Norske Avisers Landsforening (NAL) mener den gamle avtalen er laget for et
annet medielandskap. De sa like godt opp avtalen som gir ansatte
styrerepresentanter.
Arvid Sand, som forhandler for NAL med arbeidstakerorganisasjonene, sier til
Journalisten at ikke noe tilsier at man trenger andre bestemmelser enn
aksjelovens. Det betyr at små aviser og nyhetsbyråer ikke får
styrerepresentanter for de ansatte.
- Å redusere antall styrerepresentanter for de ansatte blir dårligere
bedriftsdemokrati, mener Tore Sjølie, som har sittet i nemnda for avtalen for
Norsk Journalistlag (NJ).
Bevegelse
Det siste utkastet fra NAL til ny avtale foreslår færre
ansatterepresentanter enn den gamle avtalen. Siden NAL i mars i fjor sa opp
avtalen om ansattes styrerepresentanter, har det vært forhandlet om en ny
avtale. Trusselbildet som lurer bak diskusjonene om en ny avtale, er at
avisbedrifter med under 30 ansatte kan stå uten ansattes representanter i
styrene.
På den annen side kan arbeidstakerorganisasjonene velge å slåss for at
aksjelovens bestemmelser også skal gjelde for avisbedrifter og nyhetsbyråer,
og i samme åndedrag mene at ansatte dessuten kan mene noe om ansettelse av
redaktører. Det ga de fra seg, da de gjennom avtalen i 1974 fikk
styrerepresentanter for de ansatte.
NAL har latt seg bevege under møtene som siden mars i fjor har vært i
nemnda, som ble nedsatt for å følge avtalen fra 1974, og er kommet med to
avtaleutkast. Det siste forslaget innebærer at aviser og nyhetsbyråer med
mellom ti og 45 ansatte skal få én representant for de ansatte i styret, mot
tidligere to, mens større bedrifter skal ha to eller flere representanter mot
tidligere opp til en tredjedel av styret.
Avtalen fra 1974 ble inngått mellom tarifforganisasjonene i dagspressen,
samt Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund, og slo fast at
nyhetsbyråer og aviser med mer enn ti ansatte skulle ha to styrerepresentanter
for de ansatte. Antallet ansattes styrerepresentanter ble trappet opp etter hvor
mange styremedlemmer bedriften hadde, og maksimalt kunne de ansatte ha en
tredjedel av styret. Dersom det nye utkastet fra NAL godtas av motpartene, vil
det går verst utover de små avisene og nyhetsbyråene.
Kunstige avdelingsskiller
Både Arvid Sand og formann i NALs hovedstyre Helge Simonnes henviser til at
deres nye forslag til avtale foreslår en grense på ti ansatte i bedrifter, der
de ansatte skal få velge styrerepresentanter, mot aksjelovens 30 ansatte som
nedre grensen. Et hovedpoeng for NAL er at de vil ha flertallsvalg på de
ansattes styrerepresentanter, ikke avdelingsvise valg som hittil.
- Vi mener skillet mellom avdelingene ikke er designet for den nye
virkeligheten, sier Simonnes.
- Fordi om medieverdenen ser annerledes ut i dag enn i 1974, hvorfor skal
det bety mindre bedriftsdemokrati ved at de ansatte får færre
styrerepresentanter?
- Jeg går ikke med på problemstillingen, sier Helge Simonnes og
fortsetter:
- Antall styrerepresentanter for de ansatte i den gamle avtalen var en
logisk konsekvens av at alle avdelingene skulle være representert. Når
avdelingsskillene ikke er der lenger, er det ulogisk. Derfor vil NAL ha
flertallsvalg og ikke avdelingsvise valg.
- Men er det ikke viktig at antallet styrerepresentanter for de ansatte
reduseres?
- Nei, det viktige er at bedriftsdemokratiet fungerer.
- Vi ser også at avdelingsskillene ikke er som i 1974. Valgsystemet var en
praktisk løsning, og vi kan sikkert finne andre løsninger der. Men vi synes
ikke det er nødvendig å redusere antall styremedlemmer for å innføre
flertallsvalg, sier Sjølie.
Arbeidstakerorganisasjonene mener man har hatt en avtale som har fungert
smertefritt, og de forstår ikke hvorfor NAL vil forandre systemet. Avtalen, som
NAL sa opp, er slik at hvis man ikke blir enige, faller den bort. Neste møte i
nemnda er 20. februar.
Etter en unntaksbestemmelse i aksjeloven om aviser og nyhetsbyråer som
meningsproduserende bedrifter har ikke de ansatte rett på styrerepresentanter.
I 1974 ble det laget av avtale mellom tarifforganisasjonene i dagspressen, der
aviser helt ned til ti ansatte fikk to styrerepresentanter for de ansatte.
Antallet styrerepresentanter for de ansatte trappes opp etter størrelsen på
bedriftens styre, men de ansatte kunne maksimalt ha en tredjedel av
styrerepresentantene. Valg på styrerepresentanter blant de ansatte foregikk
avdelingsvis. Da de ansatte fikk styrerepresentanter i mindre
dagspressebedrifter, gikk de samtidig med på ikke å ha innflytelse på
redaktøransettelser i bedriftene.
Nemnda som har fulgt opp avtalen har hatt få tvister til behandling. Den
siste var en tvist om en aksjonæravtale i Fædrelandsvennens styre i fjor.
