Regjeringen vil gjøre våpeneksport mindre åpen

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter. Teksten ble først publisert i Aftenposten.

Det er et oppsiktsvekkende forslag. Konsekvensen blir mindre åpenhet nettopp på et område hvor risikoen for alvorlige menneskerettighetsbrudd – og behovet for uavhengig kontroll – er særlig stort.

Vil skjerme en hel sektor

Vi bestrider ikke at enkelte opplysninger på forsvars- og sikkerhetsområdet må holdes hemmelige av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Men det er ikke det denne saken handler om.

Den handler om hvorvidt en hel kategori opplysninger skal plasseres utenfor åpenhetsloven – en lov som skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Unntaket er formulert så vidt at det ikke kreves noen vurdering av om offentliggjøring faktisk kan føre til skade. Det er nok at opplysningene gjelder eksport som omfattes av eksportkontrollregelverket. Dermed kan uproblematisk informasjon bli unntatt.

Det bør være opplysningenes skadepotensial som avgjør om de kan holdes tilbake – ikke hvilken bransje de gjelder.

Muligheten finnes allerede

Åpenhetsloven beskytter informasjon som ikke bør offentliggjøres. Graderte opplysninger og forretningshemmeligheter er allerede unntatt.

Journalister har brukt åpenhetsloven som graveverktøy. NRK brukte den til å få opplysninger fra store leverandørselskaper i oljeindustrien da redaksjonen undersøkte om oljeskattepakken faktisk bidro til å redde norske arbeidsplasser.

Åpenhetsloven gir journalister tilgang til informasjon fra private selskaper som ellers kan være vanskelig å få frem. Hvorfor skal denne muligheten være mindre viktig overfor forsvarsindustrien?

Når regelverket allerede gjør det mulig å skjerme opplysninger med et reelt beskyttelsesbehov, må regjeringen forklare hvorfor et helt område i tillegg skal unntas.

Egen rapport er ikke nok

Regjeringen viser til den årlige stortingsmeldingen om norsk eksport av forsvarsmateriell. Departementet mener det er uheldig dersom åpenhetsloven gir tilgang til mer informasjon enn det myndighetene selv omtaler der.

Det snur hele poenget med innsynsretten på hodet.

En myndighetsprodusert årsrapport kan ikke erstatte journalisters mulighet til å stille egne spørsmål. Kritisk journalistikk handler nettopp om å undersøke det myndighetene og selskapene ikke selv løfter frem.

Ikke unødvendig byråkrati

Departementet viser også til EUs arbeid med forenkling og reduserte administrative byrder for næringslivet.

Men EUs mål er å fjerne unødvendige og uforholdsmessige byrder – ikke å svekke regelverkets formål eller beskyttelsesnivå.

At informasjonsretten brukes, er ikke et problem. Det viser at den virker.

Regjeringen bør derfor trekke forslaget. Opplysninger med et reelt beskyttelsesbehov skal fortsatt kunne holdes tilbake, men etter en konkret vurdering – ikke gjennom et generelt unntak.

På et område med høy risiko og sterke interesser trenger vi den lovfestede retten til innsyn og uavhengig demokratisk kontroll.