DEBATT:
Makt, medier og metode
I sommer har statssekretær Sissel Kruse Larsen vært gjenstand for en intens dekning fra Nettavisen.
Sissel Kruse Larsen har svart skriftlig på spørsmålene fra Nettavisen, men har avvist fysisk intervju
Foto: Ida Laingen / Finansdepartementet
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Med 17 artikler på kort tid mener hun å være offer for en kampanje, mer enn en ryddig nyhetsdekning.
Nettavisen har antydet rolleblanding, lekkasjer og mulig inhabilitet. Nå har Kruse Larsen slått hardt tilbake – først med et innlegg i Nettavisen. Så har saken blitt lest, delt og kommentert av svært mange i sosiale medier.
Fra habilitet til metodekritikk
Når habilitetssaken blir overskygget av journalistisk metodebruk, må det også rettes kritisk lys mot pressen.
Kruse Larsen hevder hun har svart skriftlig på alle spørsmål, redegjort for eierforhold og habilitetsvurderinger, men avvist fysisk intervju. Likevel har Nettavisen publisert saker med antydninger om rolleblanding, lekkasjer og uvitende inhabilitet – ofte før svarene hennes er publisert. Kruse Larsen hevder svar er holdt tilbake i 55 timer, mens kritiske artikler slippes.
Da oppstår spørsmålet: Er dette journalistikk, hvor dramaturgien styrer den journalistiske fremdriften?
Et varselsignal?
Men denne saken reiser også et større spørsmål: Har flere opplevd lignende behandling som Kruse Larsen har erfart, men manglet ressurser, mediebakgrunn eller posisjon til å si fra?
Kommer denne saken opp fordi Kruse Larsen har kompetanse og styrke til å håndtere den? Eller står vi foran et renn av tilsvarende saker – og en nødvendig oppvask?
PFU som nødvendig korrektiv
I en tid der tilliten til redaksjonsstyrte medier er under press, er det avgjørende at pressen selv tåler kritisk lys. Noen tar til orde for at pressen selv skal granske Nettavisen. Det kommer neppe til å skje.
PFU-behandling vil «rettssikkerhetsmessig» være det beste.
Om ikke Kruse Larsen selv bringer saken inn for Pressens Faglige Utvalg, bør noen andre gjøre det. Ikke for å kneble journalistisk arbeid, men for å avklare om metodebruken har vært i tråd med Vær varsom-plakaten.
En habil tredjepart må vurdere publiseringstidspunkt, kontekst og om journalistikken er presseetisk forsvarlig. PFUs vedtak, brudd eller ikke brudd, kan i ettertid danne grunnlag for nødvendige diskusjoner i egnede fora – både i mediehus og offentligheten.
Tillitens pris
Hvis det viser seg at Nettavisen har brutt presseetiske retningslinjer – noe vi ikke vet med sikkerhet i dag – vil det bidra til økende skepsis mot journalistikken.
En skepsis som allerede vokser, og som truer den redaksjonelle uavhengigheten.
