Tidenes heteste streik

– Vi hadde is i magen til å vente på et lønnstilbud, sa Tommy Duesund i Bergensavisen (BA) og delte ut gratis ispinner til bergenserne.

– Er streiken slutt? Jeg gleder meg! Det har vært så tynne aviser, sa en liten, gråhåret dame på gata utenfor avisa. Fornøyd tok hun imot ispinnen, som BA-klubben har dealet om å få kjøpe til én krone per stykk.

Fredag i forrige uke gikk 1.710 ispinner med på 40 minutter i solsteken. Det skulle være streikeis, men ble BA-is da streiken ble avblåst. Journalistene var tilbake på jobb. Nå var det om å gjøre å blidgjøre leserne – og bli kvitt isen før den smeltet.

– Flott at streiken er over, sier også Runa Burand Nærdal. Hun hadde ikke kjøpt aviser mens streiken varte, for hun ville ikke betale full pris for et halvgodt produkt. Men hun savnet lokalavisa. Og journalister i kantina i BA, der hun jobber.

Is til barnehager

Duesund organiserte utkjøring av iskrem til barnehager. Krimjournalist i BA, Dag Idar Tryggestad, tok like godt turen innom politiet og dommerne og delte ut is til kildenettet.

– De unner oss både fri og penger, sa han, da isboksene var tømt.

BA-klubben er en av klubbene som har vist kreativitet under streiken. De måtte ta lokalt initiativ til å komme i kontakt med publikum og få forklart hvorfor journalistene streiket. Derfor laget de lokale slagord. Derfor lånte de strøm fra avisa, og streikevaktene stekte vafler til folk. Da BT-journalistene svarte med å dele ut is, kastet BA-klubben seg rundt og fikk kjøpt inn de 1.710 ispinnene langt rimeligere.

Lokale påfunn

Over hele landet har journalistene stått på og vist kampvilje under de ni dagene med streik. Kreativiteten har vært høy. Lokale streikesanger har vært diktet både her og der. Det har vært en travel innsats av alt fra kulturinnslag, streikemøter med høyt trykk og myke blokader. De streikende har marsjert og markert sin holdning utenfor mang en arbeidsplass og trykkeri.

Et tog av Oslo-journalister demonstrerte utenfor Mediebedriftenes Landsforening (MBL). «Tut hvis du savner avisa» sto det på plakatene fra de streikende journalistene utenfor MBL. Og bileierne tutet så direktør Kurt Borgen nesten ikke kom til orde.

Vant sydentur

Journalist Rigmor Kristiansen i Andøyposten er trolig en av streikens gladeste. Hun fikk både i pose og nesten i sekk. Midt under streiken fikk hun beskjed om at hun hadde vunnet førstepremien i Lions-klubbens sydenlotteri. Premien var intet mindre enn en reise for to personer til 25.000 kroner. Og om ikke det var nok, så holdt hun på å få full pott på streiken, også. Rigmor begynte som journalist i Andøyposten for 18 år siden, men har nylig hatt to år sabbatspermisjon, og dermed ryker den sjette ferieuken i denne omgang.

Ellers var det varierte følelser i nord. Alle var fornøyd med været, men ingen var fornøyd med redaktørenes oppførsel. Faktisk ble de mange «redaktørlefsene» til et stadig irritasjonsmoment under streiken. Verst var det trolig i Narvik, der journalistene var meget oppbrakt over at redaktør og administrerende direktør Roger Bergersen i A-presseavisen Fremover sammen med to andre redaktører og noen frilansere fikk ut avis hver dag under streiken.

Hotell

Også i Bodø var irritasjonen stor, men der gikk nå i hvert fall sjefredaktørens kone, Anne Grensersen, resolutt streikevakt utenfor avishuset i Storgata. Journalistenes overtak ble også markert ved at ni tidligere redaktører i Bodøavisene nå er organisert i NJ og gikk streikevakt.

Bodøjournalistene hadde streikekontor i Mix-kiosken i Storgata og streikemøter i ølteltet utenfor SAS-hotellet. Om det var frykt for at godværet skulle gi seg, eller generelt gode vaner, vites ikke, men på streikens nest siste dag hadde de ordnet seg med et helt hotell for de streikende. Et av byens sentrumshoteller gikk konkurs tidligere i år, og nå sto det der, med chesterfield-salonger og det hele. Journalistene fikk låne det gratis og sjekket inn for så å sjekke ut igjen neste dag.

Over hele landsdelen var det stadig streikemøter, grillfester, boccia-kvelder osv. Oppfinnsomheten var stor og kreativiteten upåklagelig. Den eneste ulyd under streiken i nord var en liten uenighet om utgivelsen av Nye Troms og Troms Folkeblad. Ellers var det de svarte t-skjortene man var misfornøyd med i nord. I solsteken nordpå var de svarte t-skjortene håpløse, og ønsket om hvite tekstiler heretter ble raskt ekspedert sørover til NJ-ledelsen.