Matkjede truet med NRK-boikott

– De #NRK ikke fikk tak i, slapp negativ omtale. Heretter tar vi ikke telefonen når NRK ringer. Det lønner seg visst, skrev Reitangruppens kommunikasjonsdirektør Solfrid Flateby på Twitter i morgentimene tirsdag.

I tillegg lenket hun til en sak på nrk.no om at Forbrukerrådet har utarbeidet en liste over matvareprodukter de mener ikke markedesføres i stil med hva produktene egentlig er. Rema 1000 er en av tre matprodusenter som trekkes fram i saken.

Muggen

– Jeg ler litt nå, men var muggen i dag tidlig. Jeg reagerte utrolig sterkt på at NRK nederst i saken skrev at de ikke hadde fått tak i alle produsentene, og at de derfor ikke kunne publisere hele listen fra Forbrukerrådet, sier Flateby.

Det som stod var at «NRK har ikke lyktes i å få tak i alle produsentene av produktene på Forbrukerrådets liste. Vi kan dermed ikke legge ut alle de kritiserte produktene på våre nettsider.»

Flateby reagerer fordi hun mener en slik tekst gir de som skal intervjues av mediene et incentiv om ikke å besvare henvendelser fra journalister fordi de som følge av formuleringen da unngår negativ omtale. 

Men direktøren mener det er matprodusentene selv som må bære ansvaret og ta konsekvensene dersom de ikke er tilgjengelig for mediene. Da i form av at de risikere negativ omtale uten samtidig å få komme til orde. 

NRKs reportasjeleder på nettnyheter, Anne Linn Kunamo-Ensby, sier at formuleringen Reitan-direktøren reagerte på ble fjernet tirsdag morgen. Samtidig ble det lagt inn en lenke til listen over alle matprodusenter som da var publisert på Forbrukerrådets nettsider. 

– Da saken ble lagt klar i går kveld var det usikkerhet om vi kunne legge ut listen over alle produktene uten å ha snakket med produsentene. Dette avklarte vi raskt da vi kom på jobb i dag tidlig, og da fjernet vi også formuleringen og lenket til hele oversikten. Produktene som omtales i saken ble valgt fordi Forbrukerrådet valgte å vise fram nettopp disse, ingen ble utelatt fordi vi ikke fikk tilsvar, skriver Kumano-Ensby i en e-post.

Imøtegåelse

Det er Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 som regulerer samtidig imøtegåelse i presseetikken. Den inneholder også en bestemmelse om at «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund viser til en egen veileder han utarbeidet for noen år siden for å svare på hvordan NRK har håndtert dette tilfellet.

Den sier at «den som gjør seg utilgjengelig eller ikke vil svare, mister ikke bare imøtegåelsesretten, men kan også miste tilsvarsretten.» Kokkvold legger til at mediet ved en eventuell PFU-klage må sannsynliggjøre at de har forsøkt godt nok å få den som er angrepet i tale.

– I dette tilfellet er det snakk om fakta, så det er naturlig at NRK har vært forsiktig.

– Men hva med poenget til Reitan om at produsentene bare kan unngå å svare telefonen og dermed unngå negativ omtale?

– Sånn skal det ikke være. Samtidig imøtegåelse har bare vært nedfelt i VVP siden 1994, men har alltid vært sentral i presseetikken. Det er rimelig at den som blir angrepet skal ha mulighet til å svare samtidig. Men man oppnår ingenting ved å gjøre seg utilgjengelig, snarere tvert imot.

Angrer

Det spontane kvitteret i morges om at Reitangruppens kommunikasjonsdirektør ikke lenger vil besvare NRKs henvendelser trekker hun tilbake. Det sier Flateby er noe bare de selv ville tapt på.

– Jeg har besvart en telefon fra NRK i dag. Det frustrerende er at det bare vil gå ut over oss uansett om jeg ikke vil svare. Men det viser at journalistene har et stort ansvar.