Medier resirkulerer feil i sammenligninger av lidelsene på Gaza og i Ukraina. Det hjelper ikke på at også New York Times har feilinformert om de sivile tapstallene i Ukraina, skriver Bjørn Johan Berger.
Medier resirkulerer feil i sammenligninger av lidelsene på Gaza og i Ukraina. Det hjelper ikke på at også New York Times har feilinformert om de sivile tapstallene i Ukraina, skriver Bjørn Johan Berger.

DEBATT:

En utskjelt New York Times-artikkel har ført til feilinformasjon i flere norske medier

Følgefeil og manglende kildekritikk fra en rekke aktører har skapt fortellinger om krigene på Gaza og i Ukraina som ikke har tilstrekkelig rot i virkeligheten.

Publisert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

29. november i år publiserte blant annet Aftenposten og Dagsavisen en NTB-artikkel med overskriften «Dødstallene i Gaza overgår all moderne krigføring». Her het det at ekspertene har vanskeligheter med å finne paralleller til dødsratene i Gaza i andre konflikter dette århundret.

Innholdet er basert på en artikkel i New York Times (NYT) 25. november. Avisen opplyste at drøyt 14 000 var drept på Gaza, men at Hamas ikke skiller mellom stridende og sivile. NYT tok derfor utgangspunkt i at drøyt 10.000 av de drepte var kvinner og barn, og gjorde på dette grunnlaget sammenligninger med flere andre kriger.

Hos Internet Archive finner man at NYT i den opprinnelige versjonen av artikkelen skrev følgende om krigen i Ukraina:

«More than twice as many women and children have already been reported killed in Gaza than in Ukraine after almost two years of Russian attacks, according to United Nations estimates.»

Dette er imidlertid villedende opplysninger av flere grunner.

Ubekreftede tall

For det første kommer tapstallene fra Gaza fra palestinske myndigheter og er ubekreftet. I tillegg omfatter de stridende personell, hvorav noen av dem kan ha vært under 18 år. For Ukraina har derimot FN verifisert tapstallene, og de omfatter kun sivile drepte.

For det andre har man en eldre befolkning i Ukraina enn på Gaza, hvilket naturlig bidrar til at voksne ukrainere vil utgjøre en høyere andel av de drepte.

Likevel fjernet NYT uten videre alle sivile drepte ukrainske menn fra sammenligningsgrunnlaget.

Den største feilen er imidlertid at NYT påstår at tallene fra FN er et estimat på hvor mange sivile som totalt er drept i Ukraina. Dette stemmer ikke. I en kronikk i VG 24. november i år gjennomgikk jeg nettopp dette forholdet.

I perioden 24. februar 2022 og frem til 8. oktober i år hadde FN registrert 9806 drepte i Ukraina. Et sentralt punkt er at FNs database skjuler store mørketall. Dette har FN gjentatt gang på gang, og understreker at dette hovedsakelig gjelder for områdene som Russland har erobret. Russland vil ikke samarbeide med FN og arbeider aktivt med å skjule hvor mange sivile de har drept.

Et viktig eksempel er Mariupol – en by med rundt 430.000 innbyggere da Russland angrep. Store deler av befolkningen kunne ikke rømme og opplevde forferdelige tilstander. Internasjonale Røde Kors beskrev situasjonen i den beleirede byen som «apokalyptisk». Da kampene etter drøyt to måneder ebbet ut i begynnelsen av mai 2022 var rundt 90 prosent av byen skadet og store områder lagt i grus.

I Mariupol har FN registrert «kun» 1348 drepte sivile, men har understreket at det trolig var tusenvis flere. Ukrainske myndigheter mener det reelle antallet kan ligge rundt 25 000.

Mange protesterte

En undersøkelse utført av Associated Press (AP) i desember 2022, avdekket 10.300 massegraver i byen. AP mente av flere grunner at 25.000 drepte virket realistisk, blant annet fordi det ikke er uvanlig at flere døde legges i samme grav. AP antydet sågar at det reelle tallet kan være opp mot 75.000. Ukrainas sjefsaktor uttalte i februar i år at totalt opptil 100.000 sivile kan være drept i hele Ukraina siden fullskala-angrepet i fjor.

Det var derfor mange som protesterte på NYT-artikkelen. Én av dem var ukrainske Euromaidan Press, som dagen etter forklarte hva som var feil i artikkelen: «Why you can’t compare casualties in Ukraine and Gaza». Samme dag – 26. november – gjorde NYT en vesentlig endring i sin artikkel. Nå het det at:

«More than twice as many women and children have already been reported killed in Gaza than have been confirmed killed in Ukraine, according to United Nations figures, after almost two years of Russian attacks. (The United Nations believes the true toll in Ukraine is considerably higher, however, and Ukrainian officials have estimated that more than 20,000 civilians died in the port city of Mariupol.)»

Erstattet «estimater»

I den nye versjonen hadde altså NYT erstattet «FNs estimater» med «FNs tall». Samtidig var det gjort en viktig tilføyelse i parentes, jf. opplysningen om Mariupol og at FN tror at antall drepte sivile er vesentlig høyere enn det som fremgår av deres oversikt.

Der hvor NYT har inkludert ubekreftede rapporter fra palestinske myndigheter, har altså avisen valgt å utelate ubekreftede anslag fra ukrainske myndigheter. Sammenlignet med antall drepte i Ukraina – og da særlig i Mariupol, er det vanskelig å forstå at NYT har dekning for påstanden om at sivilbefolkningen på Gaza er blitt drept i et raskere tempo.

Det er således oppsiktsvekkende at NYT hverken loggførte endringen eller korrigerte artikkelens konklusjoner i den nye versjonen. Overskriften ble heller ikke endret: «Gaza Civilians, Under Israeli Barrage, Are Being Killed at Historic Pace».

Bortsett fra at dette reiser spørsmål ved troverdigheten til NYT, har artikkelen skapt et villedende narrativ. Dette narrativet ble ukritisk resirkulert av NTB med omtrent likelydende overskrift: «Dødstallene i Gaza overgår all moderne krigføring.»

Resultatet ble en videreføring av feilinformasjon hos NRK utover dagen. På NRK Nyheter ble det opplyst at: «De sivile tapstallene på Gaza-stripen er historisk høye og overgår all moderne krigføring. Det viser en analyse gjennomført av New York Times.» 

Tilsvarende innledet NRK Urix på kvelden med å si at en analyse av New York Times viser at de sivile tapstallene på Gaza er historisk høye.

Paradoksalt nok lot NRK Urix en influenser si ganske uimotsagt at norsk og vestlig presse underspiller dramaet på Gaza, mens stortingspresident Masud Gharahkhani måtte svare på hvordan man møter folk som mister tilliten til våre demokratiske institusjoner. Det var som om det kun er politikerne som har et ansvar for å kommunisere riktig til befolkningen, samtidig som altså NRK umerkelig hadde feilinformert kort tid i forveien.

Misbrukt og misforstått

Dette er ikke første gang at FNs database over antall drepte i Ukraina har blitt misbrukt eller misforstått. 

I den nevnte VG-kronikken tok jeg utgangspunkt i at utenriksminister Espen Barth Eide fortalte Stortinget 8. november i år at «Det er flere sivile drepte i løpet av denne måneden i Gaza enn i hele Ukraina-krigen fram til nå.»

Barth Eides feilinformasjon var imidlertid hakket verre enn NTBs, for han brukte betegnelsen «hele Ukraina-krigen». Den krigen har vart i snart ti år og omfatter naturligvis enda flere drepte sivile ukrainere.

I flere kronikker har jeg redegjort for hvordan Russland gikk til krig mot Ukraina i Donbas fra 2014, og hvordan nær sagt alle norske medier i betydelig grad har underkommunisert Russlands krigføring mellom 2014 og 24. februar 2022 – trolig godt hjulpet av manglende kunnskaper og kildekritikk, følgefeil og støy fra russisk propaganda. I januar i år fastslo i realiteten Storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) at Russland hadde gått til krig mot Ukraina fra 2014.

Ifølge FN ble nesten 3500 sivile ukrainere drept frem til 24. februar 2022. I tillegg kommer 298 drepte fra nedskytingen av passasjerflyet MH17 sommeren 2014. Frem til 8. oktober i år hadde så FN registrert ytterligere 9806 sivile drepte. Til sammen gir dette rundt 13 600 drepte.

Samme dag som Barth Eide talte i Stortinget, opplyste palestinske myndigheter at 10.569 palestinere var drept – et tall som altså også inkluderte stridende personell. I sum tilsier dette at vår utenriksminister – uansett hvordan man vrir og vender på det – feilinformerte Stortinget.

I kronikken redegjør jeg for at Barth Eide ikke var den eneste som hadde fremført villedende sammenligninger mellom tapstallene på Gaza og i Ukraina. Både SVs Ingrid Fiskaa, Rødts Sofie Marhaug, Aftenposten, Redd Barna, NRK, samt flere profilerte nordmenn på sosiale medier, har på hver sin måte gjort det samme.

Villedende narrativ

Et symptom på det samme villedende narrativet så man 28. november på Dagsnytt 18. Der henviste programlederen til Russlands krigføring i Ukraina, og hvor dette ble sammenlignet med norske bedrifters holdning til Israels krigføring på Gaza: Både Kristina Bolstad Picard og NHOs Nina Melsom fikk si uimotsagt at krigen på Gaza er uten sidestykke.

Jeg har vært kritisk til både Hamas og Israel i mange år, og det er ingen grunn til å nedgradere lidelsene til sivilbefolkningen på Gaza. Andelen sivile drepte på Gaza virker svært høy, og det er drept mange i forhold til folketallet på kort tid.

Samtidig er det god grunn til å tro at det var vel så ille i Mariupol. Tar man i betraktning en del andre forhold, er det mye som tilsier at sammenligningene mellom Gaza og i de områdene av Ukraina hvor det har vært krigshandlinger, ikke har tilstrekkelig rot i virkeligheten:

  • Trolig er flere titalls tusen sivile ukrainere drept, og mange av dem ble drept på kort tid i Mariupol.
  • Rundt 70.000 ukrainske soldater kan være drept, hvorav mange av dem var mobilisert og hadde sivile liv før Russlands fullskala-angrep i fjor. Det er verdt å minne om at ifølge NYT inkluderer de totale tapstallene på Gaza også drepte Hamas-krigere.
  • Russlands væpnede styrker har begått omfattende ugjerninger mot ukrainske krigsfanger og sivilbefolkningen, herunder regulære drap, utenomrettslige henrettelser, bortføringer og tortur.
  • Rundt 10 millioner ukrainere er drevet på flukt.
  • Russland har deportert et stort antall ukrainere til Russland, og har også regelrett tatt med makt rundt 20 000 barn uten tillatelse fra foreldre eller foresatte – et forhold som Putin er etterlyst for av Den internasjonale straffedomstolen.

Det er også verdt å minne om at krigene på Gaza og i Ukraina har vidt forskjellige utgangspunkt. Russland angrep ikke Ukraina fordi Ukraina dro inn i Russland og drepte hundrevis av sivile på kloss hold og tok med seg en rekke sivile tilbake til Ukraina som gisler. Russland gikk umotivert til krig mot Ukraina fra 2014.

Utover dette vet vi at det også har skjedd omfattende forferdeligheter for sivilbefolkningen under krigen i Syria – der syriske myndigheter sågar stod bak en rekke angrep med kjemiske våpen, i Jemen og Etiopia. Så hvorfor de bastante påstandene om Gaza som noe helt unikt i moderne tid?

Viktig bakteppe

I VG-kronikken pekte jeg på Russlands informasjonskrig som et viktig bakteppe. Fra i fjor våres begynte russiske myndigheter og det øvrige russiske propagandaapparatet systematisk å «bearbeide» en ubegrunnet påstand om at Ukraina hadde solgt vestlige våpen til Hizbollah og Hamas.

Da Hamas angrep Israel 7. oktober i år begynte prorussiske aktører øyeblikkelig å fremsette villedende påstander i stort omfang som de relaterte til «Ukraina-krigen», herunder at Hamas hadde fått våpen fra Ukraina. Kort tid senere begynte prorussiske aktører å sammenligne FNs tall fra Ukraina med antall drepte på Gaza. FN-tallene ble presentert som om de er absolutte – altså som om det ikke finnes store mørketall.

Russlands motiv er trolig å sverte og svekke støtten til Ukraina, dyrke radikalisering og splittelse i Vesten og mellom Vesten og det globale sør, samt – og dette er viktig i denne sammenheng: på et falskt grunnlag ubemerket trekke ned inntrykket av hvor mange ukrainere de har drept.

Det har således tilsynelatende skjedd en «perfekt» samhandlingskjede, som er som snytt ut av propaganda-læreboken: 

Først prorussiske krefter som har påvirket på en nesten umerkelig frekvens. Så ledende norske aktører som feilinformerer på sosiale medier. Dernest dukket de samme påstandene opp i NYT og flere norske medier. Det hele ble kronet med feilinformasjon fra Stortingets talerstol. Alt dette fikk skje nær sagt uten at noen reagerte her i Norge.

I sum har dette bidratt til å skape villedende narrativer i vår offentlighet. Det er naturlig å spørre om hvorfor.

Utilstrekkelig kildekritikk

På tross av mye god journalistikk, ser årsaken ut til å være at redaksjonene tidvis har manglet kunnskapen og/eller tiden som trengs til å foreta tilstrekkelig kildekritikk. I stedet har de referert ukritisk fra hverandre. Samtidig har ingen av de nevnte aktørene beklaget at de har feilinformert. De villedende påstandene de har fremsatt har dermed fått lov til å bli stående som et tilsynelatende faktum.

Dette mønsteret ligner litt på da Storkammeret i EMD kom med sin avgjørelse i januar i år: nær sagt ingen norske medier valgte å kommentere at de etter 2014 ofte hadde feilinformert om Russlands rolle i krigen i Donbas.

Det er verdt å minne om at krigene i Ukraina og på Gaza er viktige i vår tid, og som på hver sin måte kan få store konsekvenser – også for oss i Norge. Samtidig vet vi at det finnes fremmede makter som ikke vil oss vel og som bruker store ressurser på propaganda og desinformasjon.

Erfaringene fra Russland og USA viser at falske narrativer kan være direkte farlige. Det nedlegges store ressurser i Norge på å eliminere vår sårbarhet når det gjelder datasikkerhet. Spørsmålet er om vi gjør like mye for å forsvare oss mot den litt mer abstrakte informasjonskrigen.

Powered by Labrador CMS