Det er behov for mer kritisk journalistikk om forskning 

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I et intervju med The Global Investigative Journalism Network forklarer atferdsforskeren Uri Simonsohn, som er opptatt av vitenskapelig redelighet, hvorfor det er viktig at journalister foretar kritiske undersøkelser av forskningsformidlinger. 

Han mener akademia mangler mekanismer for å kontrollere integriteten rundt forskningsvirksomheter. Simonsohn mener det er en misforståelse at for eksempel fagfellevurderinger og publisering i vitenskapelige tidsskrifter fanger opp mulig uetisk virksomhet. 

Han oppfordrer journalister til å være på banen allerede ved oppstarten av forskningsprosjekter, for å granske forskningsplaner og søknader. Dette kan bidra til at forskere revurderer eller unngår vitenskapelige prosjekter med etiske konsekvenser.

Et aktuelt eksempel er formidling av forskning på rav fra Myanmar. Både i Norge og internasjonalt er det hovedsakelig forskere og studenter som belyser den humanitære krisen knyttet til utgraving og eksport av, samt forskning på fossiler fra Myanmar. Dette publiseres på private og fagrelaterte blogger, i artikler og i forskningsprosjekter. 

Norske medier har tidligere publisert korte oppslag om forskere som har gjort sensasjonelle funn av ravklumper fra Myanmar, uten ytterligere granskning eller formidling av de etiske og humanitære konsekvensene knyttet til denne virksomheten.

Rav er fossiler som kan inneholde organismer, blant annet planter og dyr, som levde for millioner år siden. Ifølge forskerne kan oppdagelsene gi oss innsikt i økosystemet for over hundre millioner år siden. Samtidig har andre forskere rettet søkelyset mot de etiske forholdene knyttet til utvinning og handel med rav fra Myanmar. Det har blant annet blitt stadfestet at militæret har finansiert sine militære overgrep nord i Myanmar, inkludert etnisk rensing mot deler av befolkningen, ved å eksportere rav til samlere, forskere og selgere i utlandet. Studier har også fastslått en sammenheng mellom økt forskningsinteresse for rav og militærets økte eksport av det kontroversielle fossilet.

Likevel kan mange ravforskere benekte denne sammenhengen og fortsette sin virksomhet, fordi debatten stort sett foregår innad i forskningsmiljøet. Undersøkelser viser også at ravforskere ofte unngår å opplyse om de etiske og humanitære forholdene knyttet til forskningsmaterialet i sine publikasjoner, for å unngå å sette prosjektet i et dårlig lys. 

Derfor er det viktig at journalister belyser de humanitære krisene og den illegale og voldelige virksomheten for allmennheten, slik en gruppe UiO-forskere gjør i prosjektet Amber Worlds.

For over tjuefem år siden skrev Harald Hornmoen, nå professor i journalistikk ved Oslo Met, om hvordan forskningsjournalister mangler en kritisk tilnærming og bedriver markedsføring av vitenskapene. Dette er et tema som fortsatt diskuteres hyppig blant journalister verden over. I sin kronikk, publisert i Journalisten, påpekte Hornmoen på en tendens blant norske journalister til å overse at forskningsfeltet blant annet er preget av egne interesser.

Når forskere og institusjoner opplever at journalister unnlater å stille dem til ansvar, at de ikke gransker og formidler humanitære og juridiske problemer knyttet til virksomheten deres, trenger de ikke å ta hensyn til bekymringsfulle opprop fra kolleger. For eksempel skrev en gruppe forskere og studenter et åpent brev til redaktører for tidsskrifter innen paleontologi (vitenskapen om forhistorisk liv, planter og dyr, inkludert fossiler), der de påpekte at forskning ikke må undergrave humanitær velferd. 

De ønsket mer kontroll og avvikling av publisering av forskning på rav som er anskaffet etter 2017, da militæret startet et større krigstiltak for å ta kontroll over ravgruvene. Siden da har utallige kvinner og barn blitt fordrevet eller drept i Kachin-staten, hvorfra mye av ravforskningsmateriale stammer fra.

Én grunn til at mange europeiske ravforskere har opptrådt uberørt av forsøk på å stanse eller begrense forskning og publisering av Myanmar-rav, kan være manglende kritisk fokus i media. Som tidligere saker viser, kan god, kritisk journalistikk spille en viktig rolle i å avdekke uetiske implikasjoner ved en forskningsvirksomhet – som ellers ville ha gått under radaren. 

Den kan også pålegge forskere og institusjoner å revurdere etablerte normer og praksis som ikke tar tilstrekkelig hensyn til juridiske og etiske prinsipper, og som ikke forhindrer lidelse og negative konsekvenser for enkeltindivider, grupper og miljøer.