– Journalister kan vokse på krisetidene

Endringer i de ytre rammene tvinger journalister til å tenke nytt og jobbe på nye måter. Her er vi bare i startgropen ennå, tror Gynnild. Samtidig råder hun journalistene til å sette grenser og å utvikle sin egen evne til selvledelse.

– Det vil på lengre sikt gjøre det enklere å takle den daglige usikkerheten mange står oppe i, sier hun.

Forskeren ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen er ute med en fersk bok, «Kreativ under press». Gynnild spår blant annet at journalister i framtiden vil bevege seg mer på kryss og tvers av roller, medier, stoffområder og arbeidsgivere. Mange vil skifte karrierevei flere ganger i løpet av livet sitt, tror hun.

– Spennende tid

«Kreativ under press» er en videreutvikling av Gynnilds doktoravhandling fra 2006, om nyhetsjournalisters multimediale hverdag. De siste seks årene har hun intervjuet mer enn 100 journalister i alle typer medier. Boka er basert på reporteres egne opplevelser og erfaringer med å være kreative under press. Den er lagt opp som en veiviser i journalistisk egenutvikling og karrierebygging.

Midt i den krisen som har rammet mediehusene, mener Gynnild det er en spennende tid for journalister.

– I gamle dager kunne folk bli sittende i samme jobb eller på samme avdeling store deler av karrieren. Det var lite bevegelse å spore. I det flermediale landskapet vi nå opplever, finnes det mange karrierealternativer for dem med journalistisk utdanning og kompetanse, sier hun.

Verdifull basis

For øyeblikket er det vanskelig å få jobb som journalist, og mange må gå på grunn av nedbemanning. Men dette kan fort endre seg, mener Gynnild. Hun peker på at den høye søkningen til medieutdanningene viser at mange uansett ønsker seg journalistisk kompetanse. Hun betegner journalistutdanning som den beste basisen man kan få i en tid da multiple karriereløp vil bli stadig mer vanlig.

– Journalister utvikler store ferdigheter i å være kreative under tøft tidspress. De er dyktige til å behandle store datamengder, gå til kjernen av temaer, være kritiske, jobbe raskt og samtidig være sosialt fleksible og gode til å formulere seg. Dette er noen av de viktigste ferdighetene man kan ha i dagens samfunn, uansett hvilken jobb man går inn i, framholder medieforskeren.

Hun minner samtidig om at utviklingen fordrer mer av den enkelte student og journalist i forhold til å kunne lede seg selv.

– Om du ikke passer på å styre din egen tid gjennom karrieren, vil andre gjøre det for deg, sier hun.

Vekslinger

Et sentralt tema i boka er skapende veksling, både i den journalistiske hverdagen og i karriereløpet. Det som kan virke trivielt og slitsomt, kan ifølge Gynnild med enkle grep omskapes til å bli meningsfylt og spennende. Hun innfører begrepet inspirasjonssløyfer, som handler om ulike former for veksling i motivasjon, roller, sted og tid, samarbeid og tilbakemeldinger.

– Hva vil du trekke fram som gode råd om veksling i tid og sted?

– Dette er noe de fleste journalister kjenner på kroppen. Det er en utfordring å bli flinkere til å ta vare på seg selv. Det er ingen andre som tar vare på deg. Et råd må være å bli kjent med seg selv og sine egne behov for vekslinger og vite når man har stått på så lenge at det er behov for å slappe av. Man må balansere i forhold til presset om å jobbe mest mulig og raskest mulig, og hente seg inn før man blir for sliten.

Gynnild viser til at dette balansepunktet varierer mye fra journalist til journalist. Det utvikles også med erfaring.

Alternerer

En vaktsjef i radio forteller eksempelvis om en vellykket rokering i arbeidsrutinene. Hun selv og to av vaktsjefkollegene var frustrert over at de som ledere bare satt inne i redaksjonen, mens de egentlig hadde lyst til å dra ut i felten av og til selv også. Dette løste de ved å utvikle en treukers syklus, der de vekselvis hadde én uke ansvar for morgennyhetene, én uke ansvar for kveldsnyhetene, og hver tredje uke var de journalist i felten.

«Disse vekslingene er uvurderlige. Nå har vi muligheten til å møte folk der de er. Vi utvider kildenettverket vårt og får litt følelse av å styre vår egen tid av og til i hvert fall,» sier vaktsjefen i boka.

Når hodet jobber på høygir, vil kroppen ofte ha behov for å bevege seg, understreker Gynnild. Enkelte redaksjoner har for eksempel kjøpt inn dartblinker eller hockeyspill.

– Dette er en påminnelse til journalistene om å røre på seg og rive seg løs fra skjermen. Ulike avbrekk som journalisten gjør gjennom dagen, for eksempel hente kaffe eller tøyse med en kollega, er ikke bortkastet tid. Det er i realiteten viktige pustehull som hjelper journalisten til å få opp farten på sine egne kreative prosesser, når han står fast i noe, påpeker hun.

Mer stress

Journalister har aldri hatt så frie teknologiske tøyler og så mange muligheter til fleksible løsninger i tid og rom. I boka beskriver nettjournalister hvordan de føler et press til å oppdatere sine saker, også på fritiden. Gjerne hjemmefra, ved hjelp av laptop-en. Dette, og stadig risiko for å bli tilkalt hvis det skjer noe spesielt når journalistene har fri, bidrar til å øke stressnivået deres.

– Du viser til at stadig flere journalister jobber når som helst og hvor som helst, også når de har ferie eller fridag. Hva fører dette til?

– For en del journalister fører det til at de i perioder blir veldig slitne. Jeg har ikke konkrete tall, men mine samtaler med journalister tyder på at det er relativt mange som går på en smell allerede i 20-årene. Det er en tendens til at flere unge journalister blir sykmeldt for lengre perioder. I den første fasen av karrieren kjenner man ikke så godt til sine egne grenser. I en utrygg jobbsituasjon står man på og strekker seg ekstra langt, i håp om fast jobb. Forskjellen fra før er at perioden med utrygghet er lenger, fordi det er så vanskelig å få fast jobb nå.

– Men her har vel også ledelsen et ansvar?

– Absolutt. Men dette er krevende saker også for ledere. Det er alltid vanskelig å tolke signaler på at nok er nok hos andre. Den fremste eksperten på deg selv er som regel deg selv.

Andre turnuser

– Mener du at nettjournalister har et spesielt behov for å ta ut lengre sammenhengende friperioder?

– Det er vanskelig å generalisere. Behovet varierer. Men jo mer intensiv og stillesittende jobbingen er over tid, jo større behov vil journalisten ha for å balansere opp med en lengre, sammenhengende friperiode. Flere nettredigerere har påpekt at de heller ønsker lengre, intensive jobbperioder og så flere dager fri i strekk, istedenfor å jobbe vanlige uker med to fridager på helg. Her vil det sikkert finnes muligheter til å utvikle nye løsninger som kan bidra til å gi journalister større overskudd, sier Gynnild.