Marit Christensen står for at hun var gift med Elfad Badirkhanov. Hun mener seg ikke alene om å ha vært gift med feil person og sier at blant norske journalister er skilsmissehyppigheten større enn planta skog.
Hun avviser bestemt at hun har hatt noe å gjøre med det hennes tidligere ektemann er blitt tiltalt og dømt for, og hun er veldig glad for at statsadvokat Kristian Nicolaisen frafalt siktelsen mot henne.
- Jeg er fornøyd med at vanviddet ikke nådde opp til statsadvokatembetet, sier Marit Christensen, som mener hun og hennes tidligere mann begge har vært utsatt for et KGB-komplott. I den anledningen oppsøkte hun POT. I løpet av året kommer hun til å skrive bok om sine opplevelser.
Lekket
Etter at riksadvokaten er ferdig med anken, vil Marit Christensen sammen med sin advokat Tor Erling Staff vurdere hvilke eventuelle tiltak de skal treffe mot politiet og mot norske medier. To saker ruller allerede i Sefo, organet som behandler kriminalsaker der politiet er en av partene: At en hemmelig politirapport lekket til Dagbladet og at siktelsen ble kjent gjennom Dagbladet. Christiansen har anmeldt KGB-oberst Anar Agaev for falsk anmeldelse, pengeutpressing og forsøk på verving og en ansatt i butikken Solbergtorvet for falsk forklaring.
- Politiet har glemt hva taushetsplikt er, sier Christensen. Hun er ikke overrasket over det, men hun synes det er umoralsk å sette ut rykter uten at rettsapparatet har bestemt hva som er rett eller galt. Forsvarsadvokatene kunne også trå varsommere, mener hun. Da hadde det vært litt mindre interessant for politiet å lekke.
- Jeg er kommet ut av dette på den andre siden. Nå er jeg asfaltert utapå. Etter at jeg kom over det følelsesmessige sjokket, som varte i fire måneder, så ser jeg hva kollegene mine gjør, sier Christensen som mener hun ble forhåndsdømt i de fleste norske medier.
Og det fortsetter
- Hvor er den journalistiske etikken, når våre største aviser, radio og fjernsyn, med noen få unntak, kunne frembringe så mye løgn om meg? Og uetterretteligheten fortsetter. Mandag fortsatte TV 2 ved å si at høyesterettsadvokat Johan Hjort har påklaget henleggelsen av straffesaken mot Marit Christensen. Men statsadvokaten vedtok å frafalle siktelsen mot meg for tre forskjellige sakskompleks - selvfølgelig fordi det ikke er noen straffesak å reise. Dette viser at pressens såkalte blodtåke har fortsatt for enkelte medarbeidere. For under rettssaken mot Badirkhanov i fjor var det ingen rettssak mot meg. TV 2 melder også at KGB-obersten har blandet seg inn i smykkesaken og dét er interessant. Jeg trodde granngivelig han påsto at jeg hadde snytt ham for en bil.
NRK-medarbeideren mener det virker som om vi journalister de siste tre-fem årene har glemt at ingen er skyldig, før de er dømt. Stort sett gjør pressen en god jobb, men vi gjør også feil og det er skjebnesvangert for de menneskene som rammes. Vi har ikke lov til å ta livet av folk, slik vi nesten gjør, mener hun, når vi ikke bruker kildekritikk mot politiet og forhåndsdømmer folk.
Hun synes det har vært meget interessant å være på den andre siden, være den journalistene skriver om, og få muligheten til å forstå hva vi journalister kan gjøre med mennesker. Men det har kostet.
- Jeg har vært ute en vinterdag før. Jeg har vært gjennom det å være kjendis. Når jeg stikker nesa ut i det offentlige rom, så er jeg villig til å stå for det jeg gjør. Folk må gjerne mene hva de vil om meg. Jeg har opplevd som programleder sammen med Per Ståle Lønning i «For galleriet» å bli hengt ut på forsidene av VG og Dagbladet, men det er greit å henges ut for noe jeg har gjort og kan stå for, sier Marit som lærte seg en teknikk, hvor hun tok til seg fornuftige korrektiv, både ros og kritikk, men prøvde å overhøre de urealistiske meningene. Da saken mot hennes tidligere mann brøt løs, var det en annen story.
Kjendiskåteri
- Jeg ble hengt ut for noe jeg ikke har gjort. Da blir det absurd. Da mister man styringen med sitt eget liv og når man gjør det, så får man store psykiske problemer. Jeg tror ingen journalister er så jævlige at de vil gi videre en angst mange av dem selv kjenner. Derfor velger jeg å tro at de er uomtenksomme.
- Når pressen bringer videre mistanker og beskyldninger, er det å forhåndsdømme?
- Ja, når det står på trykk at Marit Christensen har gjort det og det, så er det forhåndsdømming.
- Reagerte du på at det ble vinklet på deg i en sak mot din fraseparerte mann?
- Det er kjendiskåteri og jeg skjønner det er interessant. Det hadde kanskje vært mindre interessant om det var kjent at vi hadde vært separert i tre år. Uansett må samme krav til etterrettelighet gjelde her som i alle saker. Hvis fru Nilsen og jeg sniker på trikken og blir tatt, så har vi begge sneket på trikken. Men jeg hadde ikke sneket på trikken. Det er ikke lov å skrive at jeg har gjort det uten at jeg er domfelt for det.
Hun spør hvor pressens oppgave med å avsløre maktmisbruk er blitt av. Om det ikke er en kjempesak at det ble begått misligheter mot en kjent person? Christensen synes ikke det er hun som skulle avsløres, hun som står frem og er ærlig hele tiden.
- Når du står frem i Se og Hør med positive vinklinger, må du ikke da ta andre siden av medaljen og finne deg i å bli omskrevet, når det er negative ting?
- Jeg finner meg ikke i å bli omtalt usant. Jeg ser at det Ole Paus sier «Har vi bygget dem opp, så skal vi rive dem ned» er et element her. Vil noen finne noe dritt om meg, så tror jeg ikke de finner så mye annet å si enn at jeg er tjukk og det hender jeg kjører litt fort av og til.
- Gjort meg sykere
Det var jævlig vondt å bli beskyldt for å ha begått en forbrytelse. Marit Christensen er opprørt over mye av det hun har opplevd og sett siden februar i fjor. Hun reagerer på at da uenigheten mellom kriminalsjef Roger Andresen og politiadvokat Anne Maria Haarr ble kjent, ble det skumlet om kameraderi mellom Andresen og Christensen.
- Stakkars mann! Vi kjenner hverandre ikke. Da han var i NRK, var jeg i Danmark, sier Marit Christensen.
Da saken mot hennes tidligere ektemann begynte å rulle, var hun syk etter hjerteinfarkt og blodpropp. At dommeren ikke tillot henne, med de legeerklæringene hun kunne fremlegge, å forklare seg i en lukket rett, synes hun er hårreisende. Hun reagerer også på at kolleger ikke tok hensyn til at hun var svært syk, og hun mener pressens behandling av henne har gjort henne sykere.
Marit Christensen har opplevd denne tiden som om noen har kikket på henne gjennom nøkkelhullet.
Støtte i NRK
Hun er ute etter rettferdighet for seg selv og etter at journalistikken skal være etterrettelig. Hun vil gjerne være stolt av å være journalist. Det er en viktig jobb. Derfor må den gjøres på en troverdig og etterrettelig måte med stor grad av kildekritikk.
Hun synes det er greit at Stein Viksveen som siktet fortsatt skriver i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen. Selv fikk hun støtte i NRK-ledelsen, som hun orienterte fra første dag, da hun skjønte hva som kom. NRK-støtten skulle bare mangle, mener hun, når hun hadde jobbet der i 25 år. Fordi hun hadde vært sykmeldt lenge og var langtidssykmeldt, slapp NRK å ta stilling til hvilke program hun skulle ha eller ikke ha, mens saken pågikk. I slutten av oktober i fjor begynte Marit å arbeide igjen. Nå utreder hun idéutviklingsarbeidet for programdirektøren i Oslo. Hun er friskmeldt, men fortsatt tar hun 18 tabletter i døgnet.
Christensen har sans for justisminister Hanne Harlems pekefinger i «Nyhetsblikk», NRK 2, i forrige uke, da hun advarte mediene mot forhåndsdømming.
- Gatas parlament er i ferd med å ta over. Se hvordan vi driver parlamentering om lengden på straffen til folk som ikke engang er dømt. Slike spørsmål skal vi ta på prinsipielt grunnlag, og ikke i forbindelse med enkeltsaker, hvor personer kun er siktet. Jeg synes vi journalister i kriminalsaker burde minne oss selv om at de kan være uskyldige.
Mediene svarer
Nyhetsredaktør Olav Steimler i TV 2 Interaktiv:
- Hvordan kan TV 2 Interaktiv skrive om henleggelse av straffesaken mot Marit Christensen, når det ikke har vært noen straffesak mot henne?
- Det er direkte feil av oss. En eller annen har brukt en form som er direkte feilaktig. Det beklager vi, sier nyhetsredaktør Olav Steimler i TV 2 Interaktiv.
Nyhetssjef Tom Egeland i TV 2:
- Hvordan kan TV 2 på nyhetene snakke om henleggelse av straffesaken mot Marit Christensen, når det ikke har vært noen straffesak mot henne?
- Vi er ikke i stand til å se hva som er feil med formuleringen. Marit Christensen var siktet i en straffesak og siktelsen ble henlagt. Vi oppfatter innslaget på nyhetene mandag som balansert, svarer nyhetssjef Tom Egeland i TV 2.
Journalist Gunnar Hultgreen i Dagbladet:
Krimreporter Gunnar Hultgreen sier at Dagbladet aldri har skrevet at Marit Christensen var skyldig.
- Har dere forhåndsdømt henne?
- Nei, så langt derifra. Hun er behandlet på en helt korrekt måte. Da Dagbladet fikk kjennskap til smykkesaken var vi ytterst varsomme med identifisering. Vi skrev om en person som var siktet i en alvorlig bedragerisak, hvor det forelå opplysninger om at andre kunne være involvert. Vi skrev at den siktede personen var gift med en profilert NRK-medarbeider.
- Det ble mer og mer klart gjennom opplysninger Dagbladet fikk kjennskap til at et vitne hadde en rolle i saken. Vi identifiserte ikke. Vi brukte ikke navn før etter første dag i retten. Så har vi på vanlig journalistisk måte fulgt saken.
- Marit Christensen har hatt full tilgang til å svare på spørsmål. Hun har valgt å bruke sitt organ Se og Hør.
- Det er interessant at høyesterettsadvokat Johan Hjort mener saken ikke burde vært henlagt og derfor lager vi journalistikk på det. Dagbladet har laget god journalistikk på denne saken, som vi har vært nyhetsledende på og som vi mener har stor offentlig interesse, sier Hultgreen.
