Her om dagen kunne jeg plutselig lese følgende om meg selv og min oppdragsgiver, Dagsavisen, i Journalisten:
«Journalisten avslørte i fjor høst at reisereporter Christine Baglo ofte får betalt sine reiser av turoperatører. Samtidig tjener Dagsavisen godt på at reiselivsbransjen annonserer på reiselivssidene».
Her reagerer jeg sterkt på betegnelsen «avslørt»? En avsløring brukes om noe som bevisst forsøkes å holdes skjult. Slik utsagnet framstår, kan det leses som:
1. At jeg har holdt noe skjult for Dagsavisen.
Feil. Jeg og andre journalister fra avisen har deltatt på pressereiser i full åpenhet og på oppdrag fra ledelsen. Dette bekreftes av avisens nyhetsredaktør i Leif Gjerstads artikkel om presseturer i høst. Betegnelsen «ofte» er også langt saftigere enn å forholde seg til at jeg har deltatt på fire presseturer i løpet av siste år. Jeg har skrevet 40-50 saker for Dags-avisen i året, pluss like mange reisespalter. Mesteparten av mine reiser betaler jeg selv. Jeg mottar heller ingen føringer fra annonseavdelingen om hva jeg skal skrive om. Dagsavisen er dessuten et av de norske mediene som har hatt størst fokus på ikke-kommersielle reisemål, geoturisme og kritisk turisme.
2. At Dagsavisen holder noe skjult for leserne.
Journalisten har heller ikke «avslørt» at Dagsavisen er med på sponsede presseturer. Avisen har for lengst innført som praksis å opplyse leserne i faktaboksen når man har vært med på en invitasjonstur. Dette opplyses det også om i Gjerstads artikkel. Men Journalisten velger tydeligvis fortsatt å henge ut Dagsavisen, som har spilt med åpne kort – i motsetning til mange andre medier som også får turen sponset uten å skrive det. Enkelte medier hevder de «betaler» for turen (hvorfor er de da med på en pressetur?), men som oftest dreier det seg da om en rabattert eller symbolsk sum i forhold til reisens egentlige kostnad. Dette er etter min mening langt mer «avslørende». Dessuten – redaktør Trygve Aas Olsen konkluderer jo i sin lederartikkel med at det neppe blir slutt på utingen med presseturer, men at mediene i det minste bør opplyse leserne om det. Som Dagsavisen jo allerede gjør!
Så hvorfor blir jeg spesielt – og Dagsavisen generelt – hengt ut under merkelappen «avslørt»? Det er en påstand det ikke finnes belegg for! Journalisten kritiserer – men avslører ikke – en praksis i avisen.
Jeg diskuterer mer enn gjerne problematikken rundt presseturer og reisejournalistikk generelt, det er det absolutt behov for. Det er bra at Journalisten tar det opp. Å være med på en pressetur er ingen ideell situasjon, og bør unngås om mulig. Men jeg mener det er mulig å lage godt stoff med grunnlag fra slike turer – og at man da bør oppgi i artikkelen at man har deltatt på en slik tur, «betalt» eller ei. Jeg har vært en av initiativtagerne til flere diskusjonsmøter i forhold til problematikken rundt presseturer/sponsing/annonsekoblinger i Foreningen norske reisejournalister, der jeg er styremedlem. Vi har også satt ned en egen komité som skal utarbeide nye etiske retningslinjer for reisejournalister, og jobber generelt med å forsøke å profesjonalisere og utvikle reisejournalistikken som sjanger, noe som ikke har vært gjort før. Dette nevner Journalisten ikke i noen av sine artikler, enda dere var til stede på møtet der komiteen ble nedsatt. Men det er klart, da blir jo ikke deres egne «avsløringer» like saftige.
Men lettvint, sleivete journalistikk og -formuleringer er dessverre ikke et syndrom som bare rammer reise- og frilansjournalister, to yrkesgrupper Aas Olsen, gjennom diverse ledere de siste månedene, tydeligvis rangerer på samme nivå som kakerlakker.
Jeg er frilanser, og lever av mitt rykte. Jeg forholder meg til mine oppdragsgiveres retningslinjer, og noen av dem aksepterer ikke stoff fra presseturer. Jeg har aldri solgt og vil aldri selge inn stoff fra en pressetur til verken dem, eller til andre, uten å opplyse om det. Det bør ingen frilansere gjøre. Men det er mer enn upresist å insinuere at jeg bevisst har holdt noe skjult, som Journalisten har «avslørt». I medier jeg jobber for, pleier man ikke å få lov til å bruke karakteristikker man ikke har dekning for. Gjør man det, må man beklage det. Dette nekter Aas Olsen. En redaktør som gjerne kritiserer andre for slapp etikk, men som også tolker de etiske retningslinjene slik det passer ham best når det gjelder å skape litt ekstra sensasjon.
