Tross eldre menneskers betenkeligheter utvikler språket seg. Urbane yngre har tatt i bruk sch-lyden som tidligere var mest kjent fra tysk; jfr. «scheiße». Nå heter det eksempelvis «fengschl» og «schøttkaker». Eldre konservativ rigsmaalsungdom maa gierne bestige barrikaderne, det hjelper bare så lite. Med rettskrivingen som tvangstrøye er det vanskelig å gi skriftlig uttrykk for slike nyskapninger.
Avis-språket tar en annen retning i sin utvikling. Ordenes betydning endres: «…økende krise..», «…enda sterkere satsing på/av…», «Formel 1-stjerner i vilt slagsmål».
Det første eksemplet kan gi mening hvis krisa anses som en permanent tilstand. Betydningen av adjektivbøyingen «enda sterkere» er skjult. Bruken av gradsadverbet «enda» foran adjektivet antyder en plassering mellom komparativ og superlativ. Eller kan man fortsatt satse (vedde, sette sine penger) på at her blir bare bedrevet ord?
Det blir ikke enklere av at grunnstammen i verbalsubstantivet «satsing», er substantivet «sats». Som fagterm har ordet «sats» forskjellig betydning blant hjemmebrennere, komponister, hoppere, typografer og pornografer.
Og finnes det noe slikt som et kontrollert slagsmål mellom Formel 1-førerne; muligvis en slags turnering der mesteren stiller og utfordrerne bes medta boksehansker og egen susp?
Sporten har tradisjonelt vært satsingsområde for avisenes nyskapning av ord. Overskriften «Tyskerne raser mot Schumachers skatteflukt» er fra dette gebet, selv om den saklig sett også kunne vært hentet fra økonomisidene. Ordet «raser» er for øvrig et godt eksempel på at flere avdelinger etter hvert deltar i nyskapningsarbeidet. Det betyr å være rammet av et voldsomt sinne, og gir rom for både verbalt uttrykk (ukvemsord) og fysisk utagering (jfr. sosialetaten).
Det er ikke bare det tyske skattevesenet som er rammet av dette voldsomme sinnet, men tyskerne som gruppe: 82 millioner mennesker fra Østersjøkysten til Oberbayern skummer i vrede; den største rasende tyske folkebevegelse siden trettitallet. Må man være sint for å få rase ut i avisene? Nei, det ser ut til at en interessekonflikt holder: På en pressekonferanse på tv sier noen at de er uenige med noen andre. Neste dag raser de i 120-170 pkt. ½ fet.
Formel 1-overskriften betyr sannsynligvis at: blant de tyskerne som vet om det, er det en del som synes det var uetisk av Schumacher å flytte pengesekken.
«Ugjerning» er et annet ord som er blitt nedgradert. Tidligere var begrepet mer forbeholdt begivenheter av typen øksemord; nå holder det å ripe opp lakken på en bil.
«Sjokk» var en medisinsk term som betyr (tilstand av legemlig svekkelse på grunn av en) voldsom nervepåkjenning (fra fransk). Før ble ordet brukt i forbindelse med voldsomme begivenheter, jfr. granatsjokk, som stammer fra 1. verdenskrig.
Enten er folk blitt mer tandre med årene, eller så har også dette ordet endret betydning. Kaster ei idrettsjente trusa, ligger puritanerne i redaksjonen på rygg med beina høyt i sex-sjokk. Selv om hun holdt handa foran.
Norsk språk har fått kultur-sjokk, strøm-sjokk, pris-sjokk, budsjett-sjokk, Kara-sjokk, og så videre. Det viser seg at et sjokkerende stort antall norske substantiver kan pares med ordet «-sjokk».
