Konserndirektør Siv Juvik Tveitnes i Schibsted News Media har ingen redaktører i sin ledergruppe. Flere redaktører mener avstanden til ledelsen blir for lang.
Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Paragon for Schibsted
Ny rapport fra Stiftelsen Tinius
Schibsted-redaktørene om ledelsen: – Blir for stor avstand
Sjefredaktørene mener de sitter for langt unna foraene der viktige avgjørelser tas.
Arne Jensen, tidligere generalsekretær i Norsk
Redaktørforening, har som frittstående konsulent intervjuet ni sjefredaktører i
Schibsted. Målet med prosjektet – og rapporten som ble sendt til medier tirsdag
kveld – er å utrede og beskrive den redaksjonelle
uavhengigheten i Schibsted-konsernet.
Rapporten er bestilt og finansiert av Stiftelsen
Tinius, som kontrollerer den største eierposten i Schibsted Media Group.
Etter ønske fra stiftelsen er alle redaktørene gjengitt anonymt
i rapporten.
I all hovedsak har redaktørene et positivt syn på sin eier:
- Schibsted er gjennomgående en god eier.
- Respekten for kjernen i den redaksjonelle uavhengigheten er
stor.
Men: Avstanden til ledelsen oppfattes av mange redaktører som
stor. Redaktørene opplever at de sitter langt unna de foraene hvor viktige
avgjørelser tas.
Uten redaktører
Schibsted News Media er organisert med en ledergruppe hvor
det ikke sitter redaktører. Så finnes det en utvidet ledergruppe, hvor
redaktørene i «de fire store» mediehusene (VG, Aftenposten, Aftonbladet og
Svenska Dagbladet) har plass.
De andre avisredaktørene har sine respektive styrer som sitt
rapporteringspunkt.
«Dette gir en slags 'glideskala' med hensyn til hvordan
redaktørene ser på sin egen grad av tilstedeværelse der hvor viktige beslutninger
tas», skriver Jensen i rapporten.
I rapporten kommer det fram at kun to av redaktørene sier
seg tilfreds med denne løsningen. De øvrige mener, i
ulik grad, at beslutningsprosessene er utfordrende.
«Styrene er fine diskusjonsforum og tar noen beslutninger,
mens de stedene hvor alle snakker for sin syke mor, der sitter ikke redaktørene»,
svarer én redaktør.
«Her er nok svaret for mitt
vedkommende nei. Enkelte beslutninger tas av styret, hvor jeg er til stede, men
de viktigste tas i ledergruppen i News Media, hvor ingen av redaktørene i
mediehusene sitter. Det er mulig å få fremført argumenter til de fora hvor
beslutningene tas, men direkte til stede er jeg jo ikke», svarer en annen.
– Dette er ikke nytt
En tredje redaktør svarer «delvis»
på spørsmålet om vedkommende er til stede på de arenaene hvor beslutninger fattes.
«Slik har det for så vidt
vært lenge. De finansielle målene settes av konsernledelsen og staben i News
Media. Jeg opplever ikke at det er stort rom for å påvirke disse, heller ikke
at det er grundige diskusjoner om hva som er strategisk riktig nivå. Men dette
er ikke nytt.»
Redaktøren legger til:
«Så lenge jeg har en
styreleder som lytter og har forståelse for våre synspunkter, går det greit.
Men personavhengige systemer er jo sårbare.»
Det pekes også på at det settes mål som påvirker de
redaksjonelle rammene i møter hvor redaktørene ikke med.
«Ikke alltid vi er med dere
beslutningene tas – for eksempel når det kommer til kutt. Det er klart at det
påvirker rammevilkårene våre.»
Enkelte peker også på at avstanden har sine fordeler:
«Det blir for stor avstand,
men samtidig har jeg også veldig mye autonomi. Avstand har og sine fordeler.
Men det er en utfordring at konsernet er så komplekst.»
Teknologiske valg
Flere redaktører peker også på at den teknologiske
utviklingen skaper utfordringer.
Redaktørene har begrenset innflytelse på
teknologiske prioriteringer. Flere er skeptiske til for mye algoritmestyring –
og det trekkes også fram hvor mye trafikkmålinger og ulike nøkkeltall (KPI-er) påvirker deres hverdag.
«Valgene våre påvirkes av
mål om abovekst, lesetid, engasjement, artikkelvisninger, etc., altså de
målene som er matet inn i de redaktørstyrte algoritmene. Vi styres ikke av
selve algoritmene, men av målene. Vi vil jo at sakene skal bli lest av flest mulig og at
de skal være så lenge som mulig inne i sakene. Det er ikke noe poeng i å si
at ‘Jeg er kjempeuavhengig, men det er ingen som leser det jeg publiserer.’ Det
å lytte til folk, betyr jo ikke at vi ikke er uavhengige.»
Potensielle trusler
Redaktørene ble også spurt om
hva de mener er de største potensielle truslene mot redaksjonell uavhengighet.
Tre punkter ble trukket fram:
- Kortsiktige eiere.
- Dårlig økonomi.
- Ytre press fra store og/eller
ressurssterke grupper som ønsker å destabilisere demokratiet og dermed også
de frie mediene.
Rapporten avsluttes med
følgende sitat fra en av Schibsted-redaktørene:
«Jeg pleier å si at vi har
mer potensiell kraft i det å snakke om journalistikken enn det vi gjør i dag.
Vi snakker gjerne om teknologi, men det som får folk i Schibsteds aviser til
å gå på jobben er at vi driver med journalistikk og de større verdiene. Når
andre kommersielle aktører griper etter halmstrå som skal gi dem et grønt
alibi, har vi de høyere verdiene å vise til hver dag. Vi behøver ikke gjøre et
stort poeng av det hver dag, men kanskje oftere enn vi gjør.»
Disse ble intervjuet
Askøyværingen og Vestnytt har samme sjefredaktør. Det gjelder også Bygdanytt og Strilen.
