Forsvaret og pressen i Afghanistan
Hemmelighold er en tradisjon for spesialstyrker. Og man kan ha en viss forståelse for argumentene om deres sikkerhet og operative hemmeligheter. Men når også regulære norske styrker i utenlandsoperasjoner i stadig større grad tåkelegges, blir det et demokratisk problem. Hvordan skal den norske befolkningen kunne forholde seg til Norges innsats i Afghanistan, når informasjonen er ufullstendig og til tider direkte misvisende?
Ser en på hvilke bilder som kommer på trykk fra Afghanistan, så kan det se ut som om det norske Forsvaret arrangerer koselige jeep- safarier for anonyme nordmenn i uniform. Gjerne i solnedgang.
Sporadisk byr Forsvaret på litt action i form av storming av noen tomme hus, demonstrasjoner til ære for journalister på guidede turer.
Kanskje får vi se en flik av virkeligheten om vi er heldige, men hele bildet? Selvfølgelig ikke. Tenk etter: Har du engang sett bilde av en svett, norsk soldat i Afghanistan?
For det skal godt gjøres å overhodet finne bilder av norske soldater som er redde, slitne, lei, oppstemte, macho, ukonsentrerte, frustrerte, støvete, trøtte, våte, kalde, varme eller skitne. For ikke å snakke om sårede eller drepte. Norsk media får rett og slett ikke lov eller anledning til å formidle hele spekteret av virkeligheten som soldater som tjenestegjør i Afghanistan møter. Og spesielt ikke krigen. Til tross for at det er nettopp det vi sender hundrevis av soldater for å drive med, og bruker store summer av skattebetalernes penger på.
At Forsvaret ønsker å vise et glansbilde av det å tjenestegjøre i Afghanistan er kanskje ikke så rart. Og at Forsvaret ikke ser hvordan deres eget PR-maskineri bidrar til et manglende engasjement for de anonyme soldatemnene, er først og fremst et problem for Forsvaret selv.
Men norske redaktører blir medskyldige i desinformasjonen når de ukritisk benytter Forsvarets egne gratisbilder (Vær Varsom plakaten: 2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon). Eller aksepterer guidede «charterturer» Forsvaret arrangerer som om det var virkeligheten de blir presentert for. Forsvaret trenger selvsagt ikke gi bedre adgang til de norske styrkene nå, for Forsvaret har allerede en god flyt av sine bilder og vinklinger ute i norske media. Med akkurat de motivene som DE ønsker å presentere for det norske folk.
Ser en på hvilke reportasjer som kommer fra andre lands media om egne styrker, eller norske media som følger andre lands styrker, er forskjellen slående.
Hvis norske redaktører ser det som sin oppgave å formidle noenlunde korrekt informasjon om Norges innsats i Afghanistan, så må man slutte å være nyttige idioter for forsvarsledelsen.
