Ansvarlig redaktør Hans Erik Matre informerte fredag de ansatte om Aftenpostens økonomiske situasjon og bortfallet av annonseinntekter. Ledelsen presenterte en gavepensjon på toppen av avtalefestet pensjon og sluttpakker for dem som kan tenke seg det.
Millionmulighet
Sluttpakkene er utformet slik:
* De som har vært ansatt mellom to og fem år kan søke om en sluttpakke som gir én årslønn.
* Ansatte med mellom seks og 14 års ansettelse: 1,5 årslønn
* Ansatte med mer enn 15 års ansettelse: to årslønner.
* Ansatte over 50 år, uavhengig av ansiennitet: seks måneders lønn ekstra.
Summen av grunnlønn og faste tillegg er utgangspunkt for beregningen. I Aftenpostens redaksjon er fastlønna i gjennomsnitt 511.000.
Klubbleder Gunnar Kagge sier fagforeningen er fornøyd med profilen på sluttpakkene.
Frist 15. oktober
Fristen for å søke om sluttpakke er satt til 15. oktober, og ledelsen tar sikte på å ha gjennomgått søknadene og fattet avgjørelser innen 1. november.
– Det er ingen automatikk i at de som søker får innvilget sluttpakke. Vi må se dette i forhold til de spesielle mannskapsbehovene redaksjonen vil ha. I snitt er ikke sluttpakkene veldig ulike de som er presentert tidligere i Aftenposten. Profilen er utformet i samarbeid med klubbene, sier Matre til Journalisten.
– Ikke overraskende
Han mener at innsparingstiltakene ikke bør komme overraskende på de ansatte.
– Vi så utslagene i annonsemarkedet allerede ved juletider i fjor og har kommunisert dette internt i løpet av året. Det er ikke resultatet for første halvår vi er bekymret for, men konsekvensene framover. Inntektene våre ligger betydelig under fjoråret, og utviklingen ser ut til å forsterke seg. Derfor ville det være uansvarlig å ikke handle.
Uklart antall årsverk
– Hvor mange redaksjonelle årsverk er i fare?
– Vi har en lønnsomhetsambisjon, men jeg kan ikke si noe om de personalmessige konsekvensene før lenger ut i prosessen. Da vil vi ha bedre oversikt over tiltakene. En del av tiltakene skal ha effekt i forbindelse med budsjettet for 2009, så vi vil vite mer om dette ved budsjettarbeidets deadline, sier Matre.
– Har redaksjonsklubben et poeng i at dere bruker for mye redaksjonelle ressurser på å ha et stort antall ledere?
– Vi kommer definitivt til å se på alle virksomhetsområder og måten vi er organisert på, både når det gjelder ledere og andre.
Klart det før
– Hvordan skal dere sikre den redaksjonelle kvaliteten med enda færre folk?
– Dette har vi vært gjennom før. Vi klarte å snu en mangeårig nedgang i opplaget, samtidig med en større nedbemanningsprosess enn den vi nå står foran. Vi vil fortsatt ha en redaksjonell styrke som andre vil misunne oss.
Ifølge Matre var målet for nedbemanningen i 2004 å komme ned til 274 årsverk. Resultatet ble 294. I dag har Aftenposten nær 400 redaksjonelle medarbeidere, inkludert 60 i nettredaksjonen og 10 prosjektstillinger knyttet til Aftens lokalsatsing i Oslo.
– Men det er talløvelse, for vi gjør veldig mye mer nå enn 2004. Vi har generelt drevet en nøktern ansettelsespolitikk. Våre samlede redaksjonelle muskler er i dag sterkere, men vi har samtidig en større produktportefølje. Eksempelvis lanserte vi A-magasinet i 2005, med bare to nyansettelser. Vi må ta vare på farten i lesermarkedet og i utviklingen av produktene våre, sier Matre.
Fortsetter samarbeidet
NJ-klubbleder Gunnar Kagge forteller at dagens møter med ledelsen og internt i redaksjonsklubben ikke var preget av sinne, men heller av oppgitthet og usikkerhet om prosessen videre. De fleste av klubbens 250 medlemmer var til stede.
– Dette oppleves som tungt. Det viktigste nå er at vi er enige i klubben om at vi fortsetter samarbeider med ledelsen så langt vi ser at det er ansvarlig, ut fra produktet vi skal lage og arbeidsplassene våre. Vi har mest igjen for å samarbeide om målet, som er å styrke bedriften. Dette fikk jeg mandat til fra medlemmene. Dersom jeg underveis ser at nedskjæringene vil få en klar negativ effekt for produktet og de ansatte, vil jeg be medlemmene vurdere om det er fornuftig å fortsette samarbeidet., sier Kagge.
Smartere måter
Redaksjonsklubben er opptatt av at de pågående samarbeidsprosjektene skal munne ut i smartere måter å jobbe på.
– Vi må ha færre ledere som går i møter, og mer aktivt arbeid i produksjonen av journalistikk, slår Kagge fast, og fastholder dermed sitt eget budskap fra før dagens møter.
Pilotprosjekt går
Aftenpostens pågående pilotprosjekt for desken, hvor typografer og redigerere er integrert og organisert i flere deskteam, skal ifølge Kagge løpe videre uavhengig av de varslede innsparingstiltakene. Ni typografer og ni redigerere er i dag involvert i prosjektet, forteller han.
– De lærer grunnleggende typografi og redigering. Om noen år vil vi se at samarbeidet gir større effektivitet og en merkbar økonomisk gevinst, i tillegg til at medarbeiderne får interessante og givende arbeidsoppgaver. Det er ikke mulig å forsere dette prosjektet, og det oppfatter jeg at vi og ledelsen er enige om.
