Kathrine Hammerstad har ansvaret for Nyhetsdivisjonens dekning av «Bamsegutt»-serien.
Kathrine Hammerstad har ansvaret for Nyhetsdivisjonens dekning av «Bamsegutt»-serien.

MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:

På ett område har NRK faktisk hatt en ganske god uke

NRK har fått mye kritikk de siste dagene. Fortjent kritikk. Nå skal de få litt ros.

Publisert Sist oppdatert
  • Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.
  • Intervjuet med NRK-redaktør Kathrine Hammerstad er gjort av journalist Mats Greger.

I motsetning til 700.000 andre nordmenn, rakk jeg aldri å se «Ingen elsker Bamsegutt» før NRK avpubliserte den. Av den grunn skal jeg ikke mene så mye om selve serien. Tilsynelatende er også det meste ment allerede. 

Derfor skal jeg heller si noe om NRKs egen dekning.

Den éne setningen

Mange har sterke meninger om mediene er kritiske nok i dekningen av egen bransje. Min egen innboks bærer veldig preg av dette.

Om folk flest ikke har kontroll på alle punktene i Vær varsom-plakaten, er det særlig én setning en god del har fått med seg: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»

Fakta

Roger Aarli-Grøndalen Redaktør Journalisten-Foto: Marte Vike Arnesen 2022
  • Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
  • Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
  • Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
    Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
  • Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
  • Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

I den forbindelse: En ting er å lage kritiske saker om andre medier. Mangelen på denne typen journalistikk får jeg ukentlig henvendelser om (inkludert kritikk av jobben jeg selv gjør). Men her mener jeg vi har sett en liten bedring over tid; VGs artikkel som viste kontrakten Dagbladet hadde inngått med en mann som i ettertid ble tiltalt for utpressing, er et utmerket eksempel på dette.

En bedring er imidlertid ingen grunn til å gi en friskmelding, men la oss hoppe over den delen i denne omgang, og heller konsentrere oss om neste øvelse. Hvordan dekke eget medium kritisk. Her skygger de fleste unna.

NRK raskt på banen

Det finnes imidlertid unntak: NRKs dekning av «Bamsegutt» de siste dagene. NRK skal ikke ha skryt for at de var først ut med å problematisere ulike sider ved dokumentarserien, men da saken eksploderte denne helga, var NRK raskt på banen med kritisk journalistikk om NRKs journalistikk.

På NRK.no kunne vi kort tid etter at sedelighetsdommen mot Jan Egil «Bamsegutt» Granfoss ble kjent, lese intervjuer med flere av de fornærmede i disse sakene. NRKs redaktører og andre ledere fikk kritiske spørsmål. Det fikk de også i Dagsrevyen og andre profilerte flater. Verdt å legge merke til er det også at NRKs egne journalister tidlig påpekte likhetstrekk med «Romkvinnesaken». Den store NRK-skandalen fra 2013.

Dette intervjuet med kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen, gjort av Ingerid Stenvold i går kveld, er også av det tøffe slaget.

Nå er det ikke sånn at kritikk mot NRK aldri tidligere har vært å se på NRKs mange flater. Etikkredaktør Per Arne Kalbakk dukker titt og ofte opp for å forsvare redaksjonelle valg, eller beklage, i ulike NRK-programmer. Debatten-programleder Fredrik Solvang gjorde sitt beste for å sette norgesrekord i aggressiv utspørring av egen sjef, kringkastingssjef Fürst Haugen, da Sophie Elise-samarbeidet var på alles lepper. 

Tirsdag gjorde han det samme, da han kjørte NRK-ledelsen hardt om «Bamsegutt»-publiseringen.

Likevel har det på nyhetsplass stort sett vært lenge mellom de NRK-kritiske sakene. Eventuell kritikk mot rikskringkasteren har i all hovedsak dukket opp som NTB-notiser. Med noen unntak. Blant annet den tidligere nevnte Sophie Elise-kontroversen som dominerte nyhetsbildet i februar, her var NRKs nyhetsavdeling både på banen og tett på ballen.

Og det er de også denne gangen. Det fortjener NRK ros for.

Hokuspokus

– Det er en krevende sak for NRK dette, og det er en krevende sak å dekke, forteller Kathrine Hammerstad, direkteredaktør i Nyhetsdivisjonen, på telefon en hektisk ettermiddag.

– Vi har tatt utgangspunkt i en vanlig journalistisk tilnærming, der det er naturlig å dekke for å gi publikum innsikt i hva som har skjedd, og å følge utviklingen rundt saken.

Og selv om saken også dekkes i NRKs debattflater, mener Hammerstad at hovedansvaret for dekningen bør ligge hos Nyhetsdivisjonen.

Så kommer hun til et viktig poeng. Hammerstad understreker at nyhetsdekningen av saken ikke gjøres av samme miljø som har laget dokumentaren, og at ansvaret for den ligger hos redaktørlinjen på Tyholt i Trondheim.

På spørsmål om hvordan kommunikasjonen mellom divisjonene har vært, svarer NRK-redaktøren: 

– Vi kontakter dem på vanlig vis som vi gjør i annet journalistisk arbeid. Mer hokuspokus enn det er det ikke. Det er mange forskjellige miljøer i NRK, og vi forholder oss til dem som kilder i en løpende nyhetssak. 

Tror og håper

NRKs størrelse gjør det, i hvert fall teoretisk, enklere for dem å lage journalistikk på seg selv, men jeg mener og tror (og håper) at det finnes journalister i andre mediehus som ikke ville nølt hvis de fikk muligheten til å dekke egen bedrift og redaksjon etter normale journalistiske prinsipper. 

Nå skal det sies at nesten alle jeg snakker med om dette, og da særlig ansatte i de større mediehusene hvor dette er mest aktuelt, er uenige med meg. De mener at jeg tar feil. Jeg tror imidlertid at det er de som tar feil. 

Og jeg er fremdeles overbevist om at VG ville ha kommet bedre ut av Giske/Sofie-skandalen i 2019 ved å dekke saken journalistisk i stedet for å bruke masse ressurser på å lage en rapport. En rapport som etter publisering ble felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på god presseskikk

Forrige uke gjorde jeg meg ferdig med boka «The Times. How the Newspaper of Record Survived Scandal, Scorn, and the Transformation of Journalism». Forfatter og New York Times-journalist Adam Nagourney tar for seg sin egen arbeidsplass fra slutten av 70-tallet og fram til Donald Trump ble USAs president. 

Noen tiår som i perioder var ganske turbulente for avisen. Redaktører og journalister måtte gå, omfattende plagiat og juks ble avslørt – og ikke minst var New York Times helt i front med å beskrive og advare mot masseødeleggelsesvåpnene til Saddam Hussein som aldri ble funnet. 

Nok selvpisking

Nagourney er fremdeles ansatt i avisen, uten at det ser ut til å holde ham tilbake. Likevel, han skriver i all hovedsak om fortid. Ting som har skjedd. Dette er ikke løpende nyhetsdekning av dagsaktuelle saker han her bidrar med. 

Da er det kanskje mer å lære fra i boka om hvordan avisen selv løste utfordringene med kritikk av eget mediehus i dette tidsrommet. Og løsningen de valgte i flere runder var å sette noen av sine beste og tøffeste journalister på sakene. Som laget grundig og ekstremt kritisk journalistikk om egen journalistikk og redaksjonelle valg. 

I størrelse ligner New York Times mer på NRK enn VG, men jeg velger likevel å tro at det finnes journalister i VG eller TV 2 eller Aftenposten som ville vært i stand til å snu søkelyset mot egen arbeidsgiver. Og gjøre det uten å være engstelige for fremtidige represalier. 

Så bør det kanskje legges til at den ekstremt kritiske journalistikken som New York Times laget på seg selv, ikke bare var populær internt. Og på et tidspunkt sa også sjefredaktøren at nå må det være nok selvpisking. 

Eksternt var det derimot mange lovord å høste. 

La deg inspirere

Kanskje er det noen som på et tidspunkt internt i NRK sier at nå er det nok også her. Men de skal ha ros for forsøket. Og forhåpentlig er det noen andre som lar seg inspirere. 

Fra et pr-ståsted, tror jeg det kan være bedre å lage journalistikk om egne feil og mangler før noen andre gjør det. 

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her

Powered by Labrador CMS