- Dette er et meningsinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Både Dagens Næringsliv (DN) og Dagbladet ble i forrige uke felt
på Vær varsom-plakatens 4.4, som sier at overskrifter og ingresser ikke skal gå
«lenger enn det er dekning for i stoffet».
Som oftest handler slike PFU-saker om en tittel eller
ingress som er spisset for mye.
I Dagbladets tilfelle var det derimot ikke noe galt med ingressen
hvis man hadde sett på denne alene. Den ble feilaktig fordi den stod i kombinasjon
med et bilde. Mamma ringte om vannkoppene, eller?
Saken handlet om en tre år gammel jente som måtte legges på isolat på grunn av skarlagensfeber
og kraftige vannkopper.
Dagbladet viste et bilde av jentas tunge, som hadde
store blemmer over hele seg, og skrev i ingressen: «Da mamma (…) så symptomene
på tunga, ringte hun legevakta umiddelbart».
Problemet for Dagbladet var at tungen ikke så ut som på
bildet da moren ringte legevakten. På det tidspunktet hadde ikke vannkoppene og
blemmene slått ut. Moren ringte fordi tungen var rød, og hun mistenkte
skarlagensfeber.
I artikkelen kritiserte hun legevakten fordi de ikke ville
ta jenta inn til undersøkelse, og det var i utgangspunktet en legitim kritikk å
publisere, konkluderte PFU. Men Dagbladets presentasjon forledet leserne til å
tro at treåringen hadde svært kraftige symptomer da legevakten avviste
familien.
Det var altså hvordan ingressen måtte forstås i lys av
bildet at publikum fikk feilaktig informasjon. Det ble fellelse på Vær varsom-plakatens 4.4.
Skjult torpedooppdrag
Også DN ble felt på VVP 4.4 i forrige uke, og også her gjaldt det en
presentasjon der flere elementer til sammen ble feil. DNs tittel var kanskje
diskutabel i seg selv, men det var hvordan den ble forstått sammen med bilde,
stikktittel og ingress som førte til fellelse i PFU.
Saken gjaldt tre politimenn som for ti år siden var på et
sivilkledd oppdrag. «Det skjulte torpedooppdraget», skrev DN på forsiden, over
et bilde av de tre mennene.
På forsiden var det også en stikktittel som fortalte at
politiet mangler oversikt over ansattes bijobber, og en ingress som sa:
«Tre sivilkledde politimenn ble med da en straffedømt
forretningsmann og ‘torpedomegleren’ hans skulle løse en pengekrangel.»
Vanlig politiarbeid
For leserne fremstod det som at politimennene hadde vært på et hemmelig oppdrag
med kriminelle, på siden av jobben i politiet.
Det stod i kontrast til det Oslo politidistrikt uttalte i
brødteksten, nemlig at de var på oppdrag for politiet. De utførte helt vanlig
politiarbeid og skulle avverge en trusselsituasjon, oppdraget var loggført og
godt synlig for politiets ledelse, argumenterte klagerne.
Da DN koblet stikktittelen og tittelen, over et bilde av
politimennene, ga det et inntrykk som manglet dekning i saken.
«Koblingen mellom bijobber og et skjult torpedooppdrag er
utfordrende fordi det fremstår for leserne som om de avbildede politifolkene
gjorde en bijobb for kriminelle på bildet», uttalte PFU.
PFU konkluderte med at DN villedet leserne sine, og det ble
fellelse på VVP 4.4.
Hvordan leserne forstår det
Lærdommen av PFUs behandling er at titler og ingresser må leses i konteksten de
står i. Hvordan tolker og forstår publikum saken når man tar hele
presentasjonen med i betraktning?
Mangler man dekning for den naturlige måten å forstå saken
på, bør man søke en mer sannferdig fremstilling – selv om tittelen isolert sett
skulle være riktig.
PFU
behandlet også disse sakene:
Bergensavisen (BA) omtalte samme sak som Dagbladet ble felt for, men hadde ikke problemet i
ingressen. Det var uansett ikke vinklingen som PFU brukte mest tid på å
diskutere i noen av de to sakene.
Det mest sentrale for PFU, gjaldt bildebruken og om den var
rammende for den omtalte treåringen. VVP 4.8 krever at mediene vurderer hvilke
konsekvenser publiseringen kan få for barnet.
Var det greit å publisere bilder av et barn med svært
kraftige vannkopper? Begge avisene publiserte bildet av tungen, i tillegg til
flere andre bilder av jenta med vannkopper over hele seg.
PFU understreket at mediene skal ta særlig hensyn til barn,
og at helseopplysninger tilhører privatlivet, men landet likevel på at
bildebruken var innenfor god presseskikk.
«I det påklagede tilfellet gjelder det bilder som hadde
dokumentasjonsverdi og som var vesentlige for saken. Det gjelder også vanlige
barnesykdommer som det ikke er knyttet stigma til å ha hatt», uttalte PFU.
Romerikes Blad gikk fri i PFU for en video som viste en kvinne som ble
anklaget for å ha kommet med rasistiske tilrop til en dame i hijab. Videoen var
sladdet og stemmen forvrengt, men klageren opplevde likevel av folk kjente
henne igjen. Hun mente også at hun ble lovet at det ikke skulle publiseres noen
video.
Avisen kunne klargjort premissene for bruk av video
tydeligere, og beveget seg i grenseland når det gjaldt identifiseringsgrad.
Under noe tvil gikk avisen fri i PFU.
Firda hadde publisert en video av en ung mann som ble utsatt for det som så ut
som grov vold.
«Den publiserte videoen viste klagar i ein svært krevjande
og audmjukande situasjon, som Firda burde ha skjøna kunne ramme hardt. Slik
utvalet ser det, skulle Firda difor vist større omsyn til klagar», uttalte PFU,
og felte avisen på VVP 4.6, om å ta hensyn til ofre.
Drammens Tidende (DT) gikk fri i en sak som handlet om et utested som hadde
fått suspendert serveringsbevillingen etter påstander om lovbrudd.
Den tidligere eieren av utestedet klaget til PFU fordi han mente
det var urimelig å koble ham til saken når han ikke lenger eier stedet.
PFU var ikke enig. Det var greit å fortelle at mannen
fremdeles stod oppført som eier i offentlige registre, konkluderte utvalget.
Bergens Tidende (BT) gikk fri i en klage fra Anestesiavdelingen ved
Haukeland universitetssykehus.
BT hadde publisert en artikkel om innstramming i
epiduralrutiner for kvinner som føder om natten. Ifølge avisen kunne kvinner
måtte vente opptil tre timer på smertelindring som følge av de nye rutinene.
BT publiserte artikkelen uten kommentar fra dem som hadde
ansvar for rutinene, men ble ikke felt i PFU, fordi redaksjonen gjorde flere
forsøk på å få kommentar, og hadde tilstrekkelig dokumentasjon for det
publiserte.
Åndalsnes Avis ble felt for å ha misbrukt publiseringsmakten gjennom såkalt polemisk
replikk. Polemisk replikk betyr at avisen har motsagt et meningsinnlegg
samtidig som innlegget publiseres. Det er brudd på VVP 4.15.
«Slik utvalget ser det, er redaktørens lederartikkel
polemisk fordi han imøtegår klagers poeng og forsøker å undergrave
meningsinnholdet i hennes innlegg», uttalte PFU.
I samme PFU-møte ble Åndalsnes Avis også felt for polemisk
replikk i annen sak, som i tillegg handlet om samtidig imøtegåelse og VVP 4.14.
Adresseavisen omtalte vold og trusler mot barn på fotballbanen og beskrev flere
konkrete hendelser som skal ha skjedd i et konkret område. Avisen var ikke i
kontakt med familiene det gjaldt før publisering, og det reagerte PFU på.
Guttene var ikke navngitt i artikkelen, men de kunne kjenne
seg selv igjen ut ifra beskrivelsene som avisen publiserte. PFU forstod at det
var en belastning, fordi de fryktet represalier for «snitsjing», det vil si å
ha angitt de angivelige voldsutøverne.
Uten å ha vært i kontakt med familiene for å høre hvordan de
stilte seg til saken, kunne ikke avisen beskrive hendelsene med et slikt
detaljnivå, konkluderte PFU, som felte på VVP 4.8, om å ta hensyn til barn.
Fremover publiserte valgkvelden i 2023 en nyhetsartikkel der ordføreren
hevdet at Evenes Tverrpolitiske Liste hadde drevet med usannheter og
personangrep i valgkampen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at redaksjonen
skulle gitt partiet mulighet til samtidig imøtegåelse av beskyldninger, jf. VVP
4.14.
Midsundingen publiserte en artikkel om en lokal håndballkamp, der det
blant annet het at «ein blir ikkje dommar sjølv om ein får ei fløyte å blåse
i».
PFU måtte vurdere om dommeren skulle fått samtidig
imøtegåelse, og om avisen hadde blandet fakta og kommentar på en måte som brøt
med god presseskikk.
PFU hadde forståelse for at dommeren reagerte, men lot
Midsunden gå fri.
Medier24 omtalte et varsel mot en Amedia-redaktør, et varsel som ifølge
avisen gjaldt lederstil og arbeidsmiljø.
Klubblederen i Oppland Arbeiderblad klaget inn saken fordi
han mente han burde fått samtidig imøtegåelse, og fordi artikkelen inneholdt
feil.
PFU konkluderte imidlertid med at det ikke var beskyldninger
rettet mot klager som han burde fått imøtegå. Utvalget fant heller ikke at det
var vesentlige feil i artikkelen.
PFU konkluderte med at Selbyggen begikk et tillits- og premissbrudd da en
epost som kun var ment for redaksjonen, ble videreformidlet til en ekstern
tredjepart.
Det ble fellelse på Vær varsom-plakatens 3.3, om å klargjøre
premisser i kontakten med kilder.
