Som forfatter og klovn har Per Inge Torkelsen lang fartstid som mediefigur. Han har ingen skrupler med å ta penger for å slippe kjendisblader til på hjemmebane.
– Hvis du lar Se og Hør eller Her og Nå invadere hytta di en hel dag. Og de forlanger at du, kona og ungene skal skifte klær og se festlige ut. Ungene griner og du må tvinge dem til å være med på ett bilde til etter at det allerede er tatt 800 bilder, er det helt på sin plass med en kompensasjon, mener Torkelsen, som ikke legger skjul på at han ved tre, fire anledninger har fått betalt av kjendisbladene.
Hittil har et nakenbilde av han sjøl, ment som en parodi på et tilsvarende bilde av Mia Gundersen, gitt mest penger i kassa. For det fikk han 10.000 kroner.
Gratisarbeid
Han synes det er et tankekors at alle andre medier forventer at artister skal stille opp gratis.
– For litt siden ble jeg intervjuet av NRK. Det brukte jeg to timer av min arbeidstid på, men fikk ikke fem øre. De spør ingen andre om å jobbe to timer gratis.
Torkelsen tror det er en fordel å vise trynet sitt av og til, men er usikker på om reklame-verdien er så stor som journalistene gjerne vil ha det til.
– Jeg tror medieomtale sjelden slår ut i jobber så lenge du ikke er A-kjendis og opptrer på tv, men det kan være vanskelig å måle.
Avstand
Torkelsen stiller ikke opp på alt og holder generelt litt avstand til kjendispressen.
– Sjøl liker jeg ikke disse bladene og kjøper dem ikke. På den annen side har de aldri vært stygge mot meg eller skrevet noe feil. Det eneste mediet jeg har hatt problemer med er Rogalands Avis. De hadde en forside, med bilde av meg og tittelen «– Per Inge er en dust». Sånt sliter du med en periode.
Saken Torkelsen nevner ble klaget inn for PFU, men han fikk ikke medhold.
Spiller en rolle
Skuespilleren Nils Ole Oftebro sier intervjuer med mediene er en jobb som alle andre.
– Når jeg snakker med mediene spiller jeg en type rolle, og jeg jobber ikke gratis, sier Oftebro, som påpeker om at man avtaler betaling for all annen type arbeid.
– Å stille opp for medier ser jeg som en jobb. Oppslag med kjendiser selger blader og aviser. Se og Hør hadde aldri betalt folk så mye om de ikke mente at de tjente gode penger på intervjuene. Det er bare rimelig at vi som stiller opp får vår del av millionene som ellers går i lomma på eierne, sier Oftebro, som mener intervjuer i aktualitets- og nyhetsøyemed er eneste unntak.
– Er du vitne til en ulykke eller noe annet aktuelt er vi inne på informasjonsjournalistikk, og det blir noe annet.
Betalt for reisen
Han ser ellers ingen forskjell på Hjemmet, Se og Hør, Dagbladet eller VG.
– Avisene bruker vel så røffe metoder mange ganger, og å være moralsk og ta avstand fra kjendisblader blir vanskelig. Jeg velger å stille opp i den grad det ikke skader meg, sier Oftebro, som legger til at det i forbindelse med jobben i TV3 ble forventet at han bidro til medieomtale av programmet. Da Se og Hør ville ha private bilder av ham og kona Anette Hoff sa han ikke nei.
– De foreslo å gjøre det på Kanariøyene og betalte selvsagt for reisen. Argumenter om at vi burde betalt selv synes jeg bare blir banalt. Men selv om jeg står fram med en litt fet mage på en strand er jeg på ingen måte forpliktet til å forsvare alt Se og Hør står for eller gjør, presiserer skuespilleren.
Veldedighet
Oftebro synes ikke intervjuer med trykt presse skiller seg fra jobber han gjør for NRK og TV 2.
– Gjør jeg en tv-spot for NRK er det selvfølgelig arbeid jeg skal ha betalt for. Og jeg har krevd og fått betaling av TV 2 hver gang jeg har vært med i underholdningsprogrammer. Hvis det ikke er en klar avtale om å gjøre jobben gratis, skal man ha betalt. Det som er merkelig er at vi stiller opp for avisene uten å ta betalt. Det er veldedighetsarbeid og avisene er ikke saniteten heller, sier Oftebro.
– Folk kommer gjerne trekkende med at omtale i mediene har en egenverdi. Det har det sikkert, men hvem er det som jobber for egenverdi da? spør han.
Gi og ta
En annen av landets mest omtalte skuespillere er Sven Nordin. Han gjør i øyeblikket stor suksess som Isak Sellanrå i Nationaltheatrets dramatisering av Markens Grøde. Nordin stiller gjerne opp i Se og Hør, men krever ikke feite honorarer.
– Jeg praktiserer ikke det sjøl, men bruker bladet i den grad det gir meg markedsføring for det jeg holder på med som skuespiller. Det er et gi og ta-forhold. Bladet får oppslag og jeg trenger den pr det gir meg å nå fram til flere hundre tusen lesere, sier Nordin.
Tapt fortjeneste
Han ser imidlertid ikke noe problem ved at andre tar seg betalt.
– Det eneste måtte være om man da føler seg bundet til å stille opp på alt mellom himmel og jord, som man ellers ikke ville gjort.
Nordin mener det er rimelig at folk får dekket tapt arbeidsfortjeneste når man stiller opp på ting som krever mye tid.
– Dersom man gir avkall på arbeid og penger fordi man stiller opp for bladet, mener jeg det må være i orden med en enkel kompensasjon. Og da mener jeg ikke det store beløpet, sier Nordin, som tror høye summer kan skape et uheldig avhengighetsforhold.
– Har det vært aktuelt for deg å kreve betaling?
– Nei, som sagt bruker jeg bladet for å markedsføre showene mine og har hatt stor glede av det. Ikke minst i forbindelse med det jeg gjør som frilanser har Se og Hørs omtale hatt uvurderlig effekt.
Avhengig
Skuespilleren påpeker at private teatre er særlig avhengig av omtalen kjendisbladene gir.
– Og er man skuespiller på private produksjoner, kan man ikke si nei til å stille på premierer eller annet som er en viktig del av reklamen for forestillingen. Da får man ikke jobb igjen, sier Nordin.
– Men å slippe kjendisbladene til hjemme er noe annet?
– Jeg gjorde det tidlig i karrieren, men i dag er det ingen som ikke vet hvem Sven Nordin er, så det har jeg ikke så stor glede av lenger.
Haagensli
Brit Elisabeth Haagensli er også innforstått med at hun som skuespiller må reklamere for å trekke folk til teateret. Men i dagens kommersialiserte medieverden selger skuespillere en vare som ikke bør være gratis, mener hun.
– Om du selger en jobb eller en lyspære blir det samme. Det er klart du skal ha betalt for det.
Haagensli er opptatt av at publikum får vite at det produseres gode ting i Norge, men er ikke begeistret for medienes fokus på det private.
– Ingen interesser seg for håndverket lenger, de er bare opptatt av trusa di. Det er klart man blir litt engstelig for hva som kommer på trykk. Selv stiller jeg opp når jeg føler jeg har kontroll.
Selv om Haagensli mener det er riktig at folk får betalt for å la seg intervjue, understreker hun at man bør vite hva man gjør.
– Det er ikke alltid det er lurt å ta seg betalt. Respekten for det man har avtalt er blitt dårligere, og har du fått penger, står du på bar bakke om saken som kommer på trykk ikke ble slik du hadde trodd.
Et marked
Medierådgiver og tidligere journalist, Haakon B. Schrøder, mener mediene må innse at jakten på personlige og eksklusive historier har etablert et marked.
– Og det er mediene sjøl som har skapt dette markedet i sin jakt på samme historier, sier Schrøder, som forteller at det mot slutten av hans tid i BT kom opp en plakat i redaksjonen om at forsiden skulle være selgende.
– Når man gjør førstesiden til salgsplakat, er historien man presenterer varen som selger, sier Schrøder, som ikke kan se hvorfor nyheter skal være den eneste råvaren i verden som ikke koster penger.
Skjebnehistorier
Såkalte skjebnehistorier er big business for mediene og burde selges til høystbydende, argumenterer han. Venter en kvinne firlinger er det et oppslag mediene vil kjempe om fordi det genererer salg. Og Schrøder kan ikke se noe galt i at varen selges til det mediet som betaler best.
– Man må spørre hvem som skal profittere på historiene. For mediene betyr de økt salg og da er det bare rett og rimelig at kilden får noe også, mener Schrøder, som minner om at det dreier seg om salg av juicy historier som ikke allmennheten har krav på å få vite noe om.
– Hvis mediene i Norge var basert på idealisme var det noe annet, men de er faktisk superkommersielle.
Risiko
– Øker ikke betaling faren for at folk smører på eller forteller usanne historier?
– Det finnes alltid fallgruber. Og det som er mulig å sjekke, skal man selvfølgelig sjekke. Men hvor kritisk kan man egentlig være til en persons egne opplevelser?
Schrøder synes imidlertid ikke at kjendiser som markedsfører seg selv skal ha betalt. Han skiller klart mellom profesjonelle kilder og vanlige folk med en historie å fortelle.
– Jeg mener ikke at William Hut skal ta seg betalt for å gi intervjuer om sin nye plate. Slike profesjonelle kilder får betalt ved at medieeksponering gir økt salg.
