Spiegel-utgiver Rudolf Augstein (79) død

Rudolf Augstein hylles i dag av en samlet tysk presse og av politikere på tvers av de fleste partigrenser som en framstående demokrat og en av statsbyggerne i det nye Tyskland etter 1945. Delstaten Hamburg har allerede erklært at Augstein vil bli æret med statsbegravelse. Siden 1994 var han æresborger i Hamburg, byen der ukemagasinet Der Spiegel hadde sitt hovedkontor.

Rudolf Augsteins navn vil for alltid vært knyttet til Spiegel og den såkalte Spiegel-affæren høsten 1962. Spiegel hadde en artikkel om den tyske forsvarsmakten i forbindelse med NATO-øvelsen «Fallex 62» og hevdet blant annet at den daværende Forbundsrepublikken ikke ville være i stand til å forsvare seg mot et angrep østfra. Daværende forsvarsminister Franz Josef Strauss mente artikkelen inneholdt statshemmeligheter og beskyldte bladet for landsforræderi. Etter at tre av bladets medarbeidere var arrestert, forlangte Spiegel-utgiver Augstein også å bli satt inn sammen med sine medarbeidere.

Augstein satt arrestert i 103 dager. Da han slapp ut, var det en fullstendig og knusende seier for Spiegel og for pressefriheten i Tyskland. Strauss måtte gå av som forsvarsminister, og det tok 4-5 år før han ble såpass «stueren» at han igjen kom tilbake i tysk politikk.

I det siste intervju Rudolf Augstein ga før sin død sa Augstein om affæren: «Hva er nå 103 dager i fengsel i løpet av et langt liv når man derigjennom kunne oppnå så mye?».



Innfall

Spiegel ble på mange måter startet på grunn av et innfall fra en britisk presseoffiser i 1947. Augstein jobbet den gang for avisen «Hannoversches Nachrichtenblatt» som ble utgitt med lisens fra de britiske militærmyndighetene. Deretter jobbet han i nyhetsmagasinet «Diese Woche». Over en øl med en britisk presseoffiser ble ideen om Der Spiegel formet, og briten oppmuntret Augstein til å sette i gang.

Det skulle bli et av Europas mest framtredende og innflytelsesrike politiske nyhetsmagasiner. Spiegel var kjent som et pålitelig og velinformert blad. Hvert nummer hadde et kjempelangt intervju (Spiegel-Gespräch) med framtredende politikere verden over. Stats- og utenriksministere i land av en viss betydning var hyppige intervjuobjekter, og ingen sa nei når Spiegel ringte og ville ha intervju. Ingen, før Helmut Kohl overtok som tysk kansler og la Spiegel for hat. Han svarte aldri på henvendelser fra bladet, og hevdet at han aldri leste det, men det trodde ingen.



Forsoning østover

Spiegel definerte seg på venstresiden i tysk politikk. Augstein var den første framtredende tyske journalist som gikk inn for å anerkjenne de tyske østgrensene etter krigen, han ville ha forsoning østover lenge før Willi Brandt og han samtalte normalt med folk fra DDR-staten.

I utenrikspolitikken ellers var Spiegel for nærmere kontakt med araberstatene, og bladet ble ofte beskyldt av Israel-lobbyen for antisemittisme til tross for at bladet nesten konsekvent i hver eneste utgave hadde flere sider stoff om nazi-Tysklands overgrep mot jødene under den 2. verdenskrig.

Der Spiegel er i dag omgjort til en stiftelse, der de ansatte har flertall.