Redaktørforeningen forsvarer både uavhengighet og mangfold

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

I et innlegg i Journalisten kritiserer redaktør i Stord24, Jonas Sætre, Norsk Redaktørforenings generalsekretær Reidun Kjelling Nybø for å bidra til polarisering og at det skapes et A- og B-lag innen journalistikken. 

Sætre bruker saken til iNyheter om Jaglands sykehusinnleggelse som utgangspunkt for kritikken. Han valgte å melde seg ut av Norsk Redaktørforening etter at NRs generalsekretær tydelig reagerte på iNyheters publisering 24. februar.

Sætre trekker også inn det han kaller «hovedstrømsmedienes» dekning av iNyheter-saken og argumenterer for at PFU-ordningen bør endres.

Aller først: Redaktørenes frihet og uavhengighet er helt i kjernen av medienes virksomhet. Folk skal kunne stole på at verken eiere, annonsører eller andre aktører i det skjulte styrer hva som publiseres. Prinsippet er grunnleggende viktig for den tilliten folk kan ha til journalistikken.

Uheldig å bidra til å skape A- og B-lag innen journalistikken

Derfor var også reaksjonene på iNyheters påstander så sterke. Det ville vært en skandale hvis Norsk Redaktørforeningen, en gruppe redaktører og advokaten til en siktet gikk sammen om å skjule noe for offentligheten, slik dette nettstedet påstår. 

Påstanden er udokumentert, mot bedre vitende, og potensielt svært skadelig – hvis den blir trodd. NR inngår selvfølgelig aldri avtaler på vegne av norske redaktører.

Da NR-sekretariat tok kontakt med iNyheter for å bidra til å rette opp feil, opplevde vi en redaksjon som bare fortsatte å publisere uriktige påstander, og stilte spørsmål med dette som premiss. Det har vært og er provoserende, spesielt når det kommer fra noen som selv mener at de driver etter journalistiske prinsipper og Vær Varsom-plakaten.

Noe av dialogen NR har hatt med iNyheter bærer tydelig preg av det. Det er det for ordens skyld helt greit å kritisere, og vi tar til oss synspunktene rundt dette.

Sætre etterlyser en omlegging av PFU-ordningen, slik at flere slags publiseringer kunne klages inn og behandles, som for eksempel iNyheter. 

Ordningen er i dag slik at kun medier som bidrar til å finansiere ordningen via medlemskap i Norsk Presseforbund kan klages inn, det vil si at mediet enten må være medlem av en utgiverorganisasjon og/eller redaktøren må være medlem av Norsk Redaktørforening. 

Det betyr at den som søker må oppfylle de respektive organisasjonene kriterier for medlemskap. Hovedårsaken til at ordningen ble innført, er behovet for et fungerende spleiselag. Og det er altså ikke slik at redaktører må være medlem i Redaktørforeningen for å komme innunder ordningen.

Ideelt sett skulle vi gjerne sett at flere av de såkalte alternative mediene også kunne bli klaget inn for Pressens Faglige Utvalg. Jonas Sætre har et godt poeng når han minner om at det er bedre å satse på dialog enn konfrontasjon.

Vi vil minne om at NR i mange sammenhenger har bidratt til nettopp dette. Sætre viser til at Lurås deltok på Hauststormen i 2018. Med i debatten den gangen var NRs daværende styreleder Hanna Relling Berg. 

Og NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø har i flere sammenhenger deltatt i dialog og debatter med representanter for alternative medier – blant annet på Hellkonferansen i 2023, der både Pål Steigan og Helge Lurås var deltakere. 

NR har i mange sammenhenger forsvart publiserings-friheten til Lurås og andre representanter for såkalte alternative medier – for eksempel Human Rights Service.

Det at man er tydelig, betyr ikke at man ikke samtidig kan verne om de verdiene vi skal forsvare. Vi har et stort mangfold både av medier og meninger i Norge. 

Redaktørforeningen vil fortsette å forsvare både dette mangfoldet og hver enkelt redaktørs uavhengighet.