Kan enhver bestemme seg for å være journalist i 2024?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Er du journalist med mangeårig utdannelse og stort engasjement for faget? Da kan det nok være ganske provoserende å møte på såkalte «hobbyjournalister» i tide og utide. Ikke bare er journalisttittelen ubeskyttet. I dag gjør KI og tilgang på plattformer at alle kan leve ut sin indre journalist.

Samtidig er ytringsfrihet noe de fleste av oss verdsetter. Og kan man kanskje også stole mer på mannen i gata enn på journalister i massemediene?

Åpner dører for «vanlige»

Ifølge Tillitsbarometeret (en undersøkelse av nordmenns tillit til norske institusjoner utført av Respons Analyse) fra 2023, er tilliten til massemediene nokså laber. Blant nordmenn i alderen 18-29, har bare 54 prosent tillit til norske medier. Blant de over 30, stoler 63 prosent på mediene.

Kanskje kan dette skyldes at mange tenker at det er kommersielle interesser involvert i innholdet som presenteres i aviser og på TV. De siste årene har det også vært mye snakk om «fake news».

Og den manglende tilliten er ikke bare rettet mot massemediene. Tillitsbarometeret viser også at mange ikke har tillit til regjeringen og de politiske partiene. Med alle de politiske skandalene og avgangene vi har sett den siste tiden, er kanskje ikke det så rart. 

Det blir kort og godt et gap mellom vanlige folk, og massemedier og politikere. For noen kan det kanskje være mer fristende å ty til andre kanaler enn de store norske nyhetsmediene. Og det er i disse kanalene hobby-journalistene kan utfolde seg fritt – både på godt og vondt.

Enkelt å lage

I dag kan hvem som helst starte opp en nettside, og denne kan i prinsippet designes slik man selv ønsker. Vi har også sosiale medier, der alle (med visse moderasjoner) kan dele det innholdet de selv ønsker.

For folk flest er det derfor enkelt å finne alternativer til de etablerte massemediene. Det er sunt med flere synsvinkler, og at alle kan dele meningene sine på nett. Men dersom man maskerer budskapet sitt som kvalitetsjournalistikk, for eksempel ved å publisere innhold i selvopprettet «nyhetskanal», åpnes enda flere potensielle feilkilder.

Skummel miks

Det siste året har kunstig intelligens (KI) fått mye oppmerksomhet. Vi har blant annet kunne lese om skoleelever som jukser med stilskriving ved hjelp av ChatGPT, og KI-forfattede barnebøker. Hobbyjournalister – gjerne uten kjennskap til Vær varsom-plakaten – kan også dra nytte av teknologien. 

Men innholdet er skrevet av en robot. På mange måter kan ChatGPT betraktes som en eneste stor plagiatmaskin. Den kan ikke skape nytt eller originalt innhold, men tar utgangspunkt i innholdet som allerede finnes på nett.

Det er også en kjent sak at innholdet ofte inneholder faktafeil. Man kan dermed ende opp med å spre feilinformasjon, noe som er et betydelig problem. Dette gjelder selvfølgelig også dersom (hobby)journalisten ikke er kildekritisk ellers, og bryter god presseskikk. 

Lurt å være kritisk

Kort fortalt kan hvem som helst fremstå som journalist i 2024, uten å ha hverken utdannelse eller jobb i en av landets etablerte medier. Men selv om mange har sviktende tillit til massemediene, er det kanskje enda større grunn til å være kritisk til hobbyjournalistikk. 

Jeg heier på alle journalister der ute som produserer kvalitetsinnhold fra bunnen av, og som brenner for god presseetikk. Dere er viktige for samfunnet, både nå og i fremtiden.