iNyheter forteller det offentligheten har krav på å vite

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Redaktør Roger Aarli-Grøndalen hevder i en kommentar at iNyheters artikkel om at Thorbjørn Jagland skal ha forsøkt å ta sitt liv inneholder «graverende feil og burde aldri ha vært publisert».

Han skriver videre at «det gjelder også om vi ser bort fra det som gjelder Jaglands helsesituasjon.»

Videre kan vi lese at det «mest problematiske er at iNyheter i sine publiseringer skaper et inntrykk av at det finnes «noen» som styrer hva offentligheten får vite – og at Norsk Redaktørforening (NR) og utvalgte redaktører i det skjulte inngår avtaler om hva som kan publiseres.»

Aarli-Grøndalen hevder dette er en «myte».

Problemet er Aarli-Grøndalen enten skriver mot bedre vitende, eller har gjort slett lesing av de faktiske forhold iNyheter har omtalt i detalj i flere artikler han heller ikke linker inn i sitt eget innlegg om dem.

Hva som faktisk ble publisert

La oss begynne med det konkrete.

Det farligste var ikke påstanden om Jaglands helse

iNyheter publiserte at Jaglands advokat, Anders Brosveet, i samtale bekreftet at Jagland var innlagt etter et selvmordsforsøk og at tilstanden var alvorlig. Dette var ikke basert på «løse slutninger» eller spekulasjoner. Det var basert på en direkte samtale med advokaten.

Senere endret advokaten ordbruken og omtalte situasjonen som «selvmordsrisiko». Det er en omformulering, ikke en dokumentert tilbakevisning av at noe dramatisk hadde skjedd.

Dersom advokaten uttrykte seg uklart i den første samtalen, er det ikke et bevis på «dårlig håndverk». Det er et spørsmål om hva en primærkilde faktisk har sagt.

Aarli-Grøndalen gjør ingen forsøk på å undersøke om advokaten har endret forklaring til INyheter, som vi dokumenterer, eller drøfter kritisk hvilke motiver Brosveet legitimt har på vegne av sin klient, Thorbjørn Jagland.

Om Norsk Redaktørforening

Aarli-Grøndalen bruker betydelig plass på å forklare at Norsk Redaktørforening ikke har fullmakt til å inngå avtaler på vegne av redaktører.

Det er korrekt. NR bestemmer ikke hva som publiseres. Det gjør den enkelte ansvarlige redaktør.

Men dette tilbakeviser ikke kjernen i iNyheters problemstilling. For det var advokat Brosveet som i samtale med iNyheter brakte ordet «avtale» på banen om det forståelsen han mente å ha med redaktører som hadde mottatt brevet 17. februar.

Senere har han benektet at det var en slik avtale, men her blir det snakk om semantikk. Når vi muntlig bruker uttrykk som avtale betyr ikke det at det foreligger et underskrevet dokument. Det kan like fullt være en felles forståelse av noe.

Og det er ikke underlig om advokaten hadde inntrykk av at en slik avtale forelå, for ingen medier hadde publisert noe som helst om Jaglands sykehusinnleggelse på syv dager siden han var i kontakt med NR og sendte sitt brev

Det avgjørende er ikke om det forelå en formell avtale med juridisk bindende virkning. Det avgjørende er hva som faktisk skjedde: Advokaten rådførte seg med NR. Utvalgte redaktører ble orientert om Jaglands helsesituasjon. Ingen publiserte noe om sykehusinnleggelsen i over en uke.

Dette er dokumenterbare forhold.

Man kan diskutere om ordet «avtale» er det mest presise som advokaten burde brukt. Men det endrer ikke realiteten: Resultatet var samordnet taushet. Og iNyheter brukte samme ord som advokaten formidlet til oss i det første intervjuet med ham tirsdag morgen.

Beviset som «ikke beviste»

Aarli-Grøndalen omtaler brevet fra advokaten til utvalgte redaktører som et «bevis som ikke beviste».

Det er riktig at brevet ikke inneholder formuleringer om selvmordsforsøk eller eksplisitte publiseringsforbud.

Den dokumenterer imidlertid at NR ble kontaktet og ga råd. Det ble gitt bakgrunnsinformasjon til utvalgte redaktører. Formålet var at dette skulle hensyntas i videre redaksjonelle vurderinger.

Dette er ikke en konspirasjon. Det er heller ikke nødvendigvis kritikkverdig i seg selv. Advokaten har sin klients interesse som hovedanliggende.

Men det er legitimt å stille spørsmål ved hvordan slik bakgrunnsinformasjon påvirker redaksjonelle valg – særlig når det gjelder en tidligere statsminister som samtidig er siktet i en alvorlig straffesak.

Å problematisere dette er ikke å hevde at noen «trekker i trådene». Det er å diskutere innflytelse, tilgang og informasjonsflyt i pressen.

Offentlighet og tillit

Aarli-Grøndalen skriver at det er alvorlig dersom journalister begynner å lure på om NR kan inngå avtaler.

Men spørsmålet er hvorfor tvilen oppstår.

Den oppstår ikke fordi iNyheter fantaserer om hemmelige strukturer. Den oppstår fordi publikum ser et mønster: En sentral aktør er sykehusinnlagt. Utvalgte redaktører informeres. Ingen publiserer noe. Først når saken blir offentlig kjent gjennom iNyheter, kommer avkreftelser og presiseringer.

Lurås mener iNyheter hadde full dekning for Jagland-publisering:

– Det blir litt semantikk

Det er ikke farlig å diskutere dette. Det er en del av presseoffentligheten.

Tilliten til redaktørstyrte medier styrkes ikke ved å avvise spørsmål som «åpenbart tull». Den styrkes ved å møte dem med åpenhet.

Det er motsatt av hva generalsekretæren i NR, Reidun Kjelling Nybø, har valgt. Hun nekter nå å svare på spørsmål fra iNyheter under udokumenterte påstander om at vi ikke følger Vær Varsom-plakaten. At NR med sitt mandat velger en slik lukket strategi overfor den eneste medieaktøren som er uavhengig av dem, burde interessere Journalisten like mye som iNyheters redaksjonelle valg i denne saken.

Helse og offentlighetens interesse

Aarli-Grøndalen skriver at selv samfunnstopper har krav på vern om sitt privatliv. Det er selvsagt riktig.

Men saken gjelder ikke bare helseopplysninger. Den gjelder også hvordan helsesituasjonen eventuelt påvirker dekningen av en alvorlig straffesak.

Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 pålegger pressen å vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums forståelse av journalistikken.

Dersom en sentral aktørs utilgjengelighet fører til endrede publiseringsvalg, er det et relevant forhold.

Det betyr ikke at alle detaljer skal offentliggjøres. Men det betyr at problemstillingen ikke kan avfeies som konspirasjonstenkning.

Håndverk og uenighet

Aarli-Grøndalen skriver at skepsisen mot alternative medier handler om håndverk.

Håndverk innebærer å stille spørsmål også når det er ubehagelig. Håndverk innebærer å publisere det en kilde bekrefter – og å dokumentere når samme kilde senere endrer forklaring. Håndverk innebærer også å undersøke hvordan informasjonsutveksling mellom advokater og redaktører påvirker offentligheten.

Man kan være uenig i ordvalg. Man kan mene at formuleringer burde vært annerledes. Slike diskusjoner er legitime.

Men å karakterisere problemstillingen som en «myte» om skjulte styringsstrukturer forenkler det som i realiteten er en debatt om presseetikk, makt og åpenhet.

Avslutning

Det finnes ingen hemmelig sentral som styrer norske redaktører. Det har iNyheter heller ikke hevdet.

Det vi har gjort, er å belyse en situasjon der en advokat tok kontakt med NR. Utvalgte redaktører ble orientert. Ingen publiserte noe før saken ble offentlig kjent gjennom oss.

Å diskutere hva dette betyr for offentlighet og tillit er ikke farlig.

Det er en del av den åpne mediedebatten som også «redaktørstyrte medier» sier de ønsker.