Barents Observers gode tall: – Fungerer som bare det
– Vi kan skryte av å ha blitt veldig dyktige til å komme oss forbi den russiske sensurmuren, sier redaktør i Barents Observer, Thomas Nilsen.
– Det er veldig hyggelig at vi ikke går masse i minus, sier redaktør Thomas Nilsen om det gode fjorårsresultatet.
Foto: Barents Observer
Fjorårets årsregnskap er hyggelig lesning for Barents
Observer. De går fra et driftsunderskudd i 2023 på om lag 40.000 kroner til et
overskudd på nærmere 400.000 kroner i fjor.
Økt omsetning er årsaken til det gode resultatet, og økningen kommer som følge av et
spleiselag for å ansette eksilrussere.
Tredoblet antall journalister
Redaktør Thomas Nilsen uttaler til Journalisten at Barents
Observer er et non profit-selskap, og at det følgelig ikke er viktig for dem å
gå voldsomt i overskudd.
– Men det er veldig hyggelig at vi ikke går masse
i minus, sier han.
Det som imidlertid viser seg viktig for avisen er omsetningen,
som har økt kraftig de siste årene, såpass mye at de er inne på Dagens
Næringslivs liste over gasellebedrifter, forteller Nilsen.
– Så vi har tredobla antall journalister og minst
tredobla lesingen. Men bakteppet her er tragisk og trist, og det handler om
krig i Europa.
Vekst etter invasjonen
For da Russland gikk til fullskala invasjon i Ukraina fløy, hundrevis av russiske journalister ut av landet, forteller Nilsen. Mange medier
flyktet til blant annet Baltikum, Tyskland og Nederland.
– Vi tenkte at vi kunne gjøre noe av det samme,
åpnet døra og etablerte en hub for eksilrussiske journalister.
Men journalister må ha lønn, og da måtte Barents Observer
øke inntektene, legger han til:
– Så i et spleiselag med Fritt Ord, Stiftelsen Tinius og Universitetet i Tromsø, fikk vi på plass det første økonomiske fundamentet
for å ansette fire eksiljournalister, sier han.
– Fungerer som bare det
Finansieringen har foreløpig en treårshorisont, som også er årsaken
til den økte omsetningen de siste årene, forteller Nilsen.
I 2022 hadde avisen en omsetning på snaut 2,5 millioner
kroner, mens de på grunn av spleiselaget hadde omsetning på over 5 millioner
kroner i de to påfølgende årene.
– Det som er tøft er at det fungerer som bare det.
Nå sitter det fire eksilrussiske journalister og skriver saker hver dag, som de
ville ha havnet i fengsel for å skrive i hjemlandet. Vi kan jo også skryte av å
ha blitt veldig dyktige til å komme oss forbi den russiske sensurmuren.
Barents Observer er eneste norske medium som er blokkert av Russland. Avisen
er også erklært som uønsket organisasjon av russiske myndigheter – en avgjørelse
Barents Observer har klaget på.
