Journalister lar seg dupere av legemiddelindustrien
Journalister lar seg forføre av legemiddelindustri og leger i markedsføringen av nye medisiner. De stiller for få kritiske spørsmål, hevdes det i ny undersøkelse som offentliggjøres i Tidsskrift for Den norske lægeforening i dag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
- Måten avisene presenterer nye legemidler på, fremstår ofte som rene markedsføringsfremstøt. Man bruker ofte reklamespråk og skriver i svært positive termer, sier medisinerstudent Sigurd Høye i Oslo til Aftenposten. Sammen med professor Per Hjortdahl, institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, er han ansvarlig for undersøkelsen som delvis ble kjent i VG i går.
De to har gjennomgått samtlige artikler om nye legemidler i Norge i perioden 1.7.1998 til og med juni 2000 i VG, Dagbladet, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen, og Fædrelandsvennen. I tillegg er alle meldinger om samme tema sendt ut av telegrambyrået NTB, tatt med.
Tallenes tale er klare:
492 artikler omtalte tilsammen 18 av totalt 60 nye legemidler som kom i den aktuelle perioden.
357 av artiklene omtalte medikamentets virkning.
79 prosent av artiklene tallfestet ikke effekten.
19 prosent av disse artiklene brukte overdrevne termer i beskrivelse av effekt.
Mer enn halvparten av artiklene som omtalte medikamentets virkning, hadde for det meste positiv omtale, men noen hadde også med bivirkninger.
- Dagbladet var den avisen som hyppigst brukte overdrevne termer med uttrykk som superpille og lignende, sier Høie.
