Robert S. Eik
Kjøpte gummiplantasje i Thailand for sluttpakka han fikk fra Dagbladet og jobbet som stringer for sin tidligere arbeidsgiver derfra. Kom tilbake til Norge etter halvannet år, sommeren 2007, og jobbet frilans for Aftenposten og Dagens Næringsliv. Har vært i et vikariat i VG siden februar i år. Kontrakten strekker seg fram til juni 2009.
– Heretter skal jeg bare jobbe i sandaler og shorts, fleipet jeg da jeg dro til Thailand før jul for tre år siden. Men nå har jeg igjen funnet fram og tatt på meg varmere klær, for livet i Thailand ble ikke helt slik jeg hadde forestilt meg.
– Dels ble det langt mindre jobbing der nede enn planlagt, og signalene fra Dagbladet om at de ville bruke meg mye som stringer i Sør-Asia ble aldri innfridd. Det var skuffende. Riktignok betød få oppdrag mye fri, men jeg ble ganske fort lei av å gå i sandaler og ligge på stranda så mye av tida, og kona og jeg klarte ikke helt å tilpasse oss den nye livssituasjonen.
– Vi ble skilt og splittet boet. Og siden det først og fremst var hun, som kommer derfra, som skulle ta det daglige ansvaret for gummiplantasjen, ble en naturlig konsekvens av skilsmissen at hun overtok plantasjen. Mens jeg dro tilbake til Norge og beholdt det vi hadde her.
– Hvis vi ikke hadde blitt skilt, tror jeg nok fortsatt at jeg ville ha vært i Thailand. Siden det tar litt tid å opparbeide seg et nytt kontaktnett og innpass på et nytt marked, tror jeg også at jeg ville fått mer å gjøre som fotograf etter hvert. Men selv om ting ikke gikk slik jeg håpet, har jeg aldri angret på det jeg gjorde.
– Når jeg først er i Norge, skulle jeg likevel gjerne vært fast ansatt. For jeg merker at jeg, som alenefar med ansvar for ett av våre to barn, savner den tryggheten som en fast stilling gir. Men samtidig føler jeg meg heldig som har havnet i VG. Jeg er blitt veldig godt mottatt der, og opplever det som en utrolig fin arbeidsplass, både rent faglig og menneskelig. VG og min gamle arbeidsplass blir som natt og dag!
