Sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen i NRK kaller trusler, vold og trakassering av journalister for et samfunnsproblem, som han ikke opplever at politiet prioriterer høyt nok.

Han anmelder trusler mot NRK-journalister:
– Opplever at det ikke prioriteres

NRK ser ikke endring i praksis, mens VG opplever at Riksadvokatens instruksjoner har skjerpet politi og påtalemyndighetens fokus.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Norsk Journalistlag (NJ) gjennomførte en undersøkelse i 2014 som viste at bare 20 prosent av anmeldelser om trusler, vold og trakassering mot journalister resulterte i tiltale. De aller fleste sakene ble henlagt av politiet.

I 2021 gjennomførte fagforeningen en ny undersøkelse som viste at antallet anmeldelser fra mediehusene hadde gått opp, men fremdeles hadde bare 19 prosent resultert i tiltale.

Det skjer til tross for at Riksadvokaten siden 2013 har instruert politi og påtalemyndighet om at trusler mot pressen skal prioriteres.

«Påtalemyndigheten skal bidra til å sikre en fri og uavhengig presse ved å sørge for adekvat etterforsking og nedleggelse av tilstrekkelig strenge påstander for domstolene ved trusler eller vold mot representanter for pressen», skriver Riksadvokaten i årets rundskriv (s. 9).

– Jeg opplever at det ikke prioriteres, sier en tydelig Øyvind Vasaasen, som er sikkerhetssjef i NRK.

Journalisten har spurt ham og VGs organisasjonsdirektør Andreas Arnseth om hva disse tallene gjør med tilliten til rettssystemet, i tillegg til viljen til å bruke ressurser på å politianmeldelse.

– Trenger ikke bruke rettsvesenet unødig

Sikkerhetssjef Vasaasen har det overordnede ansvaret for alle politianmeldelser på vegne av NRK-ansatte.

Fra sikkerhetsavdelingens side er det ikke noe problem å ha kapasiteten til å følge opp anmeldelsene. Noe tid går naturligvis med til egne undersøkelser, for Vasaasen har et inntrykk av at arbeidet med anmeldelsene har mye å si for hvor ressurskrevende etterforskningen vil være for politiet.

– Jo mer vi vet om hva som har skjedd og eventuelt hvem det er som har stått for disse truslene, er det større sjanse for at det faktisk følges opp, forklarer han når Journalisten treffer ham på kontoret på Marienlyst.

Han tenker tilbake på en enkeltsak han husker godt, hvor han var usikker på om truslene skulle tas på alvor. NRK hadde såpass god informasjon fra IP-adressen at de valgte å anmelde, og plutselig hadde politiet reist hjem til vedkommende.

– Om det ble domfellelse, bot eller bare en prat vet jeg ikke, men poenget mitt er at vi ikke trenger å bruke rettsvesenet unødig. Hvis politiet griper inn og har en dialog med vedkommende, er det bedre enn ingenting, sier Vasaasen, som basert på NRKs egne undersøkelser skulle ønske at flere tilfeller av trusler ble anmeldt.

Videre forklarer han at sikkerhetsavdelingen ikke bruker mye energi på å følge opp allerede anmeldte saker, med mindre det er snakk om konkrete voldshendelser med pågående risiko.

Sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen i NRK mars2023
Øyvind Vasaasen har merket seg at PST peker på at trusler og hets mot politikere kan få flere til å trekke seg fra offentlig debatt, og mener dette også gjelder journalister.

Etterspør prioritet i praksis

Sikkerhetssjefen er tydelig på sitt inntrykk av at disse sakene ikke prioriteres av politiet, til tross for Riksadvokatens instruksjoner. Inntrykket gjelder naturlig nok ikke alle saker, for også NRK har opplevd at anmeldelsene fører fram, helt til retten.

Vasaasen er tydelig på at trusler, vold og trakassering av journalister ikke bare er en belastning for journalistene som utsettes, men han ser det også som et demokratisk problem.

– I det store og hele er volumet på konfrontasjoner fra publikum større nå enn da jeg jobbet som journalist. Den generasjonen journalister som vi har nå er dessverre mer vant til kommunikasjonen som kommer gjennom sosiale medier, sier han og fortsetter:

– Hvor ille det kan være når det blir så massivt, tror jeg ikke vi som slipper unna er klar over.

Problemene som følger for dem som blir utsatt for vold, trusler og trakassering, mener Vasaasen ikke bare gir utslag i journalistikken, men også i den offentlige samtalen. I Norge er de fleste opptatt av å bevare demokratiet og ytringsfriheten, og da må også de som skal beskytte samfunnet ha dette som en prioritet i praksis, mener han.

– Dette er en alvorlig og uheldig utvikling, både for NRK, pressen og demokratiet, som jeg nok skulle ønske at det ble tatt mer tak i. Det handler ikke om å begrense ytringsfriheten, men om å forfølge det som er helt uakseptable trusler.

– Bedre enn før

I VG er det organisasjonsdirektør Andreas Arnseth som håndterer oppfølging og anmeldelse av saker knyttet til trusler, vold og trakassering mot ansatte. Han opplever i likhet med NRK at saker blir henlagt, men har i motsetning til Vasaasen et inntrykk av at politiet tar anmeldelsene på alvor.

– For noen år siden var det mye som ble henlagt nærmest på automatikk. Jeg synes det har blitt bedre, sier VG-direktøren, og presiserer at han ikke begrunner dette i statistikk, men kun egne erfaringer.

Andreas Arnseth, organisasjonsdirektør VG, mars23
Organisasjonsdirektør Andreas Arnseth i VG mener politiet tar trusselsaker mot journalister på større alvor nå enn før Riksadvokaten satt det på prioriteringslisten.

Hvis noen trues eller utsettes for trakassering, eller hvis noen tror de er utsatt – for det er ikke alltid like åpenbart hva det er – er rutinen i VG at ansatte først går til nærmeste leder. Deretter går saken enten til stabssjef eller Arnseth.

– Jeg vil ikke si at det er stor ressursbruk knyttet til det, men i enkeltsaker kan det være ressurskrevende dersom vi må samle mye dokumentasjon før vi anmelder.

I noen tilfeller ligger dokumentasjonen allerede på bordet, fordi truslene kommer fra epostadresser eller brukerprofiler med fullt navn.

I andre tilfeller krever anmeldelsene mer, for eksempel om det er snakk om et stort volum på truslene. Dersom det er behov for å samle teknisk informasjon, blir IT-miljøet på huset involvert, forklarer Arnseth.

I likhet med NRK varsler VG politiet umiddelbart i situasjoner hvor det foreligger en trusselsituasjon som oppleves akutt. Organisasjonsdirektøren og stabssjef blir alltid involvert, men i disse akutte tilfellene er det nyhetssjef som kontakter politiet direkte slik at de kan agere på situasjonen.

Blir ikke nødvendigvis henlagt

Den generelle oppfatningen til VG-direktøren er at det fremdeles er saker som blir henlagt, men at politiet i større grad tar trusler mot journalister på alvor nå enn tidligere.

– Så lenge vi kan bidra med informasjon om gjerningspersonen, er mitt inntrykk at det blir tatt noe mer på alvor. At Riksadvokaten understreker dette i sine rundskriv, har etter min oppfatning skjerpet politiets fokus på trusler mot journalister, sier Arnseth, og legger til at VG alltid viser til rundskrivet i sine anmeldelser.

Politiet anbefaler både VG og andre aviser å anmelde alt. Ikke bare fordi man ønsker å stoppe en pågående sak, men for at politiet skal kunne kartlegge og eventuelt se om vedkommende har en historikk med å true pressefolk.

– Men det er klart at vi også opplever at politiet har ressursutfordringer. Det har vært noen saker vi kunne sett for oss at var naturlig å ta tak i, som har blitt henlagt. Jeg skal ikke underslå det, sier Arnseth.

Han utdyper:

– Det er klart at hvis du opplever at 80 prosent av alle anmeldelsene du sender inn blir henlagt, selv om du føler at du har dokumentert ganske godt, blir man litt oppgitt. Men alle saker som ikke ender med tiltale blir ikke nødvendigvis henlagt.

En del av sakene er ikke av en slik alvorlighetsgrad at den som truer eller trakasserer blir stilt for retten. VG-direktørens inntrykk er at de fleste sakene ender med bøter.

– Det vi heldigvis ser, er at i den grad vi har saker hvor vi er alvorlig bekymret for trusselsituasjonen – da tar politiet det på alvor. Det er betryggende.

Statsadvokat: Behandles med stort alvor

I forbindelse med den omtalte NJ-rapporten kommenterte statsadvokat Alf Butenschøn Skre ved riksadvokatembetet overfor Journalisten.

– Det at det ikke er reist tiltale i en enkeltsak betyr ikke nødvendigvis at saken ikke har vært prioritert av politiet og påtalemyndigheten. Samlebetegnelsen «trakassering, trusler og vold», som er brukt i rapporten, omfatter et stort spenn av handlinger, uttalte Skre.

Han viste til at saker som ikke ender med tiltale, likevel kan resultere i bot, overføring til konfliktråd eller besøks- og kontaktforbud.

Han mente også flere konkrete straffedommer viser at trusler mot journalister eller redaktører behandles med stort alvor i rettsvesenet, og siterte blant annet en høyesterettsdom fra 2002:

«I et demokratisk samfunn er det av grunnleggende betydning å sikre en fri og uavhengig presse – ikke bare i forhold til myndighetene, men også i forhold til enkeltpersoner som blir gjenstand for nærgående og kritisk omtale. [...] Vernet sikres ikke bare ved en vid ytringsfrihet ved søksmål fra personer som mener seg krenket, men også ved strenge reaksjoner mot eventuelle volds- eller trusselepisoder mot vedkommende journalist.» (Journalistens utdrag)

Powered by Labrador CMS