Av uforskyldt skade er jeg blitt klok. Kunnskapene jeg har fått om hvordan trygdekontor og andre myndigheter behandler klientene sine kunne jeg godt ha klart meg uten, men dessverre må jeg forholde meg til dette enten jeg vil eller ikke. I et år har jeg vært ute av jobb. Etter år med hardt arbeidspress, dårlig lønn og små muligheter til faglig utvikling ble trygdeetaten min nye «arbeidsgiver». I tillegg til stressproblemer sliter jeg med andre plager som legene ennå ikke har funnet ut av.
Omlegging og
tilstramming
Jeg har skrevet mye om helsevesenet opp gjennom årene. Året som pasient har egentlig ikke gitt meg noen ubehagelige overraskelser.
Å bli et offer for myndighetenes nye linje overfor dem som ikke helt klarer å henge med i arbeidslivet, og omleggingen og tilstrammingen av viktige paragrafer i Folketrygdloven er verre. Dette bør oppta også andre journalister, både privat og faglig.
Arbeidslinjen
Rikspolitikerne våre, godt hjulpet av byråkratene i flere departementer, har vedtatt noe de kaller arbeidslinjen. Dette går ut på at sykmeldte, eller andre som av forskjellige årsaker ikke kan fungere i vanlig jobb, ikke har godt av passivt å motta en eller annen form for stønad. En ytelse man uansett ikke blir feit av. Nåløyet for å få rehabilitering, attføring eller uføretrygd er blitt mye trangere.
Flere faser
Før dette innvilges må de fleste gjennom et opplegg med flere faser.
Arbeidsgiveren må enten la den sykmeldte få andre og lettere oppgaver, eller settes på aktiv sykemelding. Hvis dette ikke fungerer skal aktiv sykemelding i annen bedrift prøves. Teorien bak arbeidslinjen er god, men om dette alltid fungerer særlig godt i praksis tviler jeg på.
Jeg er nok dessverre ikke den eneste som er kommet i klemme i systemet. Å bli satt til å jobbe som journalist hos konkurrenten er det vel bare rådgivende trygdelege eller trygdekontor som helt skjønner hensikten med.
Aktiv sykemelding som medisin kan nok fungere for noen, men det er lov å tenke fornuftig før resepten skrives ut. Nå tror jeg vel egentlig ikke at dette er utslag av det lokale trygdekontors manglende innsikt eller vrangvilje. Praktiseringen av regelverket kan gi slike utslag overalt.
Pussig eksempel
Et annet pussig eksempel på praktiseringen av arbeidslinjen er den 60 år gamle gravemaskinsføreren som fikk problemer med de ekte hoftene, og derfor var nødt til å få erstattet disse med nye av plast. Nå er han i gang med sertifikat for tunge kjøretøy, og skal etterpå ut i jobb som lastebilsjåfør.
Problemet er at disse tilfellene ikke er enestående. Det er bare å drive litt aktiv og oppsøkende journalistikk, så dukker det nok opp mange flere.
Når det hevdes at den virkelige arbeidsledigheten er tre ganger så stor som den offisielle, er det en god del personer som kommer i klemme i systemet. Dette er det vår plikt å gjøre noe med. Skriv om det, få i gang en debatt! Rådgivende trygdelege er allmektig. Still tøffe spørsmål om dette er riktig, og hvilke uheldige følger dette eventuelt kan ha for pasientene.
Lønnsomhets-myten
En myte vi må slå hull på er den om at det er fett å være på attføring. På grunn av tilstramming i regelverket vil de fleste oppleve en dramatisk nedgang i inntekten. Slik skaper myndighetene sosialklienter, og dette må de ha vært klar over da nyordningen ble satt i verk. Dette er det vår jobb å prøve å ruske opp i. Dessverre er det nok slik at det ikke er så mange andre enn enkelte journalister som bryr seg.
Med kollegial utfordring:
