Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
VG-journalist Ingunn Saltbones begynte å skrive om sex og samliv etter sin egen skilsmisse i 2011. Da ble hun bedt om å skrive en serie om samlivsbrudd.
– Jeg syntes det var utrolig interessant med parforhold, og alle aspektene ved det.
Men på dette tidspunktet hadde Saltbones kreftforskning som spesialfelt, samtidig som hun var hoffreporter.
Hun har hatt flere spesialfelt gjennom sine snart 20 år i VG. Samferdsel, kreftforskning, ernæring/kosthold og kongehuset er blant disse. Etter hvert ble sex og samliv inkludert som en dobbeltside i papiravisen hver lørdag, og Saltbones begynte å jobbe fast med temaet.
Av alle spesialfeltene hun har vært innom synes hun sex og samliv er det som er mest spennende. Det vil hun jobbe med en god stund til. Men hun har lett for å bli engasjert, så man skal aldri si at det ikke plutselig blir noe annet, konstaterer 44-åringen.
Les Saltbonses’ tips for å spesialisere deg på et fagfelt nederst i saken!
Her er Ingunn Saltbones på penismuseet i Reykjavik på Island. Hun tror hun står ved siden av en hvalpenis. Foto: Privat.
Viktig oppgave
Sex og samliv er noe som gjelder oss alle og påvirker oss. Det er et tabubelagt område. Derfor føler Saltbones hun har en viktig oppgave med å løfte fram vanskelige temaer, og hjelpe folk med problemene sine.
– Føler du deg litt som Carrie Bradshaw i Sex og singelliv?
– Nei, hun skriver mer personlig, mens jeg er mer systematisk. Og hvem jeg skriver for varierer fra sak til sak. Mye av det jeg skriver er ikke relevant for mitt liv og er mer basert på ekspertenes råd.
Hun legger til at det nærmeste hun kommer Carrie Bradshaw, må være da hun testet nettdating for VG. Det ble en blanding av privatliv og jobb. Da testet Saltbones fem nettdatingstjenester på en gang. Flørtet og gikk på dates. Deretter skrev hun om sine erfaringer.
– Det var morsomt, interessant og det ble en god sak. Flere tok kontakt etter at saken var publisert om at de også skulle tørre nettdating – og noen fikk kjæreste etter det også. Jeg tenker at vi som er journalister ikke kan være så selvhøytidelige. Vi forventer at folk skal vrenge sjela si til oss, da er det rett og rimelig at vi byr litt på oss selv.
Hun legger til at det var en litt annerledes type test, fordi den kun var basert på hennes erfaringer. Men hun hadde en del kriterier på forhånd for å sammenligne tjenestene.
– Jeg hadde ikke testet nettdating før dette, så det var virkelig første gang. Det var spennende for meg personlig å få vite hvordan det fungerer og kjenne det på kroppen.
Spennende møter
VG-journalisten får møte mange spennende mennesker i jobben, blant annet fikk hun møte en av sine store helter, Betty Dodson, også kalt «onaniens mor», under en konferanse på Island.
Dodson har i flere tiår kjempet for betydningen av at kvinnen skal stimulere klitoris for å få orgasme, og knuse penetrasjonsmyten, som er myten om at kvinner lett får orgasme ved penetrering.
– Det var veldig morsomt. Hun er både festlig og har drevet viktig opplysningsarbeid i mange år. Jeg har kanskje litt andre helter enn mange andre. Men hun har vært en viktig pioneer. Det er spennende å møte så mange interessante mennesker.
Annonse
EKSOTISK KILDEPLEIE: Da Ingunn Saltbones møtte sin store helt, Betty Dodson. Foto: privat
Fått gjort mye
Saltbones har blant annet fulgt sexologistudentene i Agder, og har dermed fått være med på en del ekskursjoner.
– For de som skal jobbe med seksualitet er det viktig å kjenne til alle seksualitetens irrganger, forteller hun.
Hun var blant annet med dem i Red Light District i Amsterdam. Hun forteller at hun har fått møte mange forskjellige mennesker med spennende seksualitet og tenningsmønstre. Saltbones synes det er gøy å høre om ulike fetisjer, og mener det er et fascinerende tema.
– Hvordan får du kildene til å slappe av og snakke åpent om seksualitet?
– Det er viktig at jeg som journalist ikke synes det er flaut, det ville kildene merket. Jeg er komfortabel med å snakke om det. Kropp og seksualitet er en naturlig del av livet. Og det å formidle med hele seg at man ikke synes det er tabu eller fordomsfullt med det tenningsmønsteret de måtte ha, er viktig.
Hun forteller at etter hvert som hun har jobbet med sadomasochisme, også kalt BDSM, kan hun ordforrådet og snakker deres språk. Det mener hun er viktig for at kildene skal forstå at hun vet hva de snakker om.
– Og jeg verken har eller formidler fordommer. Det merker de godt.
Privilegium
Saltbones mener det er et privilegium å få jobbe i en så stor bedrift som VG, som har ressurser å sette av til et spesialområde.
– Mange redaksjoner har ikke det, men man kan likevel prøve å bli god på noe. Det blir gøyere for deg som journalist om du har ekstra god greie på noe. Det har i hvert fall vært tilfredstillende for meg.
– Men du har jo ekstra kompetanse på mange felt?
– Ja, jeg har vært innom mye. Men noe er ferskvare. Om jeg skulle begynt å skrive om kreftforskning igjen ville jeg måtte begynt på scratch. Kunnskapen og kildene må vedlikeholdes hele veien.
Ingunn Saltbones’ råd for deg som vil spesialisere deg i et fagfelt
Velg et tema du er oppriktig interessert i. Da er det lettere å bli god. Samferdsel fanget Saltbones minst, og var dermed ikke optimalt.
Gå på et stort seminar eller fagkonferanse hvor mange av ekspertene innenfor feltet ditt er. Her kan du møte mange potensielle kilder. Hør på alle foredragene og snakk med folk i pausene. Ikke lever noe til redaksjonen, men ta deg tid til å bli kjent med folk. Kanskje får du også noen ideer.
Det første intervjuet du gjør med en kilde bør du møte ansikt til ansikt. Det er lurt å opprette en god kontakt første gang.
Lær deg faguttrykkene, slik at du kan forenkle språket overfor leserne.
Om du har et komplekst felt, be noen i miljøet gi deg en innføring. Da Saltbones jobbet med kreftforskning fikk hun et foredrag om molekylær biologi av forsker Anne-Lise Børresen-Dale for å lære hva de vil få til innen kreftmedisin. Det hjalp Saltbones veldig i fortsettelsen for å få tillit hos de forskerne som ikke tror journalister vet noen ting. Det er viktig å sette seg godt inn i stoffet, spør om du ikke forstår og be dem gjerne gjenta.
Vær grundig. Les deg opp på forhånd før et intervju. Les rapporten - eller boka - til intervjuobjektet før du møter personen.
Ta initiativ til sitatsjekk, da er du sikker på at det du skriver blir riktig. På kompliserte fagfelt er det ikke mye som skal til før det kan bli veldig, veldig galt.
På sensitive temaer, som for eksempel Saltbones’ caser på sex og samlivssaker, bør man gi kilden mulighet til å endre eller trekke sitat dersom de uttrykker at de angrer. Vis kildene dine respekt. Ofte fremstår utsagn sterkere på trykk enn hva man kanskje mente.
Sentrale kilder bør man invitere på kaffe en gang i blant. Still åpne spørsmål.
Ha kildekritikken i bakhodet og vært obs på interesser kildene kan ha av å snakke med deg.
I arbeidet fra ide til sak tenker Saltbones ut vinkel og tittel først. Om hun ikke har dette klart, dropper hun å jobbe videre med saken. Da er ikke ideen god nok.
