Lommemannens identitet
Kritikere mener pressen må gjøre mer for å skjule den siktedes profil. Er svaret på åpent internett mindre åpenhet?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Dilemmaene står tett i kø etter anholdelsene av en 55-åring som siktet for omfattende seksuelle overgrep mot unge gutter. I en kronikk på Journalisten.no, framholder tre fagmedarbeidere ved Institutt for journalistikk at teknologien stiller strengere krav til mediene.
- Hvis det ikke er grunnlag for å identifisere en person i en krirminalsak, er det naturligvis et presseetisk krav at publikasjonen heller ikke skal gi ledetråder som hjelper publikum på egen hånd til å finne personens identitet, skriver Ståle de Lange Kofoed, Tord E. Nedrelid og Gunnar Bodahl-Johannesen.
Dagbladets mediekommentator Andreas Wiese berørte den samme problemstillingen mandag. Wiese påpeker at vi har gradert offentlighet i Norge, der mediene ofte unnlater å omtale forhold som likevel er lovlig tilgjengelige for dem som føler behov for informasjonen. Derfor er det tilskuerplass i rettssalene, selv om grove detaljer ofte tilbakeholdes i mediene.
Journalisten.no håper flere vil delta i denne viktige diskusjonen.
* Må pressen i større grad tilbakeholde informasjon som samlet sett kan identifisere siktede?
* Hvilke konsekvenser vil det i så fall få?
* Hvor går skillet mellom informasjonsbehov og kikkermentalitet?
