Thomas Alkärr er journalist med lang erfaring fra NRK som researcher, reporter, vaktsjef og programleder både i radio og TV.
Thomas Alkärr er journalist med lang erfaring fra NRK som researcher, reporter, vaktsjef og programleder både i radio og TV.

MORGENRUTINEN: 

– Ganske ofte tar jeg meg i å savne tiden før sosiale medier

Svarttrosts Thomas Alkärr mener tilliten til journalister henger i en svært tynn tråd.

Publisert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Thomas Alkärr er journalist i Svarttrost Produksjoner.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te? 

– Alltid te til frokost og kaffe klokken elleve. Siden jeg lider av å være svensk og samtidig har moderate tvangstanker med en smule nostalgi i bunn, er «elvakaffe» et fast punkt i livet mitt.

 Hva har du på nattbordet? 

– Alt for mange bøker, mobiltelefon, briller. Bøker fordi jeg vil lese mye og raskt, men det gjør jeg dessverre ikke. Mobiltelefon fordi den klokkeradioen jeg kjøpte til meg selv i julegave fortsatt står ubrukt på gulvet nedenfor nattbordet. Briller fordi jeg er en middelaldrende fyr med bratt nedadgående skarpsynskurve og framtiden bak meg.

Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom? 

– Jeg har blitt flinkere til å ikke stresse i gang arbeidsdagen. Første drøye timen handler om mat, barn og hund. Ofte slår jobb-bryteren på når jeg setter meg på trikken. Da sjekker jeg jobbchat, epost, NRK, VG, sosiale medier og hører på podkast. 

Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag? 

– Alt 1: «PUTIN DØD - FRED, FRIHET OG ALT SOM ER GODT ERKLÆRT I NATT». Håkon Banken har en sang om det stygge i å ønske seg en annen død, og jeg synes jo egentlig ikke noe om å gjøre det jeg heller, men jeg kan ta en for laget her. 

– Alt 2: «LEGGER NED META». Noen ganger, egentlig ganske ofte, tar jeg meg i å savne tiden før sosiale medier. 

– Alt 3: «DENNE» på db.no. Mitt inntrykk er at det er blitt vanligere å bruke enkelord-overskrifter på nettavisenes forsider. Vi bare peker kjapt på noe og sier «Se!», før vi haster videre til neste uviktige ting.

Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Jeg har har aldri jobbet som ren nyhetsjournalist, og jeg har på følelsen at jeg er ikke er blant de beste på å finne gode saker på løpende bånd. Men det beste er nok så enkelt som å snakke med mange folk, og det liker jeg. Det jeg er litt bedre på er å se gode saker fra nye sider, utvikle dem og gå dypt inn i historien når jeg først har den foran meg.

Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Selv med en sterk katalog av syltynne saker, tror jeg at den aller tynneste må være det første innslaget i det som var tenkt som en serie da jeg jobbet i Radioselskapet på P2: «Se hva jeg fant i gangen!». Jeg fant noen klagebrev i en papircontainer i Radiohuset på Marienlyst, tenkte «dette var gøy», laget en vignett hvor jeg sang firstemt med meg selv oppå utroen til Manhattan Transfers versjon av låta Four Brothers. Total jazzhands-bonanza. Vignetten var minst like lang som tiden jeg satt i studio sammen med Nina Stensrud Martin. Jeg elsker liveradio og savner det ganske mye med ujevne mellomrom, og jeg elsker å gjøre dustete ting som det der.

Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Hvis jeg hadde kunnet russisk er Vladimir Putin en kandidat, hvis han ikke plutselig dør da. Vi to kunne sitte alene på en flåte av drivved, flytende sakte nedover Volga. Flåten ble laget av en pensjonert kullgruvearbeider, tenker jeg. Vi får akkurat plass Vladimir og jeg, med hver vår fiskestang bak oss. Bladverket langs elva er lysegrønt av kveldssolen og vi har all tid i verden. Jeg lurer på om det faktisk går an å snakke med ham. Er det et hjerte et sted der inne? Men hvis han ikke har mulighet akkurat nå skal jeg sjekke om noen i USA har tvitret noe.

Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den? 

– Litt for mye empati-kapital kanskje? Jeg prøver å være hyggelig mot folk, og jeg liker både å prate og lytte. Dessuten har jeg blitt en flinkere historieforteller med årene. 

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben? 

 – Jeg var heldig og fikk lage tv-serien «Thomas og den vanskelige kunsten» sammen med herlige folk på NRK for noen år siden, og det året var fullt av fine og rare opplevelser. Før det skjedde trodde jeg for eksempel ikke at jeg noen gang skulle stå naken foran en stor gjeng med kroki-tegnere, filmet med to kameraer i 4K. Men slik ble det. Det var ikke direkte forbundet med velbehag sånn i utgangspunktet, men det ble en fin opplevelse. Jeg har noen av tegningene hjemme, og jeg blir glad hver gang jeg ser dem. 

Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Podkasten «The Witch Trials of J.K. Rowling», som tar avstamp i Harry Potter-forfatterens kommentarer og meninger om kjønn, transseksualitet og kjønnsdysfori. Jeg likte den fordi programlederen Megan Phelps-Roper (med bakgrunn fra sekten Westboro Baptist Church) går inn i en brennbar tematikk med åpenhet og en vilje til å forstå flere sider av saken. I hvert fall opplever jeg podkasten slik. 

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber? 

– Tillit og tidsbruk. Spørsmålet om tillit mellom pressen og publikum har vel alltid vært der, men jeg opplever det som om tilliten for tiden svømmer rundt som ei litta nypilla reke en drøy armlengde nedi en dunkel brønn fylt av dirrende, forstyrrende og mørkegul medie-kabaré. 

– Tidsbruken handler både om brukere og avsendere. Det er så hard konkurranse om tiden vår, og det kan være vanskelig å rettferdiggjøre dyre produksjoner uansett om det er print, radio, podkast eller tv. Jeg er sterk tilhenger av saktegående, grundig og velprodusert medieinnhold, og jeg mener at det har en verdi i seg selv å forsøke å lage ting for evigheten. 

– På Svarttrost jobber vi med ting jeg opplever som svært meningsfylte, ting som i beste fall kan bety noe for andre mennesker. Men de menneskene må velge oss.

Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene? 

– Jeg synes norske medier overlag er redelige og gode til å filtrere ut støyen. De fleste journalister vet at vi må vise tydelig at vi er til å stole på hver gang vi lager noe. Jeg har gleden av å dele kontor med Bjørn Olav Jahr, og den siste tiden har det vært naturlig å diskutere disse tingene løpende. Der har du journalistisk ryggrad. 

– Selv ville jeg likt å se litt lavere tempo i nyhetshjulet. En start er å lage noe færre saker hvor hovedbudskapet er at twitterbrukeren @bingoface123 fra Alabama har tvitret noe om den nylig avdøde statisten i den amerikanske sci-fi-serien Space Funkers som forsvant fra TV 2 Play i 2021. 

Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Sveisen til Haaland. Jeg er en enkel mann. 

Når logger du av for kvelden?

– Det kommer litt an på hva resten av familien driver med, hvor inne jeg er i saken jeg holder på med, og hvor mye fremdrift jeg vil ha i de evigvarende byggeprosjektene jeg og samboeren min liksom ikke kan hjelpe å sette i gang. Og så var det de bøkene da. 

Powered by Labrador CMS