- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Det skal selvsagt være rom for å spisse og vinkle i journalistikken.
Det har Pressens Faglige Utvalg (PFU) slått fast flere ganger.
Men å velge et ståsted for presentasjonen og dramaturgi, må ikke
gå på bekostning av etterretteligheten. Informasjon som er nødvendig for å gi
et mest mulig korrekt bilde av saken, må komme frem. Det gjelder selv om
opplysningene taler imot vinklingen. Skal journalistikken ha publikums tillit, må man ikke miste den nødvendige
kildekritiske distansen til stoffet, og gå i den farlige sympatifella.
Misvisende inntrykk
TV 2 publiserte i desember en sak om en alvorlig kols-syk dame som fikk
påvist muggsopp i sin kommunale leilighet. TV-kanalen vinklet på at kommunen
ikke ville gi henne ny bolig, til tross for at helseproblemene ble verre av den
farlige muggsoppen.
Problemet var at kommunen hadde gjort flere tiltak i saken,
som TV 2 ikke tok med i publiseringen. Kvinnen hadde fått tilbud om ny bolig tidligere,
men takket nei grunnet beliggenhet. Kommunen hadde også tilbudt å installere en
avtrekksvifte som et forbedringstiltak i leiligheten da muggsoppen ble avdekket,
og kommunen ba kvinnen ta kontakt om hun ønsket ny leilighet.
Noen ganger vil det å utelate én opplysning ikke ha så stor
innvirkning på fremstillingen.
I dette tilfellet handlet det imidlertid om
flere opplysninger, som til sammen ga publikum en feilaktig forståelse av saken.
TV 2 ble felt på Vær varsom-plakatens (VVP) 3.2, om kildebredde og
opplysningskontroll.
Hard vinkling, men tilstrekkelig balanse
Gjennom en serie artikler omtalte Nordlys en betent legestrid. Åtte leger hadde
sagt opp, og pekte på samarbeidsproblemer med to andre leger som en hovedårsak.
De to legene klaget til PFU, blant annet fordi de mente Nordlys
hadde utelatt sentral informasjon og ikke vært tilstrekkelig kildekritisk. Flere
av PFUs medlemmer mente omtalen var hardt vinklet, og hadde forståelse for at
klageren ønsket at Nordlys tok med flere opplysninger og sider av saken.
PFU fant likevel ikke at disse opplysningene var så sentrale
at publikum fikk et feilaktig og ubalansert bilde av saken.
Det skilte klagesaken
fra saken mot TV 2. Der TV 2 utelot opplysninger som ville gitt publikum en
ganske annen forståelse av saken, handlet det i Nordlys’ tilfelle ikke om
opplysninger som forandret sakens karakter i samme grad. PFU konkluderte med at
Nordlys ikke hadde brutt god presseskikk.
Bakgrunnssamtale
eller intervju?
PFU behandlet i april-møtet den første klagen noensinne mot Batong Media,
som nylig ble en del av selvdømmeordningen. Det avklarer redaktøransvaret for
podkasten, noe Batong Media fikk ros for av PFU. Likevel, første klagesak førte
til en fellelse.
Saken gjaldt klargjøring
av premisser i podkasten Avhørt. I en episode ble det publisert en
telefonsamtale med en mann som ble omtalt som hovedmistenkt i drapet på Jonas
Aarseth Henriksen.
Mannen klagde,
da han mente redaksjonen aldri hadde gjort det klart for ham at han ble
intervjuet, og heller ikke at samtalene ble tatt opp, og senere skulle publiseres
i podkasten.
Det var ikke
tvil om at mannen visste at han snakket med podkasten Avhørt, men spørsmålet
var om samtalen var en bakgrunnssamtale eller et intervju.
Vær varsom-plakatens 3.3 understreker at det er god presseskikk å klargjøre
premissene i kontakten med kilder. Når kilden ikke oppfattet at samtalen var et
intervju, kunne den da publiseres? Kunne man legge til grunn at kilden burde
forstå at opptak fra samtalen kunne bli publisert, fordi han var klar over at
han snakket med en podkast?
I PFUs diskusjon ble det vist til at det er vanlig praksis i
etermediene å starte med litt samtale først, og så gi beskjed når man går i
opptak. Det er også helt vanlig journalistisk metode å gjøre opptak av en
samtale man selv er en del av. Det var derfor bruken av lydopptaket –
publiseringen – som måtte avklares.
PFU konkluderte med at det må tydeliggjøres for kilden at et
opptak skal publiseres, slik at misforståelser unngås.
I denne saken landet PFU
derfor på at premissene ikke var tilstrekkelig klargjort i Avhørt-episoden, og
felte Batong Media på VVP 3.3.
PFU felte også en
annen episode av podkasten Avhørt i april, der en savnet ung mann feilaktig ble
koblet til en siktet i Jonas-saken. PFU konkluderte med at det var i strid med
de presseetiske kravene til opplysningskontroll. Redaksjonen ble også felt for ikke
å ha tatt hensyn til mannens pårørende.
I PFUs mai-møte ble også disse klagesakene behandlet:
Glenn Diesen mot NRK: PFU konkluderte med at deltakerne i et Dagsnytt 18-innslag måtte kunne
omtale at professor Glenn Diesen har koblinger til Russland, samt referere til
kritikk som har vært rettet mot ham, uten at det utløste hans rett på samtidig
imøtegåelse, jf. Vær varsom-plakatens (VVP) 4.14.
Celsa Armeringsstål mot Rana
Blad:
Rana Blad ble derimot felt for ikke å ha gitt tilstrekkelig mulighet
for samtidig imøtegåelse: Avisen publiserte beskyldninger mot Celsa
Armeringsstål uten at selskapet fikk mulighet til å forsvare seg. Det innebar brudd
på VVP 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.
Oddvar Juvik mot Askøyværingen: PFU landet også på at Askøyværingen måtte kunne omtale en tiltale som
gjaldt hensynsløs oppførsel overfor naboer, selv om klager ikke lenger var
folkevalgt. Redaksjonen kontaktet klager, slik at han fikk komme til orde og
kommentere saken. Derigjennom sørget avisen også for tilstrekkelig kildebredde.
Legatum Publishing mot
Fagbladet: Fagbladet publiserte et sitat som sa at forlaget Legatum «gir ut fascistisk
litteratur». Sitatet utløste ikke forlagets rett til samtidig imøtegåelse, men
tilsvarsrett, konkluderte PFU, som samtidig påpekte at det må være stor
takhøyde for å kunne beskrive litteratur: «Etter utvalgets mening må både
forlag og forfattere akseptere at lesere beskriver og opplever litteraturen
ulikt, også på andre måter enn det man som avsender har hatt intensjoner om.»
Sandnes kommune mot
Sandnesposten: Videre konkluderte PFU med at Sandnesposten burde kontaktet foreldre til
barn som ble anklaget for å ha mobbet en elev, men utvalget landet på at dette
likevel ikke utgjorde et brudd på «barnepunktet», VVP 4.8, om å ta hensyn til
konsekvensene omtalen kan få for barn. PFUs flertall vektla at omtalen var godt
anonymisert. Et mindretall tok dissens.
NN mot Fredriksstad Blad
og NN mot Moss
Avis:
Fredriksstad Blad og Moss Avis publiserte den samme artikkelen, som
omhandlet problemer på en skole. I publiseringen siterte avisene en
avviksmelding fra en lærer om uakseptabel oppførsel fra en elev. Avisen burde
tatt større hensyn til hvordan publiseringen kunne ramme barnet, jf. VVP 4.8.
I PFUs april-møte
ble også disse klagesakene behandlet:
Aktivt rovdyrvern mot
Østlendingen:
Østlendingen omtalte et møte mellom Norges jeger- og fiskerforbund og to
statsråder, der temaet var rovdyr. Politikerne reagerte på at aksjoner skal ha
skapt farlige situasjoner i terrenget. Det ble blant annet hevdet at «spanske
ryttere» skal ha blitt brukt. Artikkelen ble illustrert med faksimile av en
protestplakat fra Aktivt rovdyrvern (ARV) og Revolution Rov. ARV mente seg derigjennom
utsatt for sterke beskyldninger, men PFU konkluderte med at organisasjonen ikke
ble rammet på en slik måte at det var et presseetisk brudd. Et mindretall tok
dissens.
Tore Kvæven mot Morgenbladet:
Også forfatteren Tore Kvæven opplevde seg utsatt for stigmatiserende og
ødeleggende omtale i et intervju i Morgenbladet, da han mente avisen ga
inntrykk av holdninger forfatteren ikke lenger har. PFU konkluderte imidlertid med
at det var relevant å bringe inn forfatterens tidligere meningsytringer i en
artikkel om hans siste bok. PFU pekte på at forfatteren kom godt til orde, og
fikk tatt avstand fra tidligere meninger.
Telemarksforsking mot Ságat: Telemarksforsking fikk medhold av PFU på at de skulle fått mulighet til å bidra
med korrigerende opplysninger og imøtegå sterke anklager, da en forskningsavtale
mellom forskningsinstitusjonen og Sametinget ble kritisert.
Norinvest AS mot Adresseavisen:
Adresseavisen publiserte en artikkel om at Trondheim kommune betalte husleie
til en privat konto, registrert på eieren av selskapet Norinvest AS. Selskapet
mente Adresseavisen ga en feil fremstilling, fordi pengene ikke ble brukt
privat, men gikk videre til selskapet, samt at kontoen ved «en formalfeil i
banken ble opprettet som en privatkonto».
Adresseavisen hadde
imidlertid tilstrekkelig dekning for å skrive at offentlige midler ble overført
til en privat konto fremfor kontoeierens selskap. PFU konkluderte også med at
selskapets opplysning om at kontoen i realiteten ble brukt som en
bedriftskonto, kom klart frem i publiseringen.
Naturvernforbundet i Glåmdal
mot Mitt Kongsvinger:
Da Mitt Kongsvinger omtalte et omstridt hotellprosjekt, burde avisen
opplyst om at en av investorene i prosjektet også er medeier og styremedlem i
avisens utgiverselskap, jf. VVP 2.3.
NN mot Stavanger Aftenblad:
Selv om medieomtalen av et vedtak i barnevernsnemnda åpenbart utgjorde en
belastning for de berørte, falt PFU ned på at Stavanger Aftenblad utviste de
nødvendige presseetiske hensynene. Det handlet om en sak i kjernen av pressens
samfunnsoppdrag, og utvalget minnet om at presseetikken aldri kan hindre enhver
belastning.
NN mot Sandefjords Blad:
Sandefjords Blad var ikke i direkte kontakt med en sårbar kilde før omtale
av en rapport etter et selvmord. PFU viste forståelse for kilden, som var den
avdødes mor, men konkluderte med at det var tilstrekkelig at avisen varslet
henne via den avdødes far.
Utvalget
påpekte at det kan være presseetisk problematisk å omtale selvmord uten at
redaksjonen har sørget for at de pårørende er varslet om publiseringen, og at
hva slags kontakt redaksjonen bør ha med de pårørende, vil variere fra sak til
sak.
NN mot NRK:
Det innebar ikke noe presseetisk overtramp at en redaksjonell medarbeider
som har slektninger i et konfliktområde, deltok i dekningen av konflikten.
Utvalget påpekte at det ikke var noe i det publiserte som skulle tilsi at
redaksjonens valg og vurderinger ikke var gjort på et fritt og uavhengig
grunnlag, eller at det var presseetisk påkrevd å opplyse om journalistens
tilknytning.
Dette er en artikkel i en Innsikt-serie der
PFU-sekretariatet oppsummerer lærdom fra behandlingene i PFU.
