Aftenposten-journalisten lager dokumentarfilm fra fronten i Ukraina

I mai 2023 fikk Aftenpostens journalist og fotograf Afshin Ismaeli støtte fra Fritt Ord til å lage en dokumentarfilm i Ukraina. Den skal etter planen bli vist i norske kinosaler neste høst.

Ismaeli har nylig kommet tilbake til Norge etter et tre ukers langt opphold i Ukraina. Han har reist til både til Kyiv, Kharkiv, Bakhmut, Zaporizjzja, Kramatorsk og Izium for å å gjøre research og finne caser til prosjektet. I tillegg har han dokumentert med video.

– Jeg har samlet flere ideer og historier på reisen. Målet var å finne det mest tankevekkende og inspirerende for et større prosjekt, sier han til Journalisten. 

Det var ved fronten i Donetsk at han fant den beste casen for dokumentarfilmen: En 22 år gammel kvinnelig sanitetssoldat, ansvarlig for et team med 14 menn. De henter soldater og sivile ut av krigssoner og gir livreddende behandling til de skadde.

­– Hun er sjefen i enheten sin og er en veldig tøff kvinne med sterk personlighet. Det har blitt laget dokumentarer om Ukraina-krigen, men med denne historien skal jeg vise et annet perspektiv. Vi skal fortelle om krigen gjennom hennes øyne, sier han. 

Fire årstider

Ismaeli ble fascinert av den unge kvinnens historie, som består av flere elementer det er verdt å fortelle, mener han. 

– Hun lever og puster krigens virkelighet hver dag. Gjennom henne får vi et ekte, håndgripelig og personlig perspektiv av krigen - en fortelling om styrke, overlevelse og menneskehet blant kaos og ødeleggelse.

Kvinnen studerte medisin i Øst-Ukraina mot foreldrenes ønske. I Ukraina får leger dårlig betalt, så foreldrene ville ikke at hun skulle velge yrket. Da krigen brøt ut, dro hun til fronten. Foreldrene tror hun er i et sikkert område. 

I tillegg er det kjærlighet i historien: Hun blir forelsket i en soldat, men kjærlighetshistorien ble komplisert ved fronten.

Ismaeli har allerede en del materiale, bilder og videoer av henne, men prosjektet er fortsatt i utvikling. For å kunne fortsette å lage filmen, trenger Aftenposten-journalisten flere midler. Han har søkt flere støtteordninger siden han kom hjem til Norge, og venter fortsatt på svar.

Etter planen skal han dra til Ukraina tre ganger til i løpet av det neste året og dokumentere sanitetssoldaten gjennom alle årstidene.

Mens han var i Ukraina i sommer, rakk Ismaeli dessuten å samle nok materiale for å lage en kortere dokumentarfilm med fokus på motstandsbevegelsen og ofrene for krigen. Denne blir trolig publisert i Aftenposten i løpet av høsten og vil vare rundt 20 minutter. Han har også skrevet reportasjer fra turen som er publisert i avisen.

Fikk filmmateriale konfiskert

Ismaeli hadde jobbet frilans som fotograf og journalist i konfliktsoner i en årrekke før han ble fast ansatt i Aftenposten i 2019. Særlig har han rettet blikket mot Midtøsten og land som Irak, Syria og Afghanistan. 

I 2021 vant han Årets bilde. Den viser Taliban-sjefen Amir Mohammed Mohammed som tester ut en romaskin tilhørende den norske ambassadøren i Kabul.

I mars 2022 ble kinofilmen «Journalist i krig - Ofrenes stemme» vist i Norge. Filmskaperne fotfulgte Ismaeli og Aftenposten-kollega Tor Arne Andreassen på journalistoppdrag i Syria og Irak over flere år. 

Selv om han har vært involvert i filmproduksjoner og laget mindre dokumentarer tidligere, er det nåværende dokumentarprosjektet i Ukraina det største Ismael har gjort så langt. Men han har prøvd før, blant annet i 2016. Da var han i Syria i flere måneder, men på vei tilbake til Norge via Tyrkia ble alt filmmateriale konfiskert.

De siste årene har Ismaeli dekket konflikten i Afghanistan tett, men møtt på utfordringer. Han er ikke velkommen i landet, men Ismaeli har klart å finne måter å dra til Afghanistan likevel, og kommer til å tilbringe slutten av sommeren der.

– Folk i krig har noe til felles

Helt siden krigen brøt ut i Ukraina, har Ismaeli hatt et ønske om å dra dit på journalistisk oppdrag, noe han har gjort ved flere anledninger. I sommer var han der for tredje gang. 

Mens han i Midtøsten har hatt både kulturell og språklig kompetanse, har han ikke dette i samme grad i Ukraina. Her snakker han ikke språket og er avhengig av en fikser for å kommunisere. 

– Å kunne språket åpner mange dører, absolutt. Men min erfaring fra tidligere konflikter er ekstremt verdifull i Ukraina. Jeg kan se og dokumentere det som skjer med et blikk formet av mange års erfaring, noe som gir en unik innsikt i situasjonen, sier han.

De fleste som er berørt av krig og konflikt, om det er i Midtøsten eller Ukraina, har noe til felles, mener Ismaeli. 

– De er ofre og sterkt berørt og påvirket av krigen, men så snille og fantastiske mot andre. De slipper deg inn i hjemmene deres og deler maten med deg, selv om de har mistet alt. Det har de til felles uansett kultur, språk eller land.

For det meste har han følt seg velkommen blant den ukrainske befolkningen, men det krever tålmodighet og tid.

– De fleste er veldig åpne og villig til å fortelle sine historier, men man må jobbe for å bygge tillit blant de man møter. Jeg er født og oppvokst i en lik situasjon som dem, så kanskje de føler seg mer forstått av meg på grunn av det, sier Ismaeli, som er født i Iran. 

Skal ikke til Russland

Når han skal tilbake til Ukraina, skal han følge hovedpersonen i dokumentaren tett, og være en observatør i hennes liv over lange perioder. 

– Målet er å la seerne få føle hennes daglige kamp, se de små øyeblikkene og de store hendelsene i hennes liv.

Ismaeli har hatt et ønske om å dokumentere fra begge sider av konflikten. Han har tidligere søkt tillatelse for å gå inn i den russisk-okkuperte siden, men fikk aldri akkreditering.

– Det er ikke lett å dra på den russisk-okkuperte siden, så etter hvert gav jeg opp. Det blir dessuten vanskeligere å bygge tillit til ukrainere dersom man har vært på andre siden, for de blir mer skeptiske, sier Ismaeli. 

Han forteller om familier som har blitt splittet mellom de to landene, og som har kuttet kontakten helt med slektninger og bekjente.

– Men akkurat det fenomenet er utfordrende å dekke, fordi det er komplisert å være på begge sider, selv om det ville vært interessant.

LES OGSÅ:

Øystein Bogen tilbake i Ukraina: – At en utlending snakker språket er visst ikke så vanlig