-Carlsen på jobb i Sol-redaksjonen. På nyåret går han til ny jobb i Dagsavisen.
Andreas Heen Haaland-Carlsen på jobb i Sol-redaksjonen. På nyåret går han til ny jobb i Dagsavisen.

MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:

 Gratulerer med ny jobb, Andreas. Tror jeg

Siste uke før advent fikk Dagsavisen en tidlig julegave, men da de ansatte pakket den opp var ikke innholdet helt det de hadde sett for seg.

Publisert Sist oppdatert
  • Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Som med mange julegaver av det nyttige slaget – ullsokker, for å ta et eksempel – kan det være vanskelig å skjule skuffelsen når man egentlig ønsket seg noe annet.

Og skuffelsen lot seg ikke skjule da lederen for redaksjonsklubben i Dagsavisen i et intervju med Medier24, beskrev stemningen da de fikk vite hvem som blir avisens nye sjefredaktør og administrerende direktør, på følgende måte:

– Det kunne vært mer entusiastisk, hvis jeg skal si det diplomatisk. De fleste ønsket seg Tore, men så ble det ikke han.

I Klassekampen noen dager senere sier NJ-klubbens nestleder noe av det samme. 

Krevende situasjon 

For en stund siden, helt på tampen av en telefonsamtale med Per Magne Tveiten, konsernsjef i Mentor Medier, slengte jeg inn et spørsmål om hvordan det gikk med jakten på ny sjef til Dagsavisen. Var det noen gode kandidater? Noe Tveiten, som er styreleder i Dagsavisen, kunne fortelle at det var. Så snakket vi litt om at Dagsavisen er i en krevende situasjon, men at styrelederen hadde tro på prosjektet, før vi la på.

Jeg så for meg at det blant disse kandidatene sikkert ville være noen interne søkere. Kanskje ville også konstituert sjefredaktør Tore Ryssdalsnes, han som klubben vil ha, være blant søkerne. Muligens ville det også være noen eksterne. Men jeg så ikke helt for meg hvem.

Som kom nyheten, cirka to uker senere, om at den nye Dagsavisen-sjefen blir Andreas Heen Haaland-Carlsen.

En nyttig gave til Dagsavisen, var min første reaksjon. En ullsokk. Akkurat hva de trenger. 

Digital verktøykasse 

Fakta

Roger Aarli-Grøndalen Redaktør Journalisten-Foto: Marte Vike Arnesen 2022
  • Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
  • Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
  • Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
    Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
  • Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
  • Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Nå er det kanskje noen der ute som vil bli fornærmet hvis de blir sammenliknet med en strikket sokk av det varme slaget. Men jeg tar sjansen på at Andreas, 17 år etter at han dukket opp til et jobbintervju der jeg den gang var ansatt, og allerede da overkvalifisert til stillingen han hadde søkt på, kan leve med min sammenligning.

Andreas Heen Haaland-Carlsen er julegaven som overrasket Dagsavisen-redaksjonen.
Andreas Heen Haaland-Carlsen er julegaven som overrasket Dagsavisen-redaksjonen.

Jeg tror også at Dagsavisen-gjengen, som jeg kanskje fornærmer med denne teksten, vil innse at noen av de beste gavene er dem man ikke forventer.

Kan hende er heller ikke ullsokk den beste sammenligningen. Det finnes også andre nyttige gaver. For eksempel verktøy. I en slik setting kan Andreas raskt vise seg å være en hel verktøykasse, av det digitale slaget. Noe Dagsavisen – i likhet med mange mediehus – nå kan trenge.

Etter syv år i Aller-konsernet, hvor Andreas blant annet har hatt ansvaret for DinSide, og de siste årene hovedansvaret for veterantrafikkmaskinen Sol, var han klar for nye og større oppgaver. Og det har han også fått – til gagns.

Å stable Dagsavisen på beina igjen er en av de mer krevende toppjobbene i norsk mediebransje akkurat nå. Noe som ikke blir lettere med en skeptisk redaksjonsklubb på kjøpet. 

Så velkommen til lange dager og søvnløse netter, Andreas. Og lykke til og gratulerer med ny jobb. Tror jeg. 

Utkonkurrerte seg selv 

Dette blir gjetting, men det er ikke unaturlig å tro at et av spørsmålene Andreas' nye arbeidsgiver har stilt ham i jobbintervjuene, er hva han ser for seg er en god Dagsavisen-artikkel.

Som sjef for Sol fikk Andreas i ulike settinger ofte et tilsvarende spørsmål: Hva er en god Sol-artikkel? Hva skal til for at Sol plasserer vår artikkel på fronten?

Han svarte ofte med å trekke fram FriFagbevegelse. God journalistikk, med skikkelig kildearbeid og med gode caser. Og saker som ble godt lest på Sol-fronten. Gjør derfor som FriFagbevegelse, var budskapet han stadig gjentok. Det vil derfor ikke overraske meg om dette dukket opp i samtalene i ansettelsesprosessen.

Noe som i så fall må kunne kategoriseres som skjebnens ironi. For Tore Ryssdalsnes, som redaksjonsklubben ønsket skulle fortsette, har permisjon fra jobben som ansvarlig redaktør og daglig leder i LO Media, som utgir FriFagbevegelse. Dermed kan vi kanskje si at han har bidratt til å utkonkurrere seg selv til stillingen.

Nå er dette selvsagt en veldig forenkling. Flere artikler i samme sjanger som FriFagbevegelse, vil ikke løse Dagsavisens utfordringer. Ikke minst fordi avisen allerede har en stoffutvekslingsavtale med LO Media. 

Men det handler likevel om å tro på journalistikk med et tydelig ståsted. Og tro på en journalistikk hvor man faktisk må ut og møte mennesker. 

Fortelle historier 

I en sms til Klassekampen beskriver Andreas det han mener kan være riktig kurs for Dagsavisen fremover:

«Det kan for eksempel gå på at en avis tør å prioritere det som er absolutt kjerne, alltid levere solid kildearbeid og være god på å fortelle historier som treffer folk.»

Tidligere i høst skrev jeg om Manifest Media, nyetableringen som ønsker å nå unge mediebrukere som politisk står til venstre for sentrum. Samme uke som spalten ble publisert, kom jeg i prat med en medietopp som mente at «venstre for sentrum» kan være en nisje hvor det faktisk er mulig å tjene penger.

Vedkommende pekte blant annet på Klassekampens suksess, og at det faktum at Klassekampen har kommet såpass kort i den digitale transformasjonen kan gjøre at det finnes en åpning for noen andre.

Kan det være Dagsavisen? Avisen har i hvert fall et digitalt forsprang på Klassekampen, selv om sistnevnte er i bevegelse. Men skal den lykkes, krever det som Andreas er inne på, tøffere prioriteringer. Det viktige blir kanskje å prioritere bort, slik at man faktisk har ressurser til å prioritere noe annet opp. Og hvordan dette innholdet skal pakketeres i digitale flater for å nå flere enn dem som allerede leser Dagsavisen.

Har fått milliard-støtte 

I løpet av de siste 25 årene har Dagsavisen mottatt nesten 1,3 milliarder kroner i direkte pressestøtte, omregnet i dagens kroneverdi. Ingen andre mediehus har fått like mye penger. I tillegg kommer momsfritak og enkelte gaver

Og avisen står omtrent like ustøtt i dag, som den gjorde i 1998.

Avisen Andreas overtar, hadde i fjor et negativt driftsresultat på 3,2 millioner kroner. Staben er redusert med mer enn ti årsverk, frekvensen på papirutgaven er halvert. Og totalopplaget faller, viser de siste offisielle tallene fra Mediebedriftenes Landsforening. Selv om det er lysglimt; det digitale opplaget øker, det samme gjør lesertallene.

– Dagsavisen har på mange måter lidd samme skjebne som Arbeiderpartiet. Hvem skulle de sikte seg inn mot? I stedet har de blødd i alle retninger, sier Anders Giæver til Klassekampen.

VG-profilen er tidligere kulturredaktør i avisen, men forlot den i 2000 blant annet fordi han mente de økonomiske fremtidsutsiktene ikke var så lyse.

Men snart 24 år senere er avisen fremdeles med oss. I seg selv en liten bragd. 

Ta «Makta» 

Jeg skal ikke være så arrogant at jeg hevder at jeg har løsningene for Dagsavisen, men her er likevel et ikke helt gjennomtenkt innspill:

I TV-serien «Makta» figurerer Dagsavisen til stadighet. Eller formelt Arbeiderbladet, som avisen fremdeles het på 70-tallet. Nå er det en del råd Dagsavisen-redaksjonen ikke bør ta med seg fra serien. Blant annet hvordan serieskaperne blander fakta, fiksjon og «dårlig hukommelse». Det er ikke helt ideelt i møte med journalistiske idealer.

Derimot kan de kanskje ta med seg noe annet som er ganske unikt med serien, hvordan den tar historiske hendelser og putter dem inn i moderne rammer. Brune dresser og polyesterskjorter plasseres mer eller mindre elegant i omgivelser hvor Operahuset er synlig, og elektriske sparkesykler suser forbi. Dermed blir serien noe mer enn en nostalgitrip.

Så kanskje en løsning er å ta «det gamle» og plassere det inn i «det nye». Nostalgi, som peker framover. Kombinert med et tydelig(ere) ståsted og retning.

Og her er et slagord på veien: Les Dagsavisen, kjent fra NRK-serien «Makta».

Hvis noen lurer på hvorfor ingen har ringt meg, og spurt om jeg har lyst til å bli ny Dagsavisen-sjef, fikk dere kanskje svaret her.

Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen og Andreas Heen Haaland-Carlsen jobbet sammen i Egmont Publishing (nå Story House Egmont) fra 2006 til 2012, blant annet med klikk.no.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

Powered by Labrador CMS