De fire journalistene var meget aktive da NSB var inne i alvorlige problemer på 1990-tallet. Ueland sier til Journalisten at NRKs Lars Sigurd Sunnanå, Kjetil Stormark, som den gang jobbet i VG, Svein Erik Bakken i Arbeiderbladet/Dagsavisen og Svein Thompson i Dagens Næringsliv var de fire «bødlene» som gikk sammen for å fjerne ham fra stillingen som administrerende direktør i NSB.
Ueland ble imidlertid avsatt fra stillingen først i 2000, tre år etter det han selv betegner som «den bratte høsten 1997» og «annus horribilis».
Til Journalisten sier Ueland at han ikke har noe personlig imot noen av de fire journalistene.
– Men jeg opplevde dem ikke som balanserte journalister. De var derimot tøffe, ubalanserte journalister.
– I et foredrag for lokale næringslivsledere i Østfold onsdag betegnet du dem som «de fire bødlene». Hva mener du med det?
– Vel, nå fullførte de ikke jobben som bødler, de nådde ikke målet. Da jeg ble avsatt av styret tre år senere var de overhodet ikke inne i bildet, sier Ueland.
Leste Vær Varsom for NRK
Han bedyrer imidlertid at han verken er bitter eller bærer nag, og at han alltid har vært tilgjengelig for mediene. Han sier han ikke har pleid å klage på pressen, men etter at han var toppoppslag i fire påfølgende fredags- og lørdagsrevyer på NRK fikk han laget en video av innslagene.
– Da gikk jeg opp til Gunnar Høidahl i NRK og ga ham videoen, leste Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 om plikten til å klargjøre premissene for et intervju og punkt 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse og ba han tenke over saken. Men jeg er ikke sint. Jeg har opplevd Lars Sigurd Sunnanå i andre sammenhenger, der han har hjulpet meg veldig. Da vi skulle bli kvitt de nye, men ubrukelige Siemenslokomotivene, var han til stor hjelp. Da innså jeg betydningen av å ha en sterk journalist på min side. Etter et Sunnanå-innslag i Dagsrevyen om den saken behøvde jeg ikke si noe mer, sier Ueland.
«Sunnanå ble forflyttet»
Ueland mener også at Sunnanås reportasjer om NSB etter hvert ble for sterke for Dagsrevyen. En kontakt i NRK skal ha sagt til Ueland at Sunnanå av den grunn nærmest ble forvist til stillingen som Midtøsten-korrespondent.
– Mange journalister vil oppfatte en slik beordring heller som en forfremmelse. Hva tror du?
– Jeg hørte bare fra kjente i NRK at det var slik.
– Du hevder at de fire journalistene skal ha gått sammen for å fjerne deg? Er du litt paranoid?
– Nei, men man ser at disse fire journalistene jobber i samme retning og de konkurrerer hele tiden om førstesideoppslagene. De presser på og det føles som et samlet press. Jeg følte at de gikk i flokk, at de snakket sammen. Dagbladet var ikke med på dette. De førte en helt annen linje i sin journalistikk. I et portrett året før kalte de meg «trollmann». Husk, jeg klarte å gjennomføre omfattende effektiviseringer i en bedrift der blant annet Norsk Jernbaneforbund tradisjonelt sto meget sterkt.
Tømte hele vann i Østmarka
– Synes du det er merkelig at det blir store oppslag når journalister kommer til desken med saker om hele vann i Østmarka som tømmes på grunn av tunnelbyggingen din?
– Nei, jeg skjønner jo at det var store saker, men jeg savner balansen. Jeg savner en helhet, der også de positive tingene blir med og balanserer det hele.
– Hvilke råd gir du næringslivsledere om hvordan de skal møte pressen?
– Jeg lærte leksen min tidlig når det gjelder forholdet til pressen. Det nytter ikke å gjemme seg bort eller unnlate å svare ordentlig. Jeg ber dem stille opp, være tilgjengelige, svare ordentlig på spørsmål. Og jeg understreker betydningen av at man har en gjennomarbeidet kommunikasjonsplan, sier Ueland, som nå blant annet er daglig leder for selskapet Styreutvikling Østfold.
Sunnanå tilbakeviser
NRK-journalist Lars Sigurd Sunnanå ønsker ikke å gå inn på saken, men sier det er hyggelig at han kan ha bidratt til at Ueland nå har en virksomhet som blant annet bygger på hans erfaringer med NRK.
– Men jeg er jo ikke enig i dette. For bare å nevne et eksempel på hvor galt ting var, så opplevde vi å lese en stort oppslått artikkel i avisene av Kristin Moe, som var et ensidig forsvar for Ueland, uten at det ble opplyst at Kristin Moe var hyret inn og betalt som kommunikasjonsrådgiver for NSB og Ueland. Men jeg er glad han har noe å drive med, og jeg håper han lærte litt av det som skjedde den gang, sier Sunnanå.
Ingen losjemøter om Ueland
Også Kjetil Stormark, nå nyhetsredaktør i Laagendalsposten, tilbakeviser Uelands påstander. Stormark avviser at det var noe samspill mellom journalistene for å få avsatt Ueland.
– Vi hadde ingen losjemøter, der Uelands framtid ble diskutert, for å si det sånn. Det var ingen samkjøring eller koordinering, vi konkurrerte oss imellom. Selvsagt kjente jeg de journalistene som nevnes, men vi hadde en nyhetsmessig konkurranse, sier Stormark.
– Gikk dere for langt i kritikken av NSB?
– Over år var det veldig mye å drive journalistikk på når det gjaldt NSB, men Ueland var ikke den eneste grunnen. For min del startet jeg en dekning av NSB under Kristian Rambjør, men det ble stadig mer god mat for journalister under Ueland. Man burde kanskje gjøre seg noen tanker om hvorfor det ble slik.
Mange villige kilder
– Hva tror du?
– Jeg tror Ueland etter hvert fikk et litt krampaktig forhold til mange av sakene. Han skapte mye av problemene selv, og han hadde en konflikteskalerende atferd. Han fikk mange uvenner og endog fiender i NSB-systemet, og resultatet var at det var veldig mange villige kilder i systemet. Jeg må innrømme at jeg tidvis måtte erkjenne at Lars Sigurd Sunnanå hadde bedre informasjon om organisasjonen enn jeg. Det ble sagt at han til tider satt med styredokumenter før styret hadde mottatt dem, men det får du sjekke med ham. I alle fall lakk NSB som en sil, og en slik situasjon bør en toppleder tenke litt over grunnene til, sier Kjetil Stormark.
– Jeg opplevde Stormark som en av de journalistene som var vanskeligst i den forstand at han hadde gjort seg opp en mening på forhånd og ikke avvek fra den, sier Osmund Ueland.
