BREAKING NEWS:
Ydmyk redaktør oppdaget i småby. Norsk pressehistorie må omskrives

Adjektivet «ydmyk» kombinert med substantivet «redaktør» er ikke den mest vanlige konstellasjonen i det norske språket. Det fikk vi tydelig se og høre i det siste møtet i Pressens Faglige Utvalg.

Noen vil kanskje mene at verbet «ydmyke» er en mer naturlig kobling når vi snakker om redaktører, noe vi også fikk et eksempel på i det siste PFU-møtet, men la oss i all ydmykhet starte med ydmyk, uten e.

Paddeflatt i Fredrikstad

Onsdag denne uka ble en klage mot Fredriksstad Blad behandlet av etikkrøkterne. En sitatsjekk hadde kommet helt ut av kontroll.

Intervjuobjektet hadde gjort en lite populær øvelse i pressekretser, nemlig å skrive om store deler av intervjuet da hun fikk sitatene til gjennomlesning, men ser vi bort ifra dette skal hun ha levert sine endringsønsker på e-post i god tid. Hun hørte imidlertid ikke noe mer fra journalisten. Deretter ble saken trykket og publisert på nett uten at man hadde tatt hensyn til rettingene – eller gitt vedkommende en tilbakemelding.

Ikke unaturlig å tenke seg at dette kan være et brudd på Vær varsom-plakatens (VVP) punkt 3.3, som oppfordrer til å presisere overfor intervjuobjektet hva som ligger i sitatsjekk og hvordan den gjennomføres. I tillegg ble det formidlet faktafeil i intervjuet.

Fredriksstad Blad innså raskt at ikke alt hadde gått helt etter boka i den aktuelle saken.

Kort tid etter første publisering, publiserte avisen en helt ny versjon av intervjuet - både på nett og papir, hvor den også beklaget at det første intervjuet hadde blitt tilgjengeliggjort.

– Flatere kan man ikke legge seg, mente PFU, som brukte mye tid i møtet på å skryte av hvor ydmyk Fredriksstad Blads sjefredaktør René Svendsen hadde vært i håndteringen av denne saken.

Eller som PFU-medlem og TV 2-redaktør Anne Weider Aasen sa:

– Det har ikke vært norske redaktørers fremste kjennetegn at man har vært for ydmyke.

Men er en smule ydmykhet nok til å slippe unna en fellelse i PFU? Sekretariatet hadde innstilt på full frifinnelse, etter en diskusjon i utvalget kom man fram til kritikk, dog med dissens fra Weider Aasen som mente at redaktøren i østfoldbyen hadde reddet stumpene ved å legge seg paddeflat.

Tar vi utgangspunkt i debatten og kjennelsen, bør det kanskje være en liten vekker i redaktørkretser at det faktum at en kollega fremstår som ydmyk, er nok til at et erfarent PFU-panel nesten er villig til å godta det som ifølge PFU-medlem Liv Ekeberg «rett og slett ikke er greit». Altså å rote til hele sitatsjekken og bryte en avtale med intervjuobjektet.

Rigide i NRK

Men la oss ikke slippe ydmyk – eller kanskje vi nå skal si ydmyke – helt. PFU-behandlet denne onsdagen også en klage mot NRK-programmet Folkeopplysningen.

Nå skal man, også på kommentarplass, være forsiktig med å gjette hva som foregikk inne i hodet til programskaperne, men sett fra utsiden kan det virke som om et av målene med programmet var å filleriste miljøbevegelsen litt.

Ikke nødvendigvis noe etisk galt i det. Jeg har selv nesten fem år bak meg i nå nedlagte Bellona Magasin, og miljøbevegelsen – i likhet med andre bevegelser – skal utsettes for kritisk journalistikk. Eller filleristing, om man vil.

I programmet ble det fremsatt et høyt tall på antall døde i Ukraina etter Tsjernobyl-ulykken. En ekspertkilde hevdet at Greenpeace hadde brukt dette tallet - for 12 år siden. Greenpeace får ikke svare på dette i programmet, men det blir kort opplyst at organisasjonen tilbakeviser å ha brukt tallet. Om dette var greit eller ikke, var det uenighet om i PFU. Nok uenighet til at det også i denne saken ble dissens.

Dog var det mer enighet om at at NRK var vel rigide når de i ettertid heller ikke ville la Greenpeace slippe til med et debattinnlegg på NRK Ytring. Et innlegg som ikke var «dårligere» enn at Dagbladet sa ja til det.

Dommen i denne saken ble også kritikk, med utgangspunkt i VVP punkt 3.2 om kontroll av fakta. NRK kunne også ha vist litt mer romslighet, var budskapet fra PFU.

Eller sagt på en annen måte, vist mer ydmykhet.