– Jeg gleder meg til den dagen jeg kan våkne uten å tenke på overgrepssaken i Alvdal. Men som journalist har det også vært veldig artig, hvis man kan bruke det ordet i en så alvorlig sak, å jobbe med denne saken. Det har bydd på en type utfordringer en lokaljournalist svært sjelden får oppleve, sier journalist Tone Hovensjø Løkken i Arbeidets Rett.
– I et så hendelsesfattig område som dette er denne saken noe helt spesielt. I løpet av mine åtte NRK-år her i Nord-Østerdalen har jeg aldri vært i nærheten av noe liknende. I en så sammensatt og faglig utfordrende sak, får du virkelig brynt deg som nyhetsjournalist, utfyller journalist Joar Elgåen ved NRKs lokalkontor for Nord-Østerdalen i Elgå.
Det lave Aukrustsenteret kryper sammen mot kulden, der det gjemmer seg bak høye snøskavler i Alvdal sentrum. Dørene er låst og museet stengt for sesongen, og på veien utenfor sparker en alvdøling seg fram på sin sparkstøtting. Den lille kommunen med blott 2500 innbyggere synes å ha gått i vinterdvale, mens den venter på vår, løvsprett og innrykk av turister som vil feire Alvdals store sønn, Kjell Aukrust.
Idyllen sprekker
Men det siste året er idyllen blitt overskygget av en av de mest alvorlige overgrepssakene det moderne Norge har opplevd. I en liten grend i nordre del av kommunen har fem voksne gjennom flere år forgrepet seg seksuelt på fire barn. Saken har sjokkert Norge, fortrengt Aukrust og plassert Alvdal i et helt annet fokus enn bygda ønsker.
«Alvdal-saken» er blitt et begrep, og etter at nyheten om overgrepene ble kjent har et lite pressekorps vokst til et veldig stort, etter hvert som saken har utviklet seg fram mot rettssaken i vinter. Ifølge mange som den mest spesielle overgrepssaken noensinne.
– Ja, denne saken er ganske eksepsjonell. Det er jo første gang man har fått bevis på bordet, i form av bilder, filmer og videoer. Man har sett djevelskapen slik den er, sier Aftenpostens Inge D. Hansen.
t/r Elverum
Mens Hansen er veteran når det gjelder store rettssaker, har overgrepssaken i Alvdal vært Tonje Hovensjø Løkkens debut på dette området.
Som journalist ved Tynset-kontoret til tredagersavisa Arbeidets Rett har hun hatt hovedansvaret for avisas dekning av Alvdal. En oppgave som fikk et helt annet innhold da overgrepssaken ble avdekket. Og som i vinter kulminerte med en uke i Elverum da rettssaken startet, og pendling de 20 milene mellom hjemmet i Tynset og Elverum, de dagene hendelsene i tingsretten måtte tilsi det. Og det gjorde de ofte.
– Ja, det er blitt mye Elverum denne vinteren. Men sammen med min kollega Guri Jortveit har jeg også dekket overgrepssaken her fra Tynset, med fokus på kommunen, barnevernet og tilsynssvikten. Samt en rekke sidesaker om tidligere incestofre og annet relatert til den alvorlige overgrepssaken, forteller Hovensjø Løkken.
Falkberget passer på
Det er 25 km mellom Alvdal og Tynset sentrum, hvor Hovensjø Løkken, avdelingsleder Guri Jortveit og to andre journalistkolleger holder hus. Skrått ut vinduet til venstre kan de skimte kommunehuset, og bare et steinkast unna, på den andre siden av gata, bor Arbeidets Retts hardeste konkurrent, Østlendingen.
Til avisas sentralredaksjon i Røros er det ytterligere fem mil, og der blir konstituert redaktør Arne Ingar Bækken overvåket av Johan Falkberget som portretthenger på veggen i redaktørkontoret.
– Han burde kanskje vært det, men Falkberget var nok aldri redaktør av Arbeidets Rett, kommenterer Bækken, som likevel føler det naturlig at byens store sønn har fått plass på kontoret.
Største og mest krevende
Uten å nøle fastslår Bækken at overgrepssaken i Alvdal er en av de absolutt største og mest krevende sakene avisa noensinne har måttet forholde seg til. Noe som også har avspeilt seg i den lille avisas ressursbruk de siste månedene.
Foruten reporterne Tonje Hovensjø Løkken og Guri Jortveit, knyttet også Arbeidets Rett til seg Glåmdalens redaktør Rolf Nordberg under selve rettssaken. Og fra rettssalen i Elverum leverte Nordberg daglige kommentarer til avisa på Røros, 25 mil unna.
– For en liten avis som vår har dekningen lagt beslag på store ressurser. Og siden vi best mulig har prøvd å unngå at den øvrige dekningen skal bli lidende av vår store satsing på overgrepssaken, er det også blitt en veldig kostbar affære. Det kan tvinge sparekniven fram, konstaterer Bækken bekymret.
Redaktøren er likevel ikke i tvil om at det har vært en like riktig som viktig prioritering.
– Det har vært en veldig vanskelig sak, som har stilt store krav til både planlegging og etiske vurderinger. Som lokalavis tett på kildene har vi vært i en enda mer utsatt situasjon enn andre medier, med tanke på hva vi kan og ikke kan skrive. Og ikke minst spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til identifisering, bildebruk og detaljnivå. Spørsmålene har vært mange og avgjørelsene vanskelige, men skal jeg se tilbake på det vi har gjort, så syns jeg vi har lyktes godt i vår dekning, sier Bækken.
Etiske vurderinger
Selv om overgrepssaken i Alvdal har preget hverdagen i Arbeidets Rett, har avisa nesten ikke hatt saken på forsida.
Bækken forklarer at det dels skyldes at de manglet nyhetssaker som passet naturlig inn på førstesida, men vel så mye et bevisst ønske om ikke å eksponere bygdas unge lesere for voldsomme oppslag på forsiden.
– Oppslag som kan passere i andre medier lenger unna, passer ikke alltid i en lokalavis som lever tett på sine lesere. Det er heller ikke helt riktig at alle her vet hvem de dømte er, og før og under rettssaken har vi derfor vært veldig tilbakeholdne med bildebruk og annet som kan bidra til å identifisere dem. Vi drøftet denne problemstillingen grundig i forkant, og det har vært til stor hjelp under selve rettssaken. Vi har hatt klare kjøreregler som vi har kunne følge, sier Bækken.
Holder igjen
Tilbake i Tynset nikker Guri Jortveit og Tonje Hovensjø Løkken bekreftende til Bækkens utsagn. Men presiserer samtidig at selv med klare kjøreregler må de stadig forholde seg til spørsmålet hva de kan og bør skrive og hvordan de skal presentere det.
– Det kan ofte være krevende å holde igjen, ikke minst fordi vi så ofte har visst så mye mer enn vi har følt at vi har kunnet sette på trykk, enes Jortveit og Hovensjø Løkken om.
Arbeidets Rett-medarbeiderne trekker fram et eksempel hvor det ble diskusjon om hvorvidt de kanskje likevel burde fravike sin restriktive ikke-identifiseringslinje: Da en tidligere ansatt i Alvdal barnevern vitnet i retten.
– Enkelte medier brukte både navn og bilde av henne, og noen kolleger fra andre steder mente vår «tidligere barnevernansatt»-holdning ble litt håpløs, når alle i Alvdal likevel kunne klikke seg inn på nettet for å få vite hennes identitet. Vi diskuterte saken, men landet raskt på at vi sto fast på vår linje. Å bruke navn og bilde av henne kunne bidratt til å identifisere barna.
Restriktivt i NRK
Også NRK Hedmark og Oppland lagde skikkelige kjøreregler på forhånd, forteller Tom Haakenstad og Joar Elgåen.
– Alt vi gjorde var nøye planlagt, og våre sjefer fortjener mye ros for dette! For selv om mye er klart på forhånd, må mange vanskelige avgjørelser vurderes underveis. Og det blir mye lettere når problemstillingene er nøye gjennomgått på forhånd, mener Haakenstad. Han sammenfatter NRKs holdning til detaljer og identifisering i saken som «restriktiv».
– NRK pleier å være tilbakeholdne med hensyn til identifisering, og i denne saken med sin spesielle karakter var det ekstremt viktig å ikke gå for mye i detalj.
De to NRK-journalistene mener at pressen generelt har oppført seg pent i denne saken. Tonje Hovensjø Løkken sier seg enig, selv om hun reagerte på oppslag i riksmediene ved et par anledninger. Ikke minst syns hun mediene gikk for langt da de trykket opplysninger som kom fram i retten om at barna innimellom fikk for lite mat hjemme og derfor tigget mat på Statoil-stasjonen i Alvdal. Og ikke minst opplysningen om at et av barna måtte bruke bleie ved skolestart.
– Slike opplysninger er unødvendige for selve saken, og kan være fryktelig stigmatiserende for barna i lokalmiljøet.
Haakenstad stiller samtidig spørsmål ved enkelte mediers jakt på noen av vitnene utenfor rettssalen.
– Jeg vil ikke si at det var noe som direkte opprørte meg eller som jeg nødvendigvis mener var sterkt kritikkverdig, men jeg syns likevel en diskusjon rundt etikken på dette punktet kunne være på sin plass.
Lokal belastning
Under rettssaken på Elverum levde og jobbet journalistene fra lokalaviser og riksmedier tett innpå hverandre. Aftenpostens Inge D. Hansen nøler ikke med å hevde at belastningen av å være til stede på den saken var spesielt stor.
– Gjennom bevisene så du djevelskapen slik den var. Det var en ekstra stor påkjenning for alle som var til stede i retten, sier Hansen.
Tonje Hovensjø Løkken så ikke de verste videobevisene, men mener likevel at påkjenningen for henne som lokaljournalist om mulig var enda større enn for riksmediejournalistene.
– Når du er på jobb blir du proff og stålsatt. Du stiller liksom inn på en annen frekvens. Men mens journalister fra andre medier kunne få en pause fra rettssaken da de dro hjem til sitt, er det mye vanskeligere for en lokaljournalist. Jeg ble eksponert for rettssaken hele tida. Hjemme i lokalmiljøet blir du konstant påminnet om saken, og det kan være vanskelig å ikke tenke jobb.
Konkurranseforhold
Selv om Joar Elgåen også er lokaljournalist, forteller han at han slapp unna de problemene som Hovensjø Løkken beskriver.
– Det er jo så store avstander her, og kildene bor veldig spredt. Selv om jeg er lokaljournalist og Alvdal er «mitt» område, bor jeg 15 mil unna. Jeg trenger derfor ikke å forholde meg til kildene daglig, og føler heller ikke at jeg i arbeidet var nødt til å ta lokale hensyn. Jeg jobbet ikke annerledes i denne saken enn ellers.
I området Elgåen beskriver som «hendelsesfattig», trenger Arbeidets Rett vanligvis ikke å bekymre seg for konkurranse fra andre enn Østlendingen. Ifølge redaktør Bækken møtes de to avisene i Tynset, hvor de er jevnstore. Men i Alvdal-saken ble plutselig konkurransen en helt annen. Og litt skjev.
– Vi i Arbeidets Rett har knapt med ressurser og alle er vi allroundere. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å konkurrere med medier som både har store økonomiske ressurser og spesialmedarbeidere. Vi innså allerede på forhånd at det ville bli vanskelig for oss å bli nyhetsledende, og at vi som lokalavis heller burde satse på saker som kanskje ikke var så naturlige for de store. Vi valgte i ganske stor grad våre egne saker, sier Guri Jortveit. Mens Tonje Hovensjø Løkken omtaler konkurransen som interessant.
Ryddige riksmedier
– Det har vært nyttig å se hvordan andre jobber, og det har vært masse å lære, selv om mye de gjorde ikke passet oss. Men jeg er også litt betenkt over konsekvensene av at alle skal ha sin egen vinkling. Innimellom førte nyhetsjaget til at jakten på syndebukker for noen medier syntes viktigere enn selve forbrytelsen. Og det er uheldig.
De to journalistene fra Arbeidets Rett gir uttrykk for at de stort sett opplevde riksmediene som ryddige, men at de ikke alltid var like imponert over deres presisjonsnivå.
– Hvis denne saken viser hvordan de ellers er, så må jeg nok innrømme at jeg har mistet litt av tilliten til dem. Samtidig har jeg reagert på noe de har skrevet, som tyder på en litt ovenfra-ned-holdning med liten respekt for lokalmiljøet. Det er fordommer som kommer til syne, sier Hovensjø Løkken. Bare for å innrømme at også hun kom til rettssaken med noen fordommer mot de store mediene:
– På forhånd hadde jeg kanskje forventet en ulveflokk, men stort sett viste de jo seg å være hyggelige og ryddige kolleger. Spesielt forbauset ble jeg nok over VG, som jeg opplevde som den avisa som lå nærmest oss i å holde igjen litt på fakta og detaljopplysninger. Der fikk de en stjerne i boka mi!
Lokal kunnskap
Selv om kampen mellom en lokalavis og riksmedier kan synes skjev, har den lille lokalavisen i det minste en fordel når det gjelder kildetilfang og kanskje også kildekritikk.
– Spesielt i første fase av saken, da den ble etterforsket, brakte de store mediene mange feilaktige opplysninger. De spekulerte nok litt vel mye, mens det for oss som lokalavis var av avgjørende betydning at det vi skrev faktisk stemte, sier Bækken.
Guri Jortveit går hakket lenger enn Bækken ved å hevde at det noen ganger ble viktig for Arbeidets Rett å avkrefte slike spekulasjoner som de visste ikke stemte.
– Også vi fikk mange tips fra alvdøler som viste seg ikke å stemme. Da er det bra med et eget og godt kildenett, som gjør at man lettere kan vurdere substansen i de tipsene man mottar. På dette punktet tror jeg vi stilte sterkere enn riksmediene, sier Guri Jortveit.
Hun lurer også på om unøyaktighetene hun innimellom registrerte i riksmediene kan skyldes latskap, at man ikke gidder å ta den ekstra telefonen?
– Det er jo ikke så sikkert at du får ut så mye av tilfeldige vitner som du treffer på Tavernaen i Alvdal. Det kan jo være at andre alvdølinger kunne ha egnet seg bedre, eller i det minste gitt bedre nyanser til saken, sier Guri, med referanse til et innslag som NRK Dagsrevyen gjorde i Alvdal nylig.
– Jeg har likevel inntrykk av at folk flest syns den reportasjen var helt grei. Og Dagbladet-Magasinets reportasje herfra uka før har alvdølinger flest uttalt seg positiv om, kommenterer Alvdals ordfører Olov Grøtting.
Misnøye med lokalavisa
Også hun mener pressen stort sett har oppført seg pent under saken.
– Jeg har opplevd pressen som både kunnskapsrik og ryddig. Jeg sitter igjen med en følelse av at pressen ikke har ønsket å hausse opp eller dramatisere saken fordi dens alvor gjør en opphaussing unødvendig, så presseetisk har jeg ikke hatt noe å utsette på mediene.
Derimot har Grøtting og andre representanter for Alvdal kommune ved et par anledninger ytret misnøye med Arbeidets Retts dekning av saken.
For i kjølvannet av opprullingen av overgrepssaken har kommunen blitt skarpt kritisert for ikke å ha fanget opp bekymringsmeldinger, knyttet til de involverte i overgrepssaken. Fylkesmannen har rettet skarp kritikk mot kommunen, og lokalavisa har rettet et kritisk blikk på det de mener er graverende tilsynssvikt.
– Som lokalavis har vi kanskje vært det organet som har kritisert kommunen mest, og det har åpenbart skapt misnøye i kommunen, sier Bækken. Han viser blant annet til at avisa har mottatt et par kritiske leserinnlegg om avisas kommentator Rolf Nordbergs «angrep på Alvdal». Også ordføreren har uttalt seg kritisk mot disse kommentarene.
– At Alvdal kommune har fått kritikk har ikke vært annet enn å forvente. Vi har fortjent kritikken og pressen er i sin fulle rett til å fremme den. Men vi har reagert på flere av Nordbergs kommentarer, som har hatt en tone som har fungert som et angrep på alle alvdølinger. Han har manglet den lokale gefühlen som Arbeidets Rett kunne ha tjent på, sier Grøtting.
Redaktør Bækken er forundret over kritikken fra ordføreren, og framholder at en kommentator har en fri rolle i en avis. Mens Nordberg er uenig med Grøtting i at det skulle være en ulempe at en glåmdaling 20 mil unna kommenterer hendelser i Alvdal.
– Jeg har hele tida hatt god støtte av Tonje og Guri, som har brifet meg om lokale forhold. Dessuten kan det godt være at det er litt lettere for meg, som «utbygding», å se saken litt mer objektivt enn det er for alvdølinger. Endelig har jeg aldri sagt noe stygt om folk i Alvdal, bare at det er betenkelig at 15 personer derfra har fått bekymringsmeldinger uten å reagere, svarer Nordberg før han avslutter:
– Men ordføreren må selvsagt få mene det hun vil. Kommentarer skal by på refleksjon og skape engasjement. Slik sett er det jo bare flott at mine kommentarer har fått Grøtting engasjert. n
